Redigerer Buckinghamshire (avsnitt)

== Historie ==
[[File:Neolithic Barrow Whiteleaf Hill ed.jpg|thumb|left|[[Neolittisk tid|Neolittisk]] rund[[dysse]], [[Monks Risborough|Whiteleaf Hill]]]]
Navnet Buckinghamshire kommer fra [[Gammelengelsk|angelsaksisk]], og betyr «området (''scire'') ved Buccas hjem». Buccas hjem ([[Buckingham, England|Buckingham]]) ligger nord i grevskapet, og er oppkalt etter en [[angelsakserne|angelsaksisk]] jordeier. Grevskapet har hatt navnet siden 1100-tallet, men som geografisk enhet kan det spores tilbake til en underregion i kongedømmet [[Mercia]] ([[585]]–[[919]].

De tidligste bosetningene går tilbake til omkring 1500 f.Kr., som for eksempel [[Aylesbury]]. Flere steder har bevart [[brytoniske språk|brytoniske]] navn (eksempelvis [[Penn, Buckinghamshire|Penn]] og [[Wendover]]), eller en blanding av brytonisk og angelsaksisk (eksempelvis [[Brill]], [[Chetwode]], [[Brickhill]]). Det finnes spor etter en rekke [[Romerriket|romerske]] bygninger. En av britenes tidlige konger, [[Cunobelin av Britannia|Cunobelin]], hadde et slott i området; jordvollene er bevart. Hans navn er bevart i en gruppe landsbyer kjent som [[The Kimbles]]. Romerske veier krysser flere steder grevskapet. [[Watling Street]] og [[Akeman Street]] går fra øst til vest, og [[Icknield Way]] følger [[Chiltern Hills]].

Den folkegruppen som mest har satt sine spor i Buckinghamshire er angelsakserne. Dagens geografi er for det meste slik den var i angelsaksisk tid. [[Slaget ved Chearsley]] ble utkjempet i grevskapet, mellom [[Cerdic av Wessex]] og britene. Tre kjente [[helgen]]er ble født i [[Quarrendon]], og et angelsaksisk kongelig slott sto ved Brill. Da [[Domesday Book]] ble laget i [[1086]] ble det bemerket at grevskapet var svært rikt.

[[Vilhelm Erobreren]] tok de fleste av godsene selv, eller delte dem ut til sin familie. Blant annet ble [[biskop]] [[Odo av Bayeux]] en av de store jordeierne i grevskapet. [[Plantagenetslekten]] fortsatte å forsyne seg av områdets rikdom da de kom til makten.

Etter oppløsningen av klostrene i [[1530-årene]] oppsto en rekke nye herregårder. Omkring en tredjedel av grevskapet ble tatt av [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] personlig. Det var Henrik VIII som gjorde [[Aylesbury]] til administrasjonssenter i Buckinghamshire; dette gjorde han for å smigre [[Thomas Boleyn]] da han ville gifte seg med hans datter [[Anne Boleyn|Anne]].

Under [[den engelske borgerkrig]] ([[1642]]–[[1649]]) støttet Buckinghamshire for det meste [[parlamentaristene (engelske borgerkrig)|parlamentaristene]], men det fantes også noe støtte for [[rojalistene (engelske borgerkrig)|rojalistene]]. En av parlamentaristenes store helter, [[John Hampden]] var fra Buckinghamshire, og han hjalp blant annet til under forsvaret av Aylesbury i [[1642]].<ref>[http://www.johnhampden.org/ «Biography of John Hampden»]. ''Johnhampden.org''.</ref> Noen av landsbyene i den vestlige delen av grevskapet, som Brill og Boarstall, var konstant i krigstilstand i disse årene; de ligger omtrent halvveis mellom parlamentaristenes Aylesbury og rojalistenes [[Oxford]]. Flere mindre steder ble i praksis slettet fra kartet i løpet av borgerkrigen, men har siden blitt gjenoppbygget.

Den [[industrielle revolusjon]] og [[jernbane]]n forandret store deler av landskapet. [[Wolverton]] i nord (nå en del av Milton Keynes) ble et nasjonalt senter for produksjon av jernbanevogner, mens det i sør særlig ble produsert møbler og papir. I det midtre delen var særlig blondeproduksjon viktig.

[[Fil:Medmenham River Thames geograph-4090549-by-Ben-Brooksbank.jpg|thumb|Elven Themsen ved Medmenham]]
Jordbruket hadde også holdt seg sterkt i Buckinghamshire, men en stor [[kolera]]epidemi og misvekst førte til at det i [[viktoriansk tid]] kom en nedgangsperiode. Mange flyttet til nærliggende byer eller emigrerte til [[USA]] eller andre land. Dette førte til lavere priser på jordeiendommer, og blant annet [[Rothschildfamilien]] bygde opp store eiendommer.

På [[1900-tallet]] kom en kraftig urbanisering i den nordligste og sørligste delen av Buckinghamshire. I sør var det særlig Slough, nå i Berkshire, som vokste, og i nord kom Milton Keynes som en helt ny by i andre halvdel av århundret.

Buckinghamshire har fortsatt store områder med landlige omgivelser, og regnes for å ha idyllisk landskap. Kombinert med den nokså korte avstanden til [[London]] betyr dette at mange pendlere har bosatt seg der, både i byene og på landet. Boligprisene har dermed økt, men er fortsatt betraktelig lavere enn i London.