Redigerer Botanikk (avsnitt)

=== Klassisk botanikk ===
I [[Europa]] regnes grekeren [[Theophrastus]] (371–286 f.Kr.) som botanikkens grunnlegger, med  500 plantearter, beskrevet i 10-bindsverket ''Historia Plantarum''.<ref>[http://www.abocamuseum.it/uk/bibliothecaantiqua/Book_View.asp?Id_Book=161&Display=E Aboca Museum] {{Wayback|url=http://www.abocamuseum.it/uk/bibliothecaantiqua/Book_View.asp?Id_Book=161&Display=E |date=20070928001242 }} – «Book Information».</ref><ref>[http://www.biologie.uni-hamburg.de/b-online/e01/01b.htm Universität Hambirg] {{Wayback|url=http://www.biologie.uni-hamburg.de/b-online/e01/01b.htm |date=20091015132825 }} – «Botany under Roman Reign», 31. juli 2003.</ref> Theophrastus' egen lærer [[Aristoteles]] var også en habil biolog og studerte planter inngående, og begge to skilte mellom hann- og hunnplanter. Et gjennombrudd kom med [[Dioskorides|Pedanius Dioskorides]], som i år [[60]] skrev ''De Materia Medica'', med omtale av 1&nbsp;000 medisiner, hvorav 600 fra beskrevne planter.<ref name="Botany">[http://science.jrank.org/pages/995/Botany-History-botany.html Vita Ritchman] – «Botany – History Of Botany», jrank.org.</ref> [[Romerriket|Romerne]] kjente om lag 1&nbsp;300–1&nbsp;400 plantearter.<ref>[http://www.biologie.uni-hamburg.de/b-online/e01/01.htm Universität Hamburg]  {{Wayback|url=http://www.biologie.uni-hamburg.de/b-online/e01/01.htm |date=20100107100740 }} – «Botany: The History of a Science», 31. juli 2003.</ref> Først med utviklignen av [[mikroskop]]et på [[1600-tallet]] utviklet europeisk botanikk vesentlige nyvinninger utover hans standardverk. 
 
[[Arabia|Arabisk]] botanikk regnes fra kurderen [[Ad-Dinawari]] (828–896), som beskrev 637 planter, deres vekst, blomstring og fruktutvikling i verket ''Kitâb al-nabât'' (= «Book of Plants»). I [[Andalucía]] skrev [[Ibn al-Baitar]] (–1248) om 1&nbsp;400 planter for farmasøytiske formål, hvorav han selv oppdaget 300 arter. Biblioteket i arabernes spanske hovedstad [[Córdoba (Spania)|Córdoba]] hadde 660&nbsp;000 bøker i [[775]] og europeiske munker valfartet til denne kunnskapskilden, men mye systematisk forvirring ved at sentraleuropeerne ikke forstod at floraen ved Middelhavet og i Nord-Europa var helt ulik.<ref>[http://www.biologie.uni-hamburg.de/b-online/e01/01c.htm Universität Hamburg] {{Wayback|url=http://www.biologie.uni-hamburg.de/b-online/e01/01c.htm |date=20100108132142 }} – «Decline of Botany – the Dark Ages». 31. juli 2003.</ref> Den tyske lærde [[Hildegard von Bingen]] (1099–1179) forstod dette bedre, og fokuserte sitt botaniske studium på lokale arter som hun ga [[tysk]]e navn. En virkelig vitenskapelig botanikk kom derimot først med Hildegards landsmann [[Albertus Magnus]] (1139–1280), som beskrev Europas flora på en måte som skapte skole for vestlig botanikk i århundrer. Med [[Marco Polo]] fikk europeerne sitt første kjennskap til [[bambus]], [[nellik]], [[ingefær]], [[bomull]], [[sukkerrør]], [[indigo]], [[rabarbra]], [[kamfer]], [[pepper]] og [[muskatnøtt]].

[[Renessansen]] brakte oppdagelsesreiser som raskt økte kjennskapen til nye arter, men det ble gjort relativt få vitenskapelige fremskritt av den analytiske planteforståelsen. På denne tiden ble systematikk en viktig trend innen all naturvitenskap, og botaniske (og zoologiske) samlinger kom på moten i Europa. [[Arboret|Botaniske hager]] ble anlagt fra [[1544]] i [[Padova]], [[1545]] i [[Pisa]] og [[1567]] i [[Bologna]]. Italieneren [[Luca Ghini]] (1490–1556) i Pisa presset og tørket planter i verdens kanskje første [[herbarium]].

Listen nedenfor angir hvor mange arter som var sikkert kjent og beskrevet på ulike tidspunkt, og viser de store systematiske framskritt som ble gjort i renessansen:

* [[280 f.Kr.]]: [[Theophrastus]] (Gr.) – 500 arter
* [[60]]: [[Dioskorides]] (Gr.) – 600 arter
* [[1240]]: [[Ibn al-Baitar]] (Ar.) – 1&nbsp;400 arter
* [[1532]]: [[Otto Brunfels]] (Ty.) – 800 arter
* [[1551]]: [[Adam Lonicer]] (Ty.) – 879 arter
* [[1552]]: [[Hieronymus Bock]] (Ty.) – 240 arter
* [[1552]]: [[Rembert Dodoens]] (Fr.) – 884 arter
* [[1586]]: [[Jacques Daléchamps]] (Fr.) – > 3&nbsp;000 arter
* [[1623]]: [[Caspar Bauhin]] (Ch.) – > 6&nbsp;000 arter
* [[1758]]: [[Carl von Linné]] (Sv.) – 7&nbsp;700 arter

Renessansens overveiende tyske botanikere var tydelig inspirert av Dioskorides, men skrev på både latin og tysk. Tidens ideal var å utgi [[Flora (botanikk)|floraer]], og gi artene navn. Sveitseren Caspar Bauhin brukte [[nomenklatur (biologi)|binominær nomenklatur]] med ett navn for slekten fulgt av ett for arten, selv om svensken Carl von Linné fikk ettertidens ære for denne måten å klassifisere arter. En annen viktig oppdager var sveitseren [[Conrad Gessner]] (1516–1565), som brukte plantenes blomst og frukt til å oppdage slektskap, og observerte [[plantegeografi]]en i [[Alpene]] ved å kartlegge floraen i ulike høydesoner.<ref>[http://www.biologie.uni-hamburg.de/b-online/e01/01d.htm Universität Hamburg] {{Wayback|url=http://www.biologie.uni-hamburg.de/b-online/e01/01d.htm |date=20090901081444 }} – «Botany Online, Renaissance», 31. juli 2003.</ref>