Redigerer Bratislava (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Web Biatec.jpg|thumb|En original [[biatec]] og etterligningen av denne på en moderne 5-[[Slovakisk koruna|koruna]]-mynt.]]
Den første kjente permanente bebyggelsen av området begynte med [[den båndkeramiske kulturen]] i det 5.&nbsp;årtusen&nbsp;f.Kr., i [[yngre steinalder]]. Rundt 200&nbsp;f.Kr. grunnla [[keltere|keltiske]] [[boiere|boierne]] den første større bosetningen, en befestet by kjent som en ''[[oppidum]]''. De etablerte også et myntverk hvor det ble produsert sølvmynter, kjent som ''[[biatec]]er''.<ref>
{{Kilde www
 |utgiver=Bratislava by 
 |url=http://www.visit.bratislava.sk/en/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700014&id=1005&p1=1569 
 |tittel=History - Celtic settlements 
 |dato=2005 
 |besøksdato=15. mai 2007 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070224024320/http://www.visit.bratislava.sk/en/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700014&id=1005&p1=1569 
 |arkivdato=2007-02-24 
}}</ref>
Området var under [[Romerriket|romersk]] innflytelse fra det [[1. århundre]] til det [[4. århundre]], og utgjorde en del av [[limes|Limes Romanus]], det romerske grenseforsvarssystemet.<ref>Kováč et al., ''Kronika Slovenska 1'', s. 73</ref> Romerne introduserte [[vinavl]] til området og startet en tradisjon innen [[vinproduksjon]], som fortsatt finnes i dag.<ref>
{{Kilde www
 |utgiver=Bratislava by 
 |url=http://www.visit.bratislava.sk/en/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700014&id=1006&p1=1570 
 |tittel=History - Bratislava and the Romans 
 |dato=2005 
 |besøksdato=15. mai 2007 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070224051907/http://www.visit.bratislava.sk/en/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700014&id=1006&p1=1570 
 |arkivdato=2007-02-24 
}}</ref>

De moderne slovakenes [[Slaverne|slaviske]] forfedre ankom mellom det 5. og 6. århundre, i [[folkevandringstiden]].<ref>Kováč et al., ''Kronika Slovenska 1'', s. 90</ref> Som et svar på et voldsomt angrep fra [[avarene]] etablerte de slaviske stammene [[Samo]]s rike (623&ndash;658), den første kjente slaviske politiske enheten. I det 9. århundre var slottene ved Bratislava og [[Devín]] viktige sentre for de slaviske statene [[Det nitranske fyrstedømme|fyrstedømmet Nitra]] og [[Stormähren]].<ref>Kováč et al., ''Kronika Slovenska 1'', s. 95</ref> De første skriftlige kildene til byen dateres tilbake til 907 og er relatert til Stormährens fall under angrepene fra ungarerne.<ref>Špiesz, ''Bratislava v stredoveku'', s. 9</ref>

[[Fil:Bratislava (Posonium) by Matthaus Merian 1638.jpg|thumbnail|Bratislava (''Pressburg'') i det 17. århundre]]

I det 10. århundre ble Bratislavaområdet (som senere kom til å bli ''Pressburg'') en del av [[Ungarn]] (kalt «[[Kongedømmet Ungarn]]» fra 1000), og et nøkkeløkonomisk og administrativt senter på kongedømmets grense.<ref name="middelalderen">
{{Kilde www
 |utgiver=Bratislava by 
 |url=http://www.visit.bratislava.sk/en/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700014&id=1008&p1=1572 
 |tittel=History - Bratislava in the Middle Ages 
 |dato=2005 
 |besøksdato=15. mai 2007 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070224024106/http://www.visit.bratislava.sk/en/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700014&id=1008&p1=1572 
 |arkivdato=2007-02-24 
}}</ref> Denne strategiske posisjonen gjorde byen til et naturlig angrepsmål for fiender, men førte også med seg økonomisk utvikling og høy politisk status. Bratislava (den gang ''Pressburg'') ble gitt sine første kjente byprivilegier i 1291 av [[Andreas III av Ungarn|Andreas III]],<ref>Špiesz, ''Bratislava v stredoveku'', s. 43</ref> og ble erklært som fri kongelig by i 1405 av kong [[Sigismund av det tysk-romerske rike|Sigismund av Luxemburg]], som også ga byen lov til å benytte sitt [[Bratislavas byvåpen|eget byvåpen]] i 1436.<ref>Špiesz, ''Bratislava v stredoveku'', s. 132</ref>

Kongedømmet Ungarn ble beseiret av [[Det osmanske riket|osmanerne]] i [[Slaget ved Mohács (1526)|slaget ved Mohács i 1526]]. Deretter beleiret og delvis ødela tyrkerne Bratislava, men mislykkes i å erobre byen.<ref>Lacika, ''Bratislava'', s. 30</ref>
Fordi osmanerne rykket frem på ungarske områder, utpekte man byen til Ungarns nye hovedstad i 1536, og den ble dermed en del av [[det habsburgske monarkiet]]. Dette markerte begynnelsen på en ny periode. Byen ble [[kroning]]sby og sete for konger, erkebiskoper, adelen og alle større organisasjoner og kontorer. Mellom 1536 og 1830 ble 11 konger og dronninger kronet i [[St. Martins katedral]].<ref>Lacika, ''Bratislava'', s. 62</ref> Til tross for dette ble det 17. århundre kjennetegnet av den anti-habsburgske bevegelsen, kamper mot tyrkerne, oversvømmelser, plager og andre katastrofer.<ref>Lacika, ''Bratislava'', s. 31–34</ref>
Reformasjonen ble betydningsfull i byen i andre halvdel av det 16. århundre, og de som støttet denne, var primært byborgere. Som et resultat av jevnlige opprør mot [[Den romersk-katolske kirke|katolske]] habsburgere ble forstedene herjet. Byen og slottet ble erobret flere ganger av opprørere, for å så bli gjenerobret av kongelige tropper. Denne perioden, preget av opprør, ble avsluttet i 1711 ved at partene skrev under på [[freden i Szatmár]].<ref>Lacika, ''Bratislava'', s. 31–33</ref>

[[Fil:Bratislava 1787.jpg|left|thumb|Bratislava (''Pressburg''), tegning fra 1787]]

Bratislava blomstret opp i det 18. århundre, da [[Maria Teresia av Østerrike]] styrte, og byen ble den største og mest innflytelsesrike byen i det området som i dag utgjør Slovakia og Ungarn.<ref>Lacika, ''Bratislava'', s. 34–36</ref>
Innbyggertallet ble tredoblet, og mange nye palasser, klostre, herregårder og gater ble bygd. Byen ble et senter for det sosiale og kulturelle livet i området.<ref>Lacika, ''Bratislava'', s. 35–36</ref>
Men allerede under styre til Maria Theresias sønn, [[Josef II av Det tysk-romerske rike|Josef II]], ble byen svekket, spesielt i [[1783]], da [[Stefanskronen]] ble flyttet til [[Wien]], i et forsøk på å styrke båndet mellom Østerrike og Ungarn. Mange sentrale funksjoner ble etter det flyttet til [[Buda]], og en del av adelen flyttet derfor også.<ref>
{{Kilde www
 |utgiver=Bratislava by 
 |url=http://www.visit.bratislava.sk/en/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700014&id=1010&p1=1574 
 |tittel=History - Maria Theresa’s City 
 |dato=2005 
 |besøksdato=15. mai 2007 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070224051619/http://www.visit.bratislava.sk/en/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700014&id=1010&p1=1574 
 |arkivdato=2007-02-24 
}}</ref>
De første avisene i Ungarn og Slovakia ble utgitt her, først ''Magyar hírmondó'' i 1780 og deretter ''Presspurske Nowiny'' i 1783.<ref>Kováč et al., ''Kronika Slovenska 1'', s. 350–351</ref>
I løpet av det 18. århundre ble byen også et senter for den slovakiske nasjonalbevegelsen.

For byen var det 19. århundrets historie tett forbundet med de store begivenhetene i Europa. [[Freden i Pressburg]] mellom Østerrike og Frankrike ble underskrevet i Bratislava i 1805.<ref>Kováč et al., ''Kronika Slovenska 1'', s. 384</ref>
[[Devín slott|Theben slott]] ble ødelagt av [[Napoleon]]s franske tropper i 1809, og deretter ble også [[Bratislava slott]] ødelagt av en brann i 1811.<ref>Kováč et al., ''Kronika Slovenska 1'', s. 385</ref>
I 1843 ble ungarsk utropt til det offisielle språket innen lovgivning, offentlig administrasjon og utdannelse av kongressen i Bratislava. Som en reaksjon på [[Den ungarske revolusjonen (1848)|Den ungarske revolusjonen]] skrev [[Ferdinand I av Østerrike|Ferdinand I]] de såkalte [[aprillovene]] (også kalt [[marslovene]]), som førte til avskaffelsen av [[livegenskap]]et på [[Primaciálny palass]].<ref name="Napoleon">
{{Kilde www
 |utgiver=Bratislava by 
 |url=http://www.visit.bratislava.sk/en/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700014&id=1011&p1=1575 
 |tittel=History - Between the campaigns of the Napoleonic troops and the abolition of bondage 
 |dato=2005 
 |besøksdato=15. mai 2007 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070224051732/http://www.visit.bratislava.sk/en/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700014&id=1011&p1=1575 
 |arkivdato=2007-02-24 
}}</ref><ref>Kováč et al., ''Kronika Slovenska 1'', s. 444</ref>
Byen valgte den revolusjonære ungarske siden, men ble erobret av østerrikerne i desember 1848.<ref>Kováč et al., ''Kronika Slovenska 1'', s. 457</ref> Industrien vokste raskt i det 19. århundre. Den første [[hestebane|hestetrukne sporvogna]] i Kongedømmet Ungarn<ref>
{{Kilde www
 |utgiver=Železničná spoločnosť Cargo Slovakia 
 |url=http://www.zscargo.sk/en/company-profile/history/ 
 |tittel=History - Austro-Hungarian Empire 
 |besøksdato=28. mai 2008 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071129221223/http://www.zscargo.sk/en/company-profile/history/ 
 |arkivdato=2007-11-29 
}}</ref>
fra Bratislava til [[Svätý Jur]] (Szentgyörgy) ble bygd i 1840.<ref>Kováč et al., ''Kronika Slovenska 1'', s. 426–427</ref>
En ny linje til Wien, som brukte [[damplokomotiv]]er, ble åpnet i 1848, og en linje til [[Pest (by)|Pest]] i 1850.<ref>Kováč et al., ''Kronika Slovenska 1'', s. 451</ref>
Mange nye industrielle, finansielle og andre institusjoner ble grunnlagt; for eksempel ble den første banken i det nåværende Slovakia grunnlagt i 1842.<ref>Kováč et al., ''Kronika Slovenska 1'', s. 430</ref>
Byens første permanente bro over Donau, ''[[Starý most]]'', ble bygd i 1891.<ref>Lacika, ''Bratislava'', s. 41</ref>

[[Fil:Apollo bombing damage.jpg|thumbnail|[[allierte (andre verdenskrig)|De alliertes]] ammunisjonsskader ved [[Slovnaft]]s industrielle anlegg i Bratislava, september 1944]]

Etter [[første verdenskrig]] og opprettelsen av [[Tsjekkoslovakia]] den [[28. oktober]] [[1918]], ble byen en del av den nye staten, til tross for representantenes motvilje.<ref name="peyqxj">Lacika, ''Bratislava'', s. 42</ref>
Den dominerende ungarske og tyske befolkning forsøkte å forhindre annektering av byen til Tsjekkoslovakia, og erklærte at det var en fri by. [[De tsjekkoslovakiske legioner]] okkuperte byen den 1. januar 1919, hvorpå den ble en del av Tsjekkoslovakia.<ref name="peyqxj" /> Byen ble sete for Slovakias politiske organer og organisasjoner, og ble Slovakias hovedstad den 4.&ndash;5. februar.<ref>
{{Kilde bok
 | forfatter=Tibenský, Ján et al.
 | tittel =Slovensko: Dejiny
 | utgiver =Obzor
 | utgivelsesår =1971
 | utgivelsessted =Bratislava
}}</ref>
Den [[27. mars]] [[1919]] ble navnet ''Bratislava'' offisielt brukt for første gang.<ref>
{{Kilde www
 |utgiver=City of Bratislava 
 |url=http://www.visit.bratislava.sk/en/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700014&id=1012&p1=1576 
 |tittel=History - First Czechoslovak Republic 
 |dato=2005 
 |besøksdato=15. mai 2007 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070224051935/http://www.visit.bratislava.sk/en/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700014&id=1012&p1=1576 
 |arkivdato=2007-02-24 
}}</ref>
Som et resultat av den tsjekkoslovakiske uavhengigheten, ble mange ungarske regjeringsmedarbeidere overflyttet til Ungarn, og tsjekkere og slovaker overtok deres plasser og flyttet til Bratislava. Utdannelse i [[ungarsk]] og [[tysk]] ble markant redusert.<ref>
{{Kilde www
 |url=http://www.tankonyv.sk/detail.php?docid=93 
 |tittel=History of Hungarians in the first Czechoslovak Republic 
 |dato=2008 
 |besøksdato=22. juni 2008 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090111200731/http://www.tankonyv.sk/detail.php?docid=93 
 |arkivdato=2009-01-11 
}}</ref>
I [[Tsjekkoslovakia]]s [[folketelling]] i 1930 var den samlede ungarske og tyske befolkning i Bratislava falt til 44&nbsp;% fra 83&nbsp;% i 1910.

I 1938 ble [[Tysklands historie (1933–1945)|Det tredje rike]] tilknyttet nabolandet Østerrike ved [[Anschluss]]; senere samme år ble det også tilknyttet de stadig uavhengige bydelene [[Petržalka]] og [[Devín]] med henvisning til etnisk opprinnelse.<ref name="WWII" /><ref>Kováč et al., ''Bratislava 1939–1945'', s. 16–17</ref>
Bratislava ble erklært hovedstad i [[Republikken Slovakia (1939–1945)|det første uavhengige Slovakia]] den [[4. mars]] [[1939]], men den nye staten ble utsatt for nazistisk innflytelse. I 1941&ndash;1942 og 1944&ndash;1945 utviste den nye slovakiske regjeringen de fleste av Bratislavas ca. 15&nbsp;000 jøder.<ref>Lacika, ''Bratislava''</ref><ref name="etter krigen" />
Bratislava ble bombet av [[allierte (andre verdenskrig)|De allierte]], besatt av tyske tropper i [[1944]], og til slutt overtatt av [[Sovjetunionen|Sovjets]] [[Den røde hær|Røde hær]] den [[4. april]] [[1945]].<ref name="WWII">
{{Kilde www
 |utgiver=Bratislava by 
 |url=http://www.visit.bratislava.sk/en/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700014&id=1014&p1=1578 
 |tittel=History - Wartime Bratislava 
 |dato=2005 
 |besøksdato=15. mai 2007 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070224024210/http://www.visit.bratislava.sk/en/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700014&id=1014&p1=1578 
 |arkivdato=2007-02-24 
}}</ref><ref>Kováč et al., ''Kronika Slovenska 2'', s. 300</ref>
På slutten av andre verdenskrig ble de fleste tyskerne i Bratislava evakuert av tyske myndigheter; noen få vendte tilbake etter krigen, men ble bortvist uten sine eiendommer i henhold til [[Beneš-dekretene]].<ref>Kováč et al., ''Kronika Slovenska 2'', s. 307–308</ref>

Etter det [[Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet|kommunistiske partiets]] maktovertakelse i Tsjekkoslovakia i februar 1948, ble landet og dermed byen en del av [[Østblokken]]. Byen ble tilknyttet nye områder, og befolkningen steg som følge av dette betydelig, og andelen slovaker vokste til 90&nbsp;%. Store boligområder bestående av høytragende ferdigfabrikerte ''panelák'' (en type boligblokker) bygd. Den kommunistiske regjeringen bygde også flere nye storslåtte bygninger, slik som ''[[Nový Most]]''-broa og [[Slovenský rozhlas|slovakisk radios]] hovedkvarter, noen ganger på bekostning av den historiske byen.

I 1968, etter at [[Prahavåren|det tsjekkoslovakiske forsøket]] på å liberalisere det kommunistiske partiet hadde slått feil, måtte byen lide under besettelsen av tropper fra medlemsland av [[Warszawapakten]]. Kort etter ble byen hovedstad i [[Den slovakiske sosialistiske republikk]] i [[1968]], en av de to sentrene for [[Fløyelsrevolusjonen]] i 1989.<ref>Kováč et al., ''Kronika Slovenska 2'' s. 498</ref>

I 1993 ble byen hovedstad for den nydannede [[Slovakia|slovakiske republikken]], som fulgte umiddelbart etter oppløsningen av Tsjekkoslovakia.<ref>
{{Kilde www
 |utgiver=Bratislava by 
 |url=http://www.visit.bratislava.sk/en/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700014&id=1016&p1=1580 
 |tittel=History - Capital city for second time 
 |dato=2005 
 |besøksdato=15. mai 2007 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070224051742/http://www.visit.bratislava.sk/en/vismo/dokumenty2.asp?id_org=700014&id=1016&p1=1580 
 |arkivdato=2007-02-24 
}}</ref>
I 1990-årene og det tidlige 21. århundre blomstret byens økonomi på grunn av utenlandske investeringer. Byen har også vært viktig innen mange kulturelle og politiske begivenheter, inkludert [[toppmøtet i Slovakia 2005]] mellom [[George W. Bush]] og [[Vladimir Putin]].