Redigerer Brigantere (avsnitt)

== Historie ==
Da [[Romerriket|romerne]] invaderte [[De britiske øyer]] i år [[43]] var brigantene den sterkeste keltiske stammen på øyene. Fra begynnelsen av var de vennligsinnede overfor romerne, og fikk status som [[klientkongedømme]], det vil si et kongedømme kontrollert av [[guvernør]]en i [[romersk Britannia]], men med en viss [[Autonomi (politikk)|autonomi]].

I år [[50]] søkte [[Caratacus]] tilflukt hos brigantenes dronning [[Cartimandua]] etter å ha lidd nederlag i [[slaget ved Caer Caradock]]. For å vise sin lojalitet mot romerne overleverte hun ham, og han ble ført til [[Roma]] i lenker. Dermed var en av de sterkeste av de keltiske krigsherrene satt ut av spill.

[[Tacitus]], i en tale lagt i munnen på den [[Kaledoniere|kaledonske]] lederen [[Calgacus]], viser til brigantene, som «under en kvinnes lederskap», nesten beseiret romerne.<ref>Tacitus: ''Agricola'' [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Tac.+Ag.+31 31]</ref>