Redigerer Bruderov (avsnitt)

==Motiv i folkediktning==
Kvinnerov som motiv er velkjent i folkediktning og [[folkevise]]r, og forekommer som en egen kategori blant naturmytiske sagn, hvor det er de [[underjordiske]] («huldrekallen») som forsøker å lure med seg [[budeie]]r og gjeterjenter på [[seter|setrene]]. Det utgjør også en stor gruppe innenfor [[riddervise]]ne.

En av de mest kjente middelalderballadene i Norge er visen om svenske [[Falkvor Lommansson]], basert på en historisk hendelse, der den svenske adelsmannen Folke Lagmannson i mars 1288 røvet med seg Ingrid Svantepolksdotter (omtalt som «Vendelin» i balladen). Også Ingrids mor og bestemor (som hadde vært kongsdatter) var i sin tid blitt bortført. Ingrid var forlovet med danskekongens rådgiver, David Torsteinsson, og må ha blitt «bortført» etter eget ønske, for de unge rømte sammen til [[Bergen]] der de søkte beskyttelse ved det norske [[hoff]]. Her ble de værende i mange år, for pga bruderovet hadde de lagt seg ut med svenskekongen. Tre av Folkes brødre flyktet også til Bergen, mens faren og to andre brødre ble satt i [[fengsel]].<ref>[https://www.bokselskap.no/boker/30ballader/om_falkvor «Om Falkvor Lommansson»]</ref> 

[[Velle Espeland]] mener, med referanse til den svenske folkeviseforskeren [[Bengt R. Jonsson]], at det kan ha vært rent rikspolitiske årsaker til at balladen ble laget, og at innholdet kan tyde på norsk opphav:
{{Sitat|''Det er ting som kan tyde på at dette kanskje var ei politisk [[voldtekt]] og ikkje ei romantisk bortføring slik visa fortel. Og nettopp dette har fått Bengt Jonsson ved Svenskt Visarkiv til å meine at visa er laga ved det norske hoffet i Bergen. Det var i alle fall der, i krinsen kring Falkvor, dei hadde mest å tene på å framstille bruderovet romantisk.''|[http://www.visearkivet.no/pdf_filer/gamle_viser/falkvor_lomansson.pdf «Meddelelse fra Norsk Visearkiv»] [[Velle Espeland]]: ''Falkvor Lomanssons bruderov.]}}
Den svenske folkeviseforskeren Sverker Ek har også undersøkt det historiske og folkloristiske kildegrunnlaget for bruderovsvisene. Skildringen av Elin Sverkersdotter som ble røvet bort fra [[Vreta kloster]], skal ikke bare være det eldste kjente tilfellet av bruderov på svensk område, men også ha bevirket at den «tidligaste brudrovsvisa» i Sverige ble til.<ref>Sverker Ek: ''Nordisk kultur IX'' 1931, s. 40f.</ref>

I [[katolsk]] tid kunne adelsdamer av politiske hensyn eller med tanke på arv bli satt i kloster. [[Christian IV]] var strengt [[protestant]]isk, men satte sin [[frille]] [[Kirsten Munk]]s datter [[Dorothea Elisabeth Christiansdatter|Dorothea]] i et tysk [[augustinerordenen|augustinerkloster]] for å bli kvitt jentungen som han kalte «den kasserte frøken» og ikke ville påta seg [[farskap]]et til.<ref>[https://runeberg.org/dbl/4/0310.html «Dorothea Elisabeth»]</ref> Bortrøvede kvinner forekom oftest i [[overklasse]]n. I mange strøk av landet fant [[almue]]ns ungdom sin partner gjennom [[nattefrieri]].