Redigerer Btrfs (avsnitt)

===Journalførende filsystem===
{{utdypende|Journalførende filsystem|ext3|ext4}}
Det er viktig for forståelsen å ikke bare behandle btrfs isolert, men også se på den helhetlige sammenheng som btrfs oppstod innenfor. 
[[Fil:Elivescreenshot.jpeg|thumb|Skjermbilde av [[Linuxdistribusjon]]en [[Elive]]. Elive benyttet filsystemet [[ReiserFS]].{{byline|Foto:Jimmy Robaer|10. juli 2007}}]]
Liksom forgjengerne [[ext3]] og [[ext4]], er btrfs et [[journalførende filsystem]]. Dette betyr at [[filsystem]]et lagrer endringer av [[datafil]]er i en [[journal]], før endringene blir foretatt. Ved systemkrasj og strømbrudd, er slike filsystemer lettere å gjenopprette og mindre sårbare for skader.<ref name="developerworks-1">{{citation|title = Anatomy of Linux journaling file systems|url = http://www.ibm.com/developerworks/library/l-journaling-filesystems/index.html|publisher = IBM DeveloperWorks|date = 2008-06-04|accessdate = 2009-04-13|first = M Tim|last = Jones}}</ref><ref name="ostep-1">{{citation|title=Crash Consistency: FSCK and Journaling|url=http://pages.cs.wisc.edu/~remzi/OSTEP/file-journaling.pdf|publisher = Arpaci-Dusseau Books|date = 2014-01-21|first1 = Remzi H.|last1 = Arpaci-Dusseau|first2=Andrea C.|last2 = Arpaci-Dusseau}}</ref>

[[Linuxkjernen]] inneholder flere slike journalførende filsystemer, som har hatt stor innflytelse på utviklingen av btrfs. Av disse vil vi fremheve [[XFS]], [[ReiserFS]], [[Reiser4]], [[Journaled File System]] (JFS), [[ZFS]] og [[OpenZFS]]:

* XFS er et 64-biter filsystem som ble utviklet av [[Silicon Graphics|Silicon Graphics Inc.]] (SGI) i 1993.<ref name="XFS">[http://xfs.org/docs/xfsdocs-xml-dev/XFS_User_Guide/tmp/en-US/html/ch01s02.html "''xFS: the extension of EFS - "x" for to-be-determined (but the name stuck)''"] {{Wayback|url=http://xfs.org/docs/xfsdocs-xml-dev/XFS_User_Guide/tmp/en-US/html/ch01s02.html |date=20140714224038 }}, xfs.org, XFS User Guide. A guide for XFS filesystem users and administrators. Edition 0, 2006</ref> Det var standard filsystem i [[operativsystem]]et [[IRIX]] fra versjon 5.3 i desember 1994.<ref name="XFS"/> I mai 2001 ble XFS tilføyd Linuxkjernen i form av [[patch]]er fra SGI,<ref>Russel Ingram: [http://www.tldp.org/HOWTO/archived/Linux+XFS-HOWTO/ Linux + XFS HOWTO. Linux on Steroids], tldp.org, 12. mai 2002</ref> før det ble integrert i kjernens versjon 2.6 den 18. desember 2003.{{#tag:ref|[[Gentoo]] var i 2002 den første Linuxdistribusjonen som benyttet XFS som standard;<ref>[http://www.linuxdevcenter.com/pub/a/linux/2002/10/10/intro_gentoo.html?page=2 Gentoo Linux Reloaded], O'Reilly Linux Devcenter, 2016</ref> filsystemet er også standard i [[Red Hat Enterprise Linux]] 7.0<ref name="RHEL7"/> og [[Oracle Linux]] 7.0.<ref name="Oracle Linux 7"/>|group="lower-alpha"|name="xfslinux"}}

* ReiserFS ble utviklet av den amerikanske programmereren [[Hans Reiser]] og ble innlemmet i versjon 2.4.1 av Linuxkjernen den 30. januar 2001.<ref name="diskinternals"/>{{#tag:ref|ReiserFS har vært standard i distribusjonene [[Elive]], [[FTOSX Desktop]],<ref>[https://distrowatch.com/table.php?distribution=ftosx FTOSX Desktop], DistroWatch, 1. juli 2016</ref> [[Xandros]],<ref>N. Heron: [http://www.osnews.com/story/2228 Review of Xandros Desktop 1.0], OSNews.com, 25. november 2002</ref> [[Kurumin]],<ref>[https://distrowatch.com/table.php?distribution=kurumin Kirumin Linux], DistroWatch, 1. juli 2016</ref> [[Libranet]],<ref>[https://distrowatch.com/table.php?distribution=libranet Libranet GNU/Linux], DistroWatch, 1. juli 2016</ref> [[Linspire]],<ref>[https://distrowatch.com/table.php?distribution=linspire Linspire], DistroWatch, 1. juli 2016</ref> [[GoboLinux]],<ref>[https://distrowatch.com/table.php?distribution=gobo GoboLinux], DistroWatch, 10. oktober 2016</ref> [[Slackware]]<ref>[https://distrowatch.com/table.php?distribution=slackware Slackware Linux], DistroWatch, 10. oktober 2016, </ref> og [[YOPER]].<ref>[https://distrowatch.com/table.php?distribution=yoper Yoper Linux], DistroWatch, 1. juli 2016</ref><ref name="diskinternals">[http://www.diskinternals.com/glossary/reiserfs.html ReiserFS], Data Recovery Glossary, DiskInternals, ltd., 2016</ref> ReiserFS var også standard i [[SUSE Linux Enterprise Server]] og [[SUSE Linux Enterprise Desktop]], inntil [[Novell]] den 12. oktober 2006 besluttet seg for å gå over til ext3.<ref>[http://www.liquisearch.com/what_are_reiserfs What are reiserfs?], liquisearch.com</ref>|group="lower-alpha"|name="reiserfslinux"}}

* Hans Reiser utviklet også etterfølgeren Reiser4.<ref>[https://reiser4.wiki.kernel.org/index.php/Future_Vision Future Vision - Reiser4], reiser4.wiki.kernel.org, 25. august 2016</ref> Dette er blitt sponset av forvaltningsorganet [[Defense Advanced Research Projects Agency]] (DARPA)<ref name="reiser4credits">[https://reiser4.wiki.kernel.org/index.php/Credits Credits - Reiser4 FS], reiser4.wiki.kernel.org, 18. november 2009</ref> så vel som av ApplianceWare, BigStorage, Inc., [[SUSE Linux|SuSE]] og Linspire,<ref name="reiser4credits"/> og ble en del av versjon 3.15 av Linuxkjernen den 14. august 2014.

[[Fil:Mandriva 2010.png|thumb|Skjermbilde av [[Mandriva Linux]] 2010. Denne distribusjonen benyttet filsystemet [[Journaled File System]].{{byline|Foto:Xurdus|12. november 2009}}]]
* Journaled File System (JFS) ble utviklet av [[IBM]] og lansert for operativsystemet [[AIX]] i februar 1990.<ref>[https://wiki.archlinux.org/index.php/JFS JFS], wiki.archlinux.org, 30. august 2016</ref> I september 1994 ble det også tatt i bruk i [[OS/2]] 3.0 «Warp».<ref>[https://www.elstel.org/OS2Warp/InstallUpdate.html OS/2 Warp Installation and Update Manual], IBM</ref> En rekke Linuxdistribusjoner støtter eller har støttet JFS.<ref name="jfsnet"/>{{#tag:ref|En rekke Linuxdistribusjoner støtter eller har støttet JFS,<ref name="jfsnet">[http://jfs.sourceforge.net/ JFS for Linux], jfs.sourceforge.net</ref> deriblant [[ALT Linux]], [[Arch Linux]], [[Debian]], Gentoo, [[Knoppix]], [[Mandriva Linux]], Onyx, [[Red Hat Linux]], Slackware, [[SUSE Linux]], [[Turbolinux]] og [[United Linux]],<ref name="jfsnet"/> og det var standard i den tidligere distribusjonen [[Shark Linux]].<ref name="jfsnet"/>|group="lower-alpha"|name="JFS Linux"}}

* ZFS (''Zettabyte File System'') ble utviklet av [[Sun Microsystems]] for operativsystemet [[OpenSolaris]] i 2005.<ref>[https://blogs.oracle.com/bonwick/entry/zfs_the_last_word_in ZFS: The Last Word in Filesystems], Jeff Bonwick's blog, Oracle Corporation, 31. oktober 2005</ref> Det ble i utgangspunktet lisensiert under en [[åpen kildekode]]lisens, men [[Oracle (selskap)|Oracle Corporation]] endret denne i 2010 til en [[proprietær programvare|proprietær lisens]] for operativsystemet [[Solaris (operativsystem)|Solaris]].<ref name="arstechnica">Ryan Paul: [http://arstechnica.com/information-technology/2010/06/uptake-of-native-linux-zfs-port-hampered-by-license-conflict/ Uptake of native Linux ZFS port hampered by license conflict], arstechnica.com, 6. september 2009</ref> Grunnet lisensieringsproblemer er det ikke mulig å videreutvikle ZFS for Linuxkjernen,<ref name="arstechnica"/><ref>Dustin Kirkland: [https://insights.ubuntu.com/2016/02/18/zfs-licensing-and-linux/ ZFS Licensing and Linux], ubuntu.com, 18. februar 2016</ref> selv om en rekke Linuxdistribusjoner har hatt støtte for det.<ref name="ZFSonLinux">[http://zfsonlinux.org/ ZFS On Linux], Lawrence Livermore National Laboratory</ref>{{#tag:ref|Eksempler Linuxdistribusjoner som benytter eller har benyttet ZFS er Arch Linux, Debian, [[Fedora (Linux)|Fedora]], Gentoo, [[OpenSUSE]], Red Hat Enterprise Linux, [[CentOS]] og [[Ubuntu (operativsystem)|Ubuntu]] <ref name="ZFSonLinux"/>.|group="lower-alpha"|name="ZFS Linux"}} OpenZFS oppstod som en [[fork]] av ZFS i 2010,<ref>Bryan Cantrill: [http://www.slideshare.net/bcantrill/fork-yeah-the-rise-and-development-of-illumos Fork Yeah! The rise and Development of Illumos], slideshare.net, 8. desember 2011</ref> og støttes også av Linuxkjernen. Lisensieringsproblemene med ZFS har likevel helt klart bidratt til at btrfs vokste frem som et alternativ.<ref>[https://www.reddit.com/r/linux/comments/32cu9w/zfs_vs_btrfs/ ZFS Vs. BTRFS], reddit.com, 2015</ref>

XFS,<ref name="XFSdoc">[http://xfs.org/docs/xfsdocs-xml-dev/XFS_Filesystem_Structure/tmp/en-US/html/index.html XFS Filesystem Structure. Documentation of the XFS filesystem on-disk structures. Edition 0] {{Wayback|url=http://xfs.org/docs/xfsdocs-xml-dev/XFS_Filesystem_Structure/tmp/en-US/html/index.html |date=20161012230754 }}, xfs.org</ref> ReiserFS<ref name="reiserfsdok">Florian Buchholz: [http://jcoppens.com/univ/data/pdf/fs/reiserfs.pdf The structure of the Reiser file system], jcoppens.com, 17. september 2008</ref> og JFS<ref name="JFS_Archwiki">[https://wiki.archlinux.org/index.php/JFS JFS], Archwiki, 30. august 2016</ref> er implementert som [[B+ tre|B+ trær]]. Denne [[datastruktur]]en kan betraktes som en variant av [[B-tre|B-trær]], hvor hver node bare inneholder nøkler og ikke nøkkelpar. B+ trær er vanlig innenfor filsystemer.{{#tag:ref|Av andre filsystemer som bruker B+ trær kan vi nevne [[Novell Storage Services]] (NSS)<ref>[http://support.novell.com/techcenter/qna/dnq20021005.html We are redesigning an application that currently stores...], Micro Focus, 31. oktober 2002</ref>, [[NTFS]] (brukt til indeksering),<ref>[http://www.williballenthin.com/forensics/indx/ NTFS INDX Parsing] {{Wayback|url=http://www.williballenthin.com/forensics/indx/ |date=20161014061809 }}, williballenthin.com</ref> [[ReFS]],<ref>Michael Larabel: [http://www.phoronix.com/scan.php?page=news_item&px=MTA0NDA Microsoft's ReFS File-System: Competitor To Btrfs?], phoronix, 17. januar 2012</ref> [[Be File System]] (i [[BeOS]])<ref name="Giampaolo1998"/> og i [[HAMMER]],<ref>Timm Müller: [https://wr.informatik.uni-hamburg.de/_media/teaching/sommersemester_2012/sds-12-mueller-hammer-ausarbeitung.pdf HAMMER File System], wr.informatik.uni-hamburg.de, 13. juli 2012</ref> som er filsystemet til [[DragonFly BSD]].|group="lower-alpha"|name="filsystemer"}}

Reiser4 er implementert i form av et [[B* tre]].<ref>[https://reiser4.wiki.kernel.org/index.php/V4 V4], reiser4.wiki.kernel.org, 25. august 2016</ref> Et B* tre er en variant av et B-tre, som foretar en [[belastningsfordeling (informatikk)|belastningsfordeling]] mellom nabonoder internt i treet, for å pakke dem tettere.<ref name="Comer1979_129"/>

Som vi skal se, kan B+ trær ikke brukes på btrfs, fordi det er et [[copy-on-write]] filsystem.<ref name="USENIX"/> I stedet er btrfs implementert som et B-tre.<ref name="USENIX"/> Også ZFS og avleggeren OpenZFS er copy-on-write filsystemer, men de er implementert som [[hashtabell]]er. ZFS har mange likheter med btrfs på andre områder, og kunne ha blitt en konkurrent, hvis det ikke hadde vært for lisensieringsproblemene som er knyttet til det.