Redigerer Brynjulf Ottar (avsnitt)

== Vitenskapelig forskning ==
Ved NILU fokuserte Ottar på det som ble kjent som grenseoverskridende (langtransportert) luftforurensning og mekanismene som fraktet skadelige kjemikalier tusenvis av kilometer – over hele land og kontinenter.<ref name="ottar1976">{{cite journal|last1=Ottar|first1=Brynjulf|editor1-last=Dochinger|editor1-first=Leon|editor2-last=Seliga|editor2-first=Thomas|title=Organization of long-range transport of air pollution monitoring in Europe|journal=Proceedings of the First International Symposium on Acid Precipitation and the Forest Ecosystem, May 12-15, 1975, Columbus, Ohio|date=1976|volume=6|issue=2–4|page=105|url=https://books.google.com/books?id=kDLYzk8YsHAC|publisher=USDA Forest Service|location=Upper Darby, PA|doi=10.1007/BF00182866|bibcode=1976WASP....6..219O|s2cid=97680751|quote=Large amounts of sulphuric acid can be transported over distances up to a few thousand kilometers.}}</ref>

På midten av 1900-tallet hadde katastrofer som den [[Great Smog|store London-smogen]] i 1952 fremhevet problemet med luftforurensning, men det ble fortsatt ansett som et lokalt problem: få forstod at forurensning kunne reise og gjøre skade over lange avstander, eller at et lands forurensning kunne skade et annet. Ironisk nok forårsaket kortsiktige løsninger på lokale forurensningsproblemer ofte større, langsiktige problemer: Storbritannias Clean Air Act 1956 "løste" Londons smogproblemer gjennom tiltak som høye skorsteiner, som spredte forurensningen over et større område og lengre avstander.<ref name="woodford">{{cite book|last1=Woodford|first1=Chris|author1-link=Chris Woodford (author)|title=Breathless: Why Air Pollution Matters and How it Affects You|date=2021|publisher=Icon|location=London|isbn=9781785787102|page=78|url=https://books.google.com/books?id=0lEXEAAAQBAJ}}</ref>

Norske forskere hadde observert gradvis forsuring av landets ferskvann gjennom store deler av det 20. århundre, men det var først med publiseringen av banebrytende arbeid om sur nedbør av Svante Odén på slutten av 1960-tallet at årsakene ble klare.<ref>{{cite book|last1=Laugen|first1=Torunn|editor1-last=Underdal|editor1-first=Arild|editor2-last=Hanf|editor2-first=Kenneth|title=International Environmental Agreements and Domestic Politics|date=2000|publisher=Routledge|isbn=9781315199566|chapter=5: The Reluctant Pusher: Norway and the Acid Rain Convention}}</ref> Ottar observerte at tusenvis av innsjøer i Norge var blitt forsuret og biologisk fattige på grunn av industri- og kraftverksforurensning fra land som [[Storbritannia]], [[Frankrike]], [[Tyskland]] og [[Luxembourg]].<ref>{{cite book|last1=Okidi|first1=C|title=Regional Control of Ocean Pollution:Legal and Institutional Problems and Prospects|date=1978|publisher=Springer|location=Netherlands|isbn=9789028603677|page=65|url=https://books.google.com/books?id=pTlLxCvQ2ucC|access-date=2021-12-20|quote="Brynjulf Ottar, the Director of the Norwegian Institute for Air Research, recently wrote that some thousands of lakes in the mountain areas are biologically dying due to increasing acidification from industrial fumes with origins in the industrial areas of Western Europe."}}</ref>

I 1970 ble han utnevnt til direktør for OECD-sponsede Long-Range Transboundary Air Pollution Project<ref>{{cite journal|last1=Ottar|first1=Brynjulf|title=Monitoring Long-Range Transport of Air Pollutants: The OECD Study|journal=Ambio|date=1976|volume=5|issue=6|pages=203–206|jstor=4312216|url=https://www.jstor.org/stable/4312216|access-date=30 November 2021}}</ref> og kjempet for internasjonalt samarbeid for å overvåke problemet med sur nedbør, til tross for motstand fra de berørte landene og de sterke politiske skillelinjene i [[den kalde krigen]].<ref name="poisonousskies">{{cite book|last1=Rothschild|first1=Rachel|title=Poisonous Skies: Acid Rain and the Globalization of Pollution|date=2019|publisher=University of Chicago Press|isbn=9780226634715|url=https://books.google.com/books?id=77GhDwAAQBAJ}}</ref><ref>{{cite journal|last1=Grennfelt|first1=Peringe|last2=Engleryd|first2=Anna|last3=Forsius|first3=Martin|last4=Hov|first4=Øystein|last5=Rodhe|first5=Henning|last6=Cowling|first6=Ellis|title=Acid rain and air pollution: 50 years of progress in environmental science and policy|journal=Ambio|date=2020|volume=49|issue=4|pages=849–864|doi=10.1007/s13280-019-01244-4|pmc=7028813|pmid=31542884}}</ref> Ottar bemerket at "Norge, Sverige og Finland er geografisk i en spesielt utsatt situasjon, og mottar betydelig større [forurensnings] bidrag fra andre land enn fra egne kilder".<ref name="ottar-ambio1" /> For eksempel ble Norge i 1974 anslått å ha mottatt 30 000 tonn svovelforurensning fra egne kilder, men 60 000 tonn fra Storbritannia og Irland; til sammenligning mottok Storbritannia og Irland ingen svovelforurensning fra Norge.<ref name="ottar-ambio1" /> Prosjektet konkluderte til slutt med at "Svovelforbindelser reiser lange avstander i atmosfæren, og luftkvaliteten i ethvert europeisk land er målbart påvirket av utslipp fra andre europeiske land".<ref>{{cite book|last1=OECD|title=The OECD Programme on Long-Range Transport of Air Pollutants: Measurement and Findings|date=1976|publisher=OECD|location=Paris}}</ref>

I 1977, etter prosjektets avslutning, skrev Ottar en artikkel med tittelen "International Agreement Needed to Reduce Long-Range Transport of Air Pollutants in Europe";<ref name="ottar-ambio1" /> to år senere undertegnet 51 land [[Konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning|FNs konvensjon om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning]] (LRTAP).<ref>{{cite web|title=Long-range transport of air pollutants|url=https://www.nilu.com/research/atmosphere-and-climate/long-range-transport-of-air-pollutants/|publisher=NILU-Norwegian Institute for Air Research|access-date=2021-11-30}}</ref> Til syvende og sist ble Ottars innsats imidlertid hindret av motstand fra land som Storbritannia, som forårsaket mye av forurensningen. Som Dr. Rachel Emma Rothschild bemerker i en detaljert redegjørelse for hans arbeid: "Ottar fikk muligheten til å organisere en studie av enestående omfang om sur nedbør, men hadde liten mulighet til å sette agendaen, kontrollere landene som holdt tilbake økonomiske bidrag, eller rette opp deres dårlige deltakelse... Som et resultat ble kunnskapen om transport av luftforurensning betydelig økt – selv om, som Ottar beklaget, forskningen til slutt ikke var nok til å fremme internasjonal handling mot miljøtrusselen fra sur nedbør."<ref>{{cite book|last1=Rothschild|first1=Rachel|title=Poisonous Skies: Acid Rain and the Globalization of Pollution|date=2019|publisher=University of Chicago Press|isbn=9780226634715|pages=198|url=https://books.google.com/books?id=77GhDwAAQBAJ}}</ref>

På begynnelsen av 1980-tallet ble Ottar en av de første vitenskapsmennene til å beskrive mekanismen der skadelige kjemikalier produsert på midtbreddegrader kan transporteres via atmosfæren til [[Arktis]] – et fenomen kalt global destillasjon.<ref name="stone2" /><ref name="franklin">{{cite web|last1=Franklin|first1=James|title=Long-Range Transport of Chemicals in the Environment|url=https://www.eurochlor.org/wp-content/uploads/2019/04/sd10-long_range_transport-final.pdf|website=Eurochlor|page=24|date=2006-06-17}}</ref><ref>{{cite journal|last1=Ottar|first1=Brynjulf|title=The transfer of airborne pollutants to the Arctic region|journal=Atmospheric Environment|date=1981|volume=15|issue=8|pages=1439–1445|doi=10.1016/0004-6981(81)90350-4|bibcode=1981AtmEn..15.1439O|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/0004698181903504|access-date=30 November 2021}}</ref>