Redigerer Brage den gamle (avsnitt)

== Bevarte kvad ==
Disse er rekonstruert fra ulike kilder, og tolkningen dermed usikker. Av 26 bevarte [[strofe]]r eller deler av strofer antas 20 å tilhøre ''Ragnarsdråpa''.<ref>''[[Skaldskaparmål]]'', om hjadningstriden</ref>
* ''Ragnarsdråpa''<ref>[http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=text&i=1130 Ragnarsdråpa] {{Wayback|url=http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=text&i=1130 |date=20160410032317 }} (Skaldic Project)</ref> 12 vers, et skjoldkvad, trolig tilegnet Ragnar Lodbrok, bevart i ''Yngre Edda''.<ref name=Hollander>Lee M. Hollander, ''The Skalds: A Selection of Their Poems, With Introduction and Notes, The American-Scandinavian Foundation'', 1945, repr. Princeton, [[New Jersey]]: Princeton University, 1947, {{OCLC|66725164}}, pp. 25–26.</ref>
* ''Tor og [[Midgardsormen]]''<ref>[http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=text&i=3094 Tor og Midgardsormen] {{Wayback|url=http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=text&i=3094 |date=20151227113930 }} (''Skaldic Project'')</ref> 6 vers.
* ''Fragmenter''<ref>[http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=text&i=1132 Fragment] {{Wayback|url=http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=text&i=1132 |date=20150706112454 }} (Skaldic Project)</ref> 6 vers.
* ''Lausavise''<ref>[http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=text&i=3077 Lausavise] {{Wayback|url=http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=text&i=3077 |date=20150607141413 }} (Skaldic Project)</ref> 1 vers, to kjente versjoner.
* ''Brage og [[heks|trollkvinnen]]''<ref>[http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=text&i=1131 Brage og trollkvinnen] {{Wayback|url=http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=text&i=1131 |date=20151227101100 }} (''Skaldic Project'')</ref> 1 vers.

Det siste skal han ha diktet etter en sen kjøretur gjennom en nattemørk skog, der en trollkvinne spurte hvem han var. Brage svarte med en [[gåte]]: «Skaldene kaller meg «[[Odin]]s gave-mottaker»» - dette etterfulgt av 6 [[kjenning]]er for «skald». Brage avsluttet med gåtens løsning: «Hva er dette annet enn «skald»?»<ref>[https://heimskringla.no/wiki/FJ-Litteraturhist.Bd.1_-_Brage_Boddason Lausavers]</ref>

Fragmentene kan tenkes å stamme fra en ''dråpa'' som Brage skal ha diktet til kong Bjørn, basert på en tolkning av utsagn fra Arinbjørn herse i ''Egils saga''. Den ene av lausavisene kan tenkes å være et takkedikt til kong Bjørn, den andre var et vers om kong Hjørs sønner, skrevet i versemålet [[fornyrðislag]].

Slik ''Ragnarsdråpa'' er rekonstruert, er det utformet som en beskrivelse og en hyllest til et vakkert dekorert [[skjold]] som Brage skal ha fått av kong Ragnar. Skjoldet skal ha hatt fire malte felter som fremstiller to scener fra sagnhistorien og to scener fra mytologien:
* Brødrene Hamde og Sorles kamp mot kong Jormundrek (omtalt av [[Jordanes]]).<ref>Anders Bæksted: ''Guder og helte i Norden'' (s. 234), Politikens forlag 196</ref>
* Hild som egger Hogne til kamp mot Hedin ([[Nekromantiker#Hjadningekampen|hjadningekampen]]).
* [[Gjevjon]] som [[plog|pløyer]] [[Sjælland]] ut av [[Sverige]].
* ''[[Hymiskviða]]'': [[Tor]] og [[Midgardsormen]].<ref>[https://skaldic.abdn.ac.uk/db.php?id=1130&if=default&table=text Skalden og kvadet]</ref>

Episodene med Hamde og Sorle og Hogne og Hedin kjennes bare fra ''Ragnarsdrápa'', mens andre deler stammer fra det samme kvadet som beskriver bildene på skjoldets fire deler, i fire strofer hver med et antagelig tapt [[omkved]].<ref name=Hollander/> Kvadet sammenlignes ofte med ''[[Husdråpa]]'' og ''[[Haustlong]]'', som også beskriver illustrasjoner av mytologiske opptrinn. I likhet med ''Haustlong'' brukes komplekse kjenninger.

Noen forskere har ment at Brage var skalden som skapte versemålet drottkvætt. Filologen [[Hallvard Lie]] har foreslått at Brage kan ha skapt drottkvætt-stilen i det han prøvde å overføre stilen i den materielle kunsten (på skjoldet) til ordets kunst.<ref name="ReferenceA"/>