Redigerer
Buckinghamshire
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == [[File:Neolithic Barrow Whiteleaf Hill ed.jpg|thumb|left|[[Neolittisk tid|Neolittisk]] rund[[dysse]], [[Monks Risborough|Whiteleaf Hill]]]] Navnet Buckinghamshire kommer fra [[Gammelengelsk|angelsaksisk]], og betyr «området (''scire'') ved Buccas hjem». Buccas hjem ([[Buckingham, England|Buckingham]]) ligger nord i grevskapet, og er oppkalt etter en [[angelsakserne|angelsaksisk]] jordeier. Grevskapet har hatt navnet siden 1100-tallet, men som geografisk enhet kan det spores tilbake til en underregion i kongedømmet [[Mercia]] ([[585]]–[[919]]. De tidligste bosetningene går tilbake til omkring 1500 f.Kr., som for eksempel [[Aylesbury]]. Flere steder har bevart [[brytoniske språk|brytoniske]] navn (eksempelvis [[Penn, Buckinghamshire|Penn]] og [[Wendover]]), eller en blanding av brytonisk og angelsaksisk (eksempelvis [[Brill]], [[Chetwode]], [[Brickhill]]). Det finnes spor etter en rekke [[Romerriket|romerske]] bygninger. En av britenes tidlige konger, [[Cunobelin av Britannia|Cunobelin]], hadde et slott i området; jordvollene er bevart. Hans navn er bevart i en gruppe landsbyer kjent som [[The Kimbles]]. Romerske veier krysser flere steder grevskapet. [[Watling Street]] og [[Akeman Street]] går fra øst til vest, og [[Icknield Way]] følger [[Chiltern Hills]]. Den folkegruppen som mest har satt sine spor i Buckinghamshire er angelsakserne. Dagens geografi er for det meste slik den var i angelsaksisk tid. [[Slaget ved Chearsley]] ble utkjempet i grevskapet, mellom [[Cerdic av Wessex]] og britene. Tre kjente [[helgen]]er ble født i [[Quarrendon]], og et angelsaksisk kongelig slott sto ved Brill. Da [[Domesday Book]] ble laget i [[1086]] ble det bemerket at grevskapet var svært rikt. [[Vilhelm Erobreren]] tok de fleste av godsene selv, eller delte dem ut til sin familie. Blant annet ble [[biskop]] [[Odo av Bayeux]] en av de store jordeierne i grevskapet. [[Plantagenetslekten]] fortsatte å forsyne seg av områdets rikdom da de kom til makten. Etter oppløsningen av klostrene i [[1530-årene]] oppsto en rekke nye herregårder. Omkring en tredjedel av grevskapet ble tatt av [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] personlig. Det var Henrik VIII som gjorde [[Aylesbury]] til administrasjonssenter i Buckinghamshire; dette gjorde han for å smigre [[Thomas Boleyn]] da han ville gifte seg med hans datter [[Anne Boleyn|Anne]]. Under [[den engelske borgerkrig]] ([[1642]]–[[1649]]) støttet Buckinghamshire for det meste [[parlamentaristene (engelske borgerkrig)|parlamentaristene]], men det fantes også noe støtte for [[rojalistene (engelske borgerkrig)|rojalistene]]. En av parlamentaristenes store helter, [[John Hampden]] var fra Buckinghamshire, og han hjalp blant annet til under forsvaret av Aylesbury i [[1642]].<ref>[http://www.johnhampden.org/ «Biography of John Hampden»]. ''Johnhampden.org''.</ref> Noen av landsbyene i den vestlige delen av grevskapet, som Brill og Boarstall, var konstant i krigstilstand i disse årene; de ligger omtrent halvveis mellom parlamentaristenes Aylesbury og rojalistenes [[Oxford]]. Flere mindre steder ble i praksis slettet fra kartet i løpet av borgerkrigen, men har siden blitt gjenoppbygget. Den [[industrielle revolusjon]] og [[jernbane]]n forandret store deler av landskapet. [[Wolverton]] i nord (nå en del av Milton Keynes) ble et nasjonalt senter for produksjon av jernbanevogner, mens det i sør særlig ble produsert møbler og papir. I det midtre delen var særlig blondeproduksjon viktig. [[Fil:Medmenham River Thames geograph-4090549-by-Ben-Brooksbank.jpg|thumb|Elven Themsen ved Medmenham]] Jordbruket hadde også holdt seg sterkt i Buckinghamshire, men en stor [[kolera]]epidemi og misvekst førte til at det i [[viktoriansk tid]] kom en nedgangsperiode. Mange flyttet til nærliggende byer eller emigrerte til [[USA]] eller andre land. Dette førte til lavere priser på jordeiendommer, og blant annet [[Rothschildfamilien]] bygde opp store eiendommer. På [[1900-tallet]] kom en kraftig urbanisering i den nordligste og sørligste delen av Buckinghamshire. I sør var det særlig Slough, nå i Berkshire, som vokste, og i nord kom Milton Keynes som en helt ny by i andre halvdel av århundret. Buckinghamshire har fortsatt store områder med landlige omgivelser, og regnes for å ha idyllisk landskap. Kombinert med den nokså korte avstanden til [[London]] betyr dette at mange pendlere har bosatt seg der, både i byene og på landet. Boligprisene har dermed økt, men er fortsatt betraktelig lavere enn i London.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon