Redigerer Brian Wilson (avsnitt)

== Virke ==

=== The Beach Boys ===
Wilson dannet The Beach Boys sammen med brødrene [[Dennis Wilson|Dennis]] og [[Carl Wilson|Carl]], fetteren Michael Love og kameraten [[Al Jardine|Alan Jardine]] sommeren 1961. Bandet utviklet en særpreget ''sound'', polert produksjon og avanserte vokalharmonier som raskt slo an.<ref name=":0" /><ref name=":6" /> Tett korsang og bruk av [[falsett]] var viktige nyskapinger introdusert av bandet. Beach Boys var ledende og stildannende i såkalte [[surfemusikk]]. Alle i bandet spilte instrumenter og sang. Bandet medvirket til å popularisere duoen [[Jan and Dean]].<ref name=":2" /><ref name=":6" /> [[Chuck Berry]] var en viktig inspirasjon.<ref name=":3" /><ref name=":6" /> Bandet ble forbundet med strand- og surfekulturen i California.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015010748043|tittel=Historien om rock. 8. Stones og likesinnede|forlag=Den norske bokklubben|utgivelsesår=1988|isbn=8252518087|utgivelsessted=Stabekk|side=}}</ref> På tidlig 1960-tall var bandet jevnbyrdige med [[The Beatles]] som verdens ledende popband.<ref name=":0" />  

Brian Wilson skrev sin første låt tidlig i 1961. Han skrev en tekst inspirert av broren Dennis' favorittsport [[surfing]], med en melodi som var løselig basert på «[[When You Wish Upon a Star]]». Låten fikk etterhvert navnet «Surfer Girl», men ble ikke spilt inn og utgitt før i 1963. Sommeren 1961 skrev han og Mike Love bandets første hit, «Surfin'». Bandet het The Pendeltones da de spilte den inn, men da singelen ble utgitt hadde plateselskapet Candix Records forandret bandets navn til The Beach Boys – mot bandmedlemmenes viten og vilje. 

«Surfin'» ble en radiohit, og Brian Wilson og Mike Love skrev oppfølgeren «Surfin' Safari». Candix Records fikk finansielle problemer, og Murry Wilson – som nå var manager for bandet – sa opp kontrakten. Al Jardine gikk lei dette rotet, og sluttet i bandet tidlig i 1962. Han ble en kort periode erstattet av [[David Marks]], men ble med i bandet igjen sommeren 1963. 

Sommeren 1962 fikk The Beach Boys kontrakt med [[Capitol Records]], og Brian Wilson skrev hitlåt etter hitlåt sammen med Mike Love. Låter som «Surfin'», «Surfin' Safari», «[[Surfin' USA (sang)|Surfin' USA]]», «Shut Down», «Little Deuce Coupe», «Be True to Your School», «In My Room», «Fun, Fun, Fun», «[[I Get Around]]», «Dance, Dance, Dance», «Help Me Rhonda» og «[[California Girls]]» etablerte bandet som et av USAs mest populære på begynnelsen av [[1960-tallet]]. Brian Wilson var bassist, vokalist, låtskriver og produsent for bandet. Samtidig begynte Brian Wilson å få problemer, og i 1964 fikk han et nervøst sammenbrudd og valgte å slutte å spille konserter. Han ville nå konsentrere seg om å skape musikk i trygge omgivelser.

=== ''Pet Sounds'' og «Good Vibrations» ===
Da Brian Wilson i 1965 hørte [[The Beatles]]' album ''[[Rubber Soul]]'', ble han imponert og inspirert.<ref name=":3" /> Han bestemte seg for å forlate den relativt lette [[popmusikk]]en The Beach Boys var blitt kjent for, til fordel for mere kompliserte arrangmenter og instrumenteringer. Som produsent hadde han blitt en tilhenger av [[Phil Spector]] og hans [[Wall of Sound]], og ville gjenskape dette lydbildet med The Beach Boys. 

Han ville skape musikalsk kunst, og startet et samarbeide med tekstforfatteren [[Tony Asher]]. Han samlet sammen Californias mest kjente [[studiomusiker]]e, kjent som [[The Wrecking Crew]], og startet innspillingene av musikken mens resten av bandet var på turné i [[Asia]]. Da bandet kom tilbake, ble vokalsporene lagt til. Mike Love var ikke helt begeistret for denne nye musikken, og forlangte at Brian Wilson skulle holde seg til den suksessfulle «formelen» de hadde skapt sammen. Denne uenigheten om musikken skulle senere bli kilde til konflikter mellom Brian Wilson og Mike Love i over 40 år framover.

Et av hovedmålene til Brian Wilson var å skape tidsriktig og samtidig tidløs musikk. The Beach Boys hadde etterhvert blitt «gammeldagse» og lite i takt med den rivende utviklingen i musikkbransjen. Han ville ta bandet over fra å være et «tenåringsfenomen» til å bli anerkjente musikere med et budskap, i likhet med blant andre The Beatles og [[Bob Dylan]]. Da ''Pet Sounds'' ble utgitt i mai 1966 ble det mottatt som et mesterverk av mange, mens en stor del av fansen ville ha tilbake surfe-poplåtene. 

''Pet Sounds'' var en viktig inspirasjon for Beatles' ''[[Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band]]'' (1967)<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907532|tittel=Beatles-antologien|forlag=Cappelen|utgivelsesår=2000|isbn=8202202574|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> og regnes som et av tidenes beste popalbum.<ref name=":1" /><ref name=":0" /><ref name=":4" /> ''Pet Sounds'' var et studioarbeid som Wilson produserte med forskjellige studiomusikere og i mindre grad trakk inn andre medlemmer av The Beach Boys.<ref name=":3" /> Pet Sounds solgte opprinnelig ikke særlig bra.<ref name=":6" /> 

Samtidig med innspillingen av albumet, hadde Brian Wilson startet innspillingen av låten «Good Vibrations». Da han innså at denne låten krevde mere arbeide, valgte han å ferdigstille ''Pet Sounds'' uten denne låten. Han arbeidet videre utover sommeren og høsten 1966, og i oktober ble den utgitt som singel. Denne gangen var publikum antageligvis mere forberedt på noe annet enn lett popmusikk, og «[[Good Vibrations]]» ble en stor hit.

=== ''Smile'' og sammenbrudd ===
{{Hoved|Smile (The Beach Boys-album)}}
Høsten 1966 var endelig The Beach Boys og Brian Wilson blitt et av verdens ledende band. Nå ønsket Brian Wilson å lage tidenes album, og samlet sammen flere av musikerne som spilte på ''Pet Sounds''. Et av problemene denne gangen var muligens at resten av The Beach Boys ville være med i den kreative prosessen, og kritiserte tekstforfatter [[Van Dyke Parks]] for å komme med uforståelige og abstrakte tekster. Samtidig var de skeptiske til musikken som Brian Wilson skrev, og det ble ytret ønsker om å «holde seg til formelen» som hadde gjort de til popstjerner tidlig på 1960-tallet. 

Etter intenst arbeide og utallige innspillings-sesjoner, begynte plateselskapet Capitol å bli utålmodige. De presset Brian Wilson for å få ham til å gjøre ferdig albumet, og han lovet å bli klar innen 15. januar 1967. Allerede før jul 1966 startet Capitol markedsføringen av albumet, men konfliktene der Van Dyke Parks og Brian Wilson sto på den ene siden og resten av The Beach Boys – og Mike Love spesielt – på den andre siden, ble bare større og vanskeligere etter som tiden gikk. Nå skulle albumet bli ferdig i løpet av våren 1967, men Van Dyke Parks gikk lei og forlot prosjektet i mars. Brian Wilson ga etter hvert også opp, og 6. mai 1967 ble det sendt ut et presseskriv der det ble opplyst om at ''Smile'' var lagt på is, og ikke ville bli utgitt. 

Sommeren 1967 startet arbeidet med det som skulle bli albumet ''[[Smiley Smile]]''. Albumet inneholdt nyinnspilte sanger og nye versjoner av biter og deler av sanger som opprinnelig var tenkt utgitt på ''Smile''. Brian Wilson er kreditert som produsent av albumet, men det ble påpekt at det hørtes mere ut som en samling av [[demo (musikk)|demoer]] enn et ferdigprodusert album. Brian Wilson forsatte denne minimalistiske produksjonsstilen på The Beach Boys' neste album, ''[[Wild Honey]]''. Dette var det siste albumet han produserte før albumet ''15 Big Ones'' i 1976. 

Fra begynnelsen av 1968 begynte Brian Wilson å trekke seg mere og mere tilbake fra musikkbransjen. Hans [[narkotika]]-inntak og hans [[bipolar lidelse|bipolare lidelse]] bidro til at han forfalt både som musiker og menneske. Tilstanden ble gradvis forverret mens han jobbet med SMiLE, og han fikk etter hvert for store vrangforestillinger om tekstene og musikken. Når han til slutt nektet å gjøre albumet ferdig, tilbragte han de nest fem årene inne på sitt eget soverom. Senere ble enkeltlåter som for eksempel «[[Surf's Up (sang)|Surf's Up]]» og «Cabinessence», som var beregnet for albumet, omarbeidet og utgitt på andre album.

=== Rehabilitering og tilbakekomst ===
Som et ledd i rehabiliteringen etter sammenbruddet, samarbeidet Wilson med dr. [[Eugene Landy]], en kontroversiell psykolog som ble uglesett av de andre Wilson-brødrene og av Mike Love. Love gikk så langt som å saksøke Landy, da han mente at psykologen kun var ute etter penger og berømmelse, og ikke var kompetent nok til å hjelpe Wilson. Landy innrømmet at han ikke hadde hverken utdannelse eller kompetanse nok til å kunne behandle Wilson, og trakk seg stille unna.

Brian Wilson fikk siden behandling tilpasset hans tilstand, og begynte å spille inn musikk igjen i 1988 da han ga ut sitt første soloalbum. Senere har han gitt ut flere album. I tillegg gir han også holdt konserter og sågar reist på lange turneer – noe han opprinnelig sluttet med allerede i 1965 på grunn av sin sinnstilstand.  

[[Fil:Brian Wilson.jpg|thumb|200px|Brian Wilson med band på [[Roskildefestivalen]] i 2005.]]