Redigerer Brudeferd i Hardanger (avsnitt)

== Maleriet i ettertid ==
Bildet ble fremstilt som tablå som avslutning på tre kulturelle festkvelder på [[Christiania Theater]] i 1849. Til disse fest&shy;forestillingene hadde Tidemand og Gude malt bakgrunnen på et svært lerret, og på scenen var det plassert en båt med byfolk utkledd som bønder i nasjonal&shy;drakter så likt bildet som mulig. Den sceniske framstillinga av motivet ble ledsaget av [[Andreas Munch]]s dikt «Der aander en tindrende Sommerluft varmt over Hardangerfjords Vande»<ref name="snl.no"/><ref>Andreas Munch. [http://no.wikisource.org/wiki/Brudefærden Andreas Munchs ''Brudefærden''];  ''Nye Digte'' (1850)</ref> sunget af et stort mannskor på melodien av [[Halfdan Kjerulf]].

«Brudeferd i Hardanger» har også dannet grunnlag for en ballett&shy;forestilling i to akter av [[Flemming Flindt]], basert på [[August Bournonville]]s ballett som ble oppført i København i 1852. Flindts ballett hadde premiere ved [[Den Norske Opera]] i 1982, med norsk folkemusikk arrangert av [[Egil Monn-Iversen]] og scenografi av [[Ferdinand Finne]].<ref name="snl.no"/>

[[Rasmus Breistein]]s stumfilm ''[[Brudeferden i Hardanger (film)|Brudeferden i Hardanger]]'' (1926) har navn og miljø til felles med maleriet,<ref>[http://www.filmarkivet.no/film/details.aspx?filmid=40116 ''Brudeferden i Hardanger'']; filmarkivet.no</ref> men henter sin handling fra fortellingen «Marit Skjølte» av [[Kristofer Janson]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = På optagelse i friluft : filmregissøren Rasmus Breisteins filmliv | isbn = 8290463987 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk filminstitutt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022205067 | side = 35}}</ref>

[[Jon Flatabø]]s roman, eller «romantisk fortelling», ''Brudefærden i Hardanger'' ble første gang utgitt i 1893, og senere opptrykt i 1902, 1928 og 1958.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Måge, Knut L. | utgivelsesår = 1978 | tittel = Hardanger-bibliografi | forlag = Historielaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014010308013 | side = 55}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hovet, Svein | utgivelsesår = 1967 | tittel = Dei gjekk sine eigne vegar : sermerkte menneske som skapte kulturhistorie| forlag = O. Hojems trykkeri | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052100059 | side = 41-43}}</ref><ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102524040 Digital faksimile av ''Brudefærden i Hardanger : romantisk Fortælling'']</ref>

Maleriet har blitt karikert av Theodor Kittelsen i 1887, og av [[Rolf Groven]] i 1975 som «[[Oljeferden i Hardanger]]».<ref>[https://ovaering.no/image/7243/the-oil-procession-in-hardanger Oljeferden i Hardanger]; ovaering.no </ref>

I 1974 ble maleriet gjengitt på en norsk frimerke, i serien «Maler&shy;kunst&nbsp;1».<ref>[https://dnf.as/produkt/frimerker/norske-frimerker/stemplet/19731975-stemplet/nk-729-stemplet/ NK 729]; dnf.as</ref>