Redigerer
Brno
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == Det eksisterte sannsynligvis bosetninger i Brno-området mellom det [[5. århundre|5.]] og [[7. århundre]], men det var først rundt 1021–1034 at den [[Přemyslidene|přemyslidiske]] hertug [[Bretislav I av Böhmen|Břetislav I]] etablerte en borg på Petrov-høyden, som ble grunnlaget for den videre utviklingen av byen. Brno nevnes for første gang som landsby i [[1091]] i Kosmas’ krønike. I [[1243]] ble Brno gitt byrettigheter av den bøhmiske kongen, [[Václav I av Böhmen|Václav I]]. Et titalls år senere grunnla kong [[Ottokar II av Böhmen|Ottokar II]] en borg i byen, som en forløper til den senere Špilberk-festningen. På [[1200-tallet]] tiltrakk byen seg flere utlendinger. Tyskere og nederlendere etablerte seg i området som utgjør dagens Náměstí Svobody, mens et jødisk kvartal oppstod nederst i det som i dag er kjent som Masaryks gate. På [[1300-tallet]] ble byen sete for de mähriske [[markgreve]]ne, og fikk rundt {{formatnum:1000}} nye bygninger og et innbyggertall på {{formatnum:11000}}, i stor grad takket være en rekke handelsprivilegier. Fra midten av 1300-tallet ble byen sentrum for [[Mähren|Mähren-regionens]] samling sammen med [[Olomouc]], hvor politiske, rettslige og finansielle spørsmål ble avgjort. Under [[husittene|husitterkrigene]] forble byen tro mot kong [[Sigismund av Det tysk-romerske rike|Sigismund]] og ble beleiret to ganger ([[1428]] og [[1430]]) uten resultat. I [[1454]] ble jødene utvist fra byen, og de var formelt ekskludert fra byen frem til [[1848]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.jewishvirtuallibrary.org/brno|tittel=Brno|besøksdato=2022-01-30|verk=www.jewishvirtuallibrary.org}}</ref> Under kong [[Georg av Podiebrad|Georg av Poděbrady]] støttet Brno motstanderen hans [[Mattias Corvinus]]. Under begge borgerkrigene på [[1400-tallet]] stagnerte byens utvikling. Fra midten av [[1500-tallet]] beveget Brno seg mot [[protestantismen]], som hadde flertall i bystyret. I et forsøk på å styrke den katolske innflytelsen i byen ble nye ordener sendt til Brno. De viktigste var [[Jesuitter|jesuittene]] og [[Kapusinerordenen|kapusinerne]]. I denne perioden holdt innbyggertallet seg stabilt. I [[1641]] ble hovedstaden i Mähren flyttet permanent fra [[Olomouc]] til Brno. Under [[tredveårskrigen]] motstod byen to svenske beleiringer ([[1643]] og [[1645]]) under sin militære leder Louis Raduit de Souches, og gav på denne måten den østerrikske keiseren muligheten til å omdisponere sine armeer og motstå de svenske angrepene. I [[1742]] forsøkte [[Preussen]] uten hell å erobre byen. Det var først i [[1805]] at byen måtte overgi seg til [[Napoleon]], etter hans seier ved [[slaget ved Austerlitz]], som fant sted et stykke utenfor byens porter. Med utviklingen av tekstil- og verksindustrien på [[1800-tallet]] ble Brno en viktig industriby. I [[1839]] ankom det første toget byen. Industriutviklingen fremskyndte også veksten av forstedene, noe som gjorde at byen mistet sin karakter som festningsby. Brno fikk gassbelysning i [[1847]] og trikk i [[1869]]. I årene [[1849]]–[[1918]] var byen hovedstad i provinsen Mähren i den østerrikske delen av [[Østerrike-Ungarn]]. I [[1919]] ble Brno den nest største byen i det nye [[Tsjekkoslovakia]], som samme år ble frigjort fra det østerrikskungarske riket. Under [[andre verdenskrig]] ble byen okkupert av [[Tysklands historie (1933-1945)|Tyskland]]. Umiddelbart etter krigens avslutning ble de fleste medlemmer av den relativt store [[Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia|tysktalende befolkning, fordrevet]] fra landet. Den såkalte [[dødsmarsjen fra Brno]] var en del av denne prosessen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.spiegel.de/spiegel/print/d-17436548.html|tittel=VERTREIBUNG: „Da tobte der Mob“ - DER SPIEGEL 39/2000|besøksdato=2016-05-29|fornavn=SPIEGEL ONLINE, Hamburg,|etternavn=Germany|verk=www.spiegel.de}}</ref> Etter krigen og under den tsjekkoslovakiske sosialismen utviklet Brno seg videre som industriby, men stagnerte teknologisk sett. Mange landsbyer i området ble utbygget med store boligblokker. Etter kommunismens fall er det blitt lagt større vekt på bevaringen og renoveringen av den historiske gamlebyen.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon