Redigerer Brian Jones (avsnitt)

== The Rolling Stones ==
Våren 1962 satte Jones inn en [[annonse]] i ''Jazz Club'' der han søkte etter musikere til å starte en R&B-gruppe med. Slik ble han kjent med [[Ian Stewart]], og de to begynte å øve sammen med forskjellige musikere. [[Mick Jagger]] og [[Keith Richards]] ble kjent med Jones på [[Ealing]] jazzklubb. Han kalte seg da «Elmo Lewis» og spilte [[slidegitar]], som den gang var noe nytt i England. Stewart så Jagger og Richards fremføre noen numre på Ealing-klubben og inviterte dem med på øvingene sine. Stewart var svært negativ til ''[[rock and roll]]'', men Jagger sa: «Jeg blir ikke med hvis ikke Keith blir med.»<ref>[[Keith Richards]]: ''Livet'' (s. 89-91), forlaget Bazar, ISBN 978-82-8087-403-0</ref> Dermed ble begge godtatt.

En kveld drakk Jagger seg full, gikk for å besøke Jones som ikke var hjemme, og gikk i stedet til sengs med Jones' kjæreste. Dette resulterte i et drama som førte til at Jones ble kastet ut av leiligheten sin. Jagger erkjente noe skyld og fant et lite hus i Beckingham der gruppens medlemmer flyttet inn. Sommeren 1962 ble de booket til sin første opptreden og spurt om gruppens navn. De stirret på hverandre og fikk øye på plateomslaget til ''Best of [[Muddy Waters]]'' som tilfeldig lå på gulvet. Første sporet heter «Rolling Stone». Dette i [[pluralis|flertall]]sform lanserte de som gruppens navn, og sparte de 6 ''[[pence]]'' det ville kostet å ringe tilbake til arrangøren. 12. juli gikk Jagger, Richards og Jones på scenen med Dick Taylor på bass og [[Mick Avory]] på trommer.<ref>Keith Richards: ''Livet'' (s. 96)</ref> 

Vinteren 1962/63 var den hardeste siden 1740.<ref>[https://www.rmets.org/metmatters/big-freeze-1963-one-coldest-winters-record Vinteren 1962/63 i Storbritannia]</ref> Jones, Jagger og Richards bodde Edith Grove nr 102 i [[Fulham]] og delte på to senger og to madrasser. De var så lutfattige at de stjal tomflaskene på fester de gikk på, for å kunne pante dem. Redningen kom da Jones lot sin skolekamerat Dick Hattrell flytte inn. Hattrell fikk bonus fra [[heimevernet]] som Jones forsynte seg av. Jagger og Richards var rystet over det de ble vitne til da Jones tok beslag i Hattrells klær og tvang ham til å stå utenfor i mange kuldegrader i bare underbuksen, etter at han hadde betalt for maten de satt og spiste. Brian bare lo av reaksjonen deres: «Jeg kommer meg ikke bort til vinduet. Jeg ler for mye.»<ref>Keith Richards: ''Livet'' (s. 99-102)</ref>

Jones var Rolling Stones' store musikalske drivkraft fra starten i 1962, men ble aldri kreditert som låtskriver. Han var sterkt influert av amerikansk [[blues]] og var i tillegg en av de første til å introdusere indisk [[sitar]], som han bidrar med i ''Paint it black'', og [[marimba]] på ''Under my thumb'', [[autoharpe]] på ''You got the silver'' og [[slagverk]] på ''Midnight Rambler'' - [[dulcimer]] og andre mer eller mindre eksotiske instrumenter i britisk rock. Han var i tillegg en habil slidegitarist. Som [[multiinstrumentalist]] bidro han til bandets spesielle lydbilde på [[1960-tallet]]. Keith Richards skriver at han og Jagger ble de som skrev sanger til gruppen, og at dette var «Brians åpne sår»: «Han mistet status, og deretter mistet han interessen.»<ref>[https://faroutmagazine.co.uk/rolling-stones-paint-it-black-story-brian-jones/ Drew Wardle: Historien bak ''Paint it black]</ref> 

Etter hvert som Jagger og Richards ble frontfigurene, ble Jones skjøvet mer og mer i bakgrunnen. Han led sterkt av [[astma]], og på grunn av store rusproblemer ble det på slutten av 1960-tallet klart at han ikke ville kunne turnere med bandet lenger. Hans bidrag i studio fra slutten av 1968 ble færre og færre. Rolling Stones' musikk var bygd rundt to gitarer, og når Jones uteble halve tiden, måtte de ty til [[overdubbing]]. På mange av platene er det Richards som spiller fire ganger.<ref>Keith Richards: ''Livet'' (s. 183)</ref>

Brian Jones ble selve [[symbol]]et på «Swinging London» på 1960-tallet med sin outrerte livsstil og rocke-''image''. I 1966 ble han samboer med den tyske modellen Anita Pallenberg, oppvokst i [[Roma]]. Hun lærte ham å gå med hatt: «Jeg besluttet å [[kidnapping|kidnappe]] Brian,» sa hun selv. «Han virket som den seksuelt mest medgjørlige [av dem].» Hun var et stil-ikon, og han begynte å gå med klærne hennes. Første gang han tok [[LSD]], ba han henne kle ham opp som sangerinnen [[Françoise Hardy]]. Det gjorde hun. Det ble trykt [[skandale]]foto av Jones kledd i nazi-[[uniform]], med Pallenberg for sine føtter. <ref>[https://www.rollingstone.com/music/music-news/why-anita-pallenberg-rolling-stones-muse-was-queen-of-the-underground-204744/ Rob Sheffield: «Anita Pallenberg,] Rolling Stones' [[muse]]»</ref>

Forholdet var voldelig. Det var skriking, blåmerker og bruddskader. I [[Marrakech]] forlot hun Jones til fordel for Keith Richards. Jones hadde dradd to [[prostituert]]e inn på hotellrommet, der han ydmyket Pallenberg foran dem ved å kaste mat på henne fra alle brettene han hadde sendt opp på rommet. Pallenberg gråt og ville først ikke dra, men kjørte likevel med Richards til [[Tanger]]. I London gikk de i dekning på Richards' hybel. Han måtte fremdeles jobbe sammen med Jones som ville ha sin samboer tilbake. «Det sies at jeg stjal henne. Men etter mitt syn reddet jeg henne. De styrte begge mot [[havari]].»<ref>Keith Richards: ''Livet'' (s. 210)</ref>
[[Fil:Brian Jones of the Rolling Stones - geograph.org.uk - 670236.jpg|thumb|right|Brian Jones' gravstøtte på Cheltenham kirkegård i 2008.]]