Redigerer Boudewijn de Groot (avsnitt)

== De første opptakene ==
Nyhetsoppleseren Ed Laurenslager var tilstede under en av hjemmevisningene av filmen. Han var veldig imponert over sangene til De Groot, og ham ba han skrive flere sanger. Disse skulle han tilby en kontakt ved [[Phonogram Records]]. De Groot skrev musikken selv, men valgte Nijgh som tekstskriver, slik skrev duoen et par nummere.

Den [[14. mai]] [[1964]] tok De Groot med seg sin akustiske gitar og dro til Phonogram Studios i [[Hilversum]] for å spille inn et antall sanger. Sangene «Strand», «Sexuele voorlichting», «Élégie Prentale» og «Refrein voor…» ble gitt ut på singel, men nådde ikke [[hitliste]]ne. Platene som ble gitt ut under [[Decca Records]], ga Boudewijn allikevel hans første TV-opptreden.

Deretter meldte De Groot seg på talentprogrammet «Nieuwe oogst». Her høstet han mange godord av [[fagjury]]en, som roste sangen «Élégie Prentale» for sin vågalhet, noe det skulle viste seg at publikum satte mindre pris på. Til slutt vant komikeren André van Duin med sin sangkollage. Boudewijns to første singler ble gitt ut på nytt som [[EP]], sammen med «De morgen» og «Delirium». Den fikk tittelen Boudewijn de Groot, men nådde heller ikke hitlistene.

Den [[9. september]] samme år giftet De Groot seg med Anneke Versteeg og fikk sin første sønn, [[Marcel de Groot]]. For å tjene til livets opphold, jobbet De Groot i et varehus i [[Amsterdam]] og var radiovert for et jazzprogram under pseudonymet Marcel Oversteege.

For å tvinge gjennom et gjennombrudd, foreslo [[plateprodusent]] [[Tony Vos]] å spille inn noen [[coverlåt]]er. Først ble det bestemt at de skulle spille inn den tradisjonelle folkesangen «Noordzee» med et strykerarrangement. Dette førte ikke til den forventede suksessen. Tilfeldigvis begynte Vos å snakke om visa «A young girl of sixsteen» av [[Noel Harrison]]. Opprinnelig var den en beatbearbeidelse av  [[Charles Aznavour]]s «Une enfant de 16 ans», skrevet for [[Edith Piaf]]. Sangen nådde, i begynnelsen av [[1966]], 23.-plass på den nederlandske Top 40. På [[B-side|B-sida]] stod «De eeuwige soldaat», en nederlandsk oversettelse av protestsangen «Universal Soldier» av [[Buffy Sainte-Marie]].

Da «Een meisje van 16» ble en suksess, ble det  i all hast bestemt at det skulle gis ut et album. På albumet ''[[Boudewijn de Groot (album)|Boudewijn de Groot]]'', som kom ut i [[1965]], var det fem nummer skrevet av Nijgh og De Groot. De øvrige sju sangene var [[beat]]inspirert<nowiki/>e coverlåter fra artistene [[The Kinks]], [[Simon and Garfunkel]], [[Bob Dylan]] og [[Donovan]].

I [[1966]] bestemte de seg for å gi ut sangen «Welterusten Meneer de President» på [[singel]]. Sangen som var anti-[[Vietnamkrigen|Vietnam]] og krass i sin kritikk av den amerikanske presidenten [[Lyndon B. Johnson]], nådde samme år niendeplass på den nederlandske Top 40. Den markerte derved De Groot definitivte etablering som artist.