Redigerer Bruce McLaren (avsnitt)

== Karriere ==
=== New Zealand ===
I 1952 deltok Bruce, som da var 14 år gammel, i sin første konkurranse, et lokalt [[bakkeløp]] hvor han kjørte en [[Austin Motor Company|Austin 7 Ulster]].<ref name="HistoryHeritage" /> To år senere deltok han i sitt første virkelige race og viste lovende takter. De neste årene fortsatte han å kjøre løp i hjemlandet, med biler som en [[Ford 10]] og en [[Austin-Healey]], og i en F2 [[Cooper Car Company|Cooper]]-Climax deltok han i [[New Zealand Grand Prix]] i 1958. Her ble også den kjente australske racerføreren [[Jack Brabham]] oppmerksom på han. Med bakgrunn i hans åpenbare potensial ble han utvalgt til «Driver in Europe»-ordningen av New Zealands internasjonale Grand Prix-organisasjon.<ref name="HistoryHeritage" /> Ordningen var laget for å gi lovende førere fra New Zealand muligheten til å konkurrere med og mot de beste i verden, og McLaren var den første mottakeren. 

=== Cooper ===
I England ble han, etter invitasjon fra Jack Brabham, innlemmet i racingteamet [[Cooper Car Company|Cooper]]. I 1958 kjørte han i [[Formel 2]] og ble påmeldt til [[Tysklands Grand Prix 1958|Tysklands Grand Prix]] på [[Nürburgring]], hvor F2- og F1-biler konkurrerte sammen. Han forbløffet motorverdenen ved å bli først av F2-førerne og nummer fem totalt, i et startfelt med verdens beste førere. I {{F1|1959}}-sesongen ble han forfremmet til Coopers [[Formel 1]]-stall, hvor han kjørte sammen med sin mentor Jack Brabham. I [[USAs Grand Prix 1959|USAs Grand Prix]] senere samme år vant McLaren sin første F1-seier, som den yngste føreren til da, 22 år og 104 dager gammel. Denne rekorden ble ikke slått før 44 år senere, da Fernando Alonso vant [[Ungarns Grand Prix 2003]] i en alder av 22 år og 26 dager. Sebastian Vettel, hadde rekorden frem til i 2016, etter han vant da han var 21 år og 72 dager da han i 2008 vant [[Italias Grand Prix 2008|sitt første løp]]. Nåværende rekordholder er [[Max Verstappen|Max Verstappen]], som vant[[Spanias Grand Prix|  ]] i 2016, da 18 år og 229 dager gammel. I sin andre VM-sesong kom McLaren på andreplass sammenlagt bak Jack Brabham, med seks pallplasseringer og seier i [[Argentinas Grand Prix 1960|Argentinas Grand Prix]]. McLaren fortsatte å kjøre for Cooper helt til 1965, men begynte også å utvikle og bygge sine egne racerbiler. Med disse kjørte han i forskjellige mesterskap for racingteamet som han grunnla i 1963.<ref name="HistoryHeritage" /> 

=== Konstruktør ===
[[Fil:McLarenBruce19690801.jpg|thumb|Bruce McLaren på [[Nürburgring]] i 1969.]]
I 1966 forlot han Cooper og startet sitt eget Formel 1-team. Den første bilen var [[McLaren M2B]] og med den oppnådde han tre VM-poeng i sin første F1-sesong. Han hentet inn landsmannen [[Chris Amon]] som andrefører, men da han i McLaren-teamets første tid bare hadde den ene F1-bilen ble Amon brukt som sjåfør i [[Can Am]]-mesterskapet. Amon gikk til Ferrari i 1967, og i 1968 fikk Bruce McLaren [[Denny Hulme]], også han fra New Zealand, til å kjøre for McLaren-teamet. Hulme hadde tidligere kjørt for [[Brabham]], hvor han også ble verdensmester i {{F1|1967}}.

Med McLaren og Hulme som førere gikk det bedre for laget i de påfølgende årene. De avsluttet 1968-sesongen på tredje (Hulme) og femte (McLaren) plass i førermesterskapet og i konstruktørmesterskapet kom de på andreplass bak [[Team Lotus|Lotus]]. I {{F1|1969}}-sesongen kom Bruce McLaren på tredjeplass i førermesterskapet. Foran {{F1|1970}}-sesongen var han en av flere VM-favoritter, ettersom den suverene verdensmesteren fra 1969, Jackie Stewart, ikke ble ansett å være like dominant i den nye [[March Engineering|March]]-bilen. Men det skulle gå annerledes.