Redigerer Braathens (avsnitt)

=== Tidlige operasjoner ===
Selskapet ble etablert den [[26. mars]] [[1946]] av skipsreder Ludvig G. Braathen (derav navnet «''Braathens''») som hadde som intensjon å etablere logistiske fraktruter for sin skipsvirksomhet verden over. Selskapet begynte å operere charterflygninger til [[Det fjerne østen|Fjernøsten]] og [[Sør-Amerika]] utstyrt med flymateriell av typen [[Douglas C-54 Skymaster]] fra [[US Air Force]]. Selskapets første kommersielle flygning tok av den 30. januar 1947. De første flygningene ble kun utført på dagtid fordi flyenes rekkevidde og toppfart var såpass lav sammenliknet med i dag at rutene måtte bli delt opp i flere seksjoner, slik at mannskapet fikk hvile mellom hver flygning. De første flygningene mellom [[Oslo]] og [[Hongkong]] for eksempel var satt opp med stopp i [[Amsterdam]], [[Marseille]], [[Kairo]], [[Basra]], [[Karachi]], [[Calcutta]] og [[Bangkok]] i den rekkefølgen. Ruten var på den tiden verdens lengste sammenhengende flyrute. Flytiden ble for øvrig senere noe effektivisert da Braathens i 1947 supplerte sin flåte med nye [[Douglas DC-3]]-maskiner. Totalt 75 flygninger ble utført mellom [[Norge]] og Hongkong i tidsperioden 1947 til 1948. En annen langdistanseflygning Braathens opererte på den tiden var ruten mellom Stavanger og [[Caracas]], via [[Reykjavík]], [[Newfoundland og Labrador|Gander]] og [[Bermuda]]. Selskapet hadde også flygninger med endelig destinasjon i [[Johannesburg]] og [[New York]].

Braathens merket sterk konkurranse av sin storebror [[Det Norske Luftfartsselskap]], som senere skulle fusjonere og danne [[SAS]]. Sistnevnte selskap hadde monopol på alle utenriksflygninger til og fra landet. Staten anså Braathens' operasjoner til Fjernøsten som såpass regelmessige at de var å anse som ruteflygninger, og påla Braathens å søke om konsesjon for sine utenriksoperasjoner. Braathens ønsket ikke dette, og truet med å flytte sin virksomhet utenfor landet, noe som resulterte i at selskapet ble gitt spesialtillatelse til å operere mellom Norge og Hongkong i 1949 som var gyldig i fem år. For øvrig opererte selskapet også flygninger til både [[Venezuela]] og [[Panama]] på denne tiden, operasjoner de ikke ble gitt fullverdig tillatelse til.

Da de skandinaviske luftfartsselskaper fusjonerte til SAS ble det nye selskapet gitt monopol på alle internasjonale flygninger både til og fra, og innad i de skandinaviske landene. Braathens klarte likevel å fortsette sine utenriksoperasjoner til tross for dette, og inngikk i 1951 en tiårig kontrakt med det islandske flyselskapet [[Loftleiðir]], som gav selskapet muligheten til å operere flygninger mellom Norge og [[USA]] via [[Island]] på islandsk konsesjon. Selskapets operasjoner gikk sin gang, men i [[1954]], da selskapet søkte om å få fornyet sin konsesjon for sine operasjoner til Fjernøsten ble søknaden avslått. Som et resultat av dette så selskapet seg nødt til å reformere seg til å bli et innenriksselskap. Selv om SAS egentlig hadde monopol på alle operasjoner innenriks i Norge, ble selskapet likevel gitt tillatelse til å søke om operasjoner på ruter hvor SAS ikke hadde flygninger. Dette innebar blant annet flygninger til [[Stavanger]] og [[Trondheim]]. Senere fulgte destinasjoner som [[Røros]], (1953) [[Kristiansand]], (1955) og [[Ålesund]]. (1958)