Redigerer Borgerkrigen i Syria (avsnitt)

== Tidslinje ==

=== Utbruddet ===

26. januar 2011 helte [[Hasan Ali Akleh]] fra [[Al-Hasakah]] bensin over seg og tente på, i protest mot regjeringen, på samme måte som [[Tunisia|tunisiske]] [[Mohamed Bouazizi]] hadde gjort i [[Sidi Bouzid]] den 17. desember i det som regnes som starten på [[Den tunisiske revolusjon i 2011|den tunisiske revolusjon]]en. I etterkant fulgte en mobilisering på [[sosiale medier]] på [[internett]], men det manifesterte seg i første omgang kun i mindre demonstrasjoner som raskt ble stanset av sikkerhetsstyrkene. [[Fawas Gerges]], professor i midtøstenpolitikk ved [[London School of Economics|LSE]], mente Syria var det landet i Midtøsten det minst sannsynlig ville bryte ut opprør på grunn av militærets viktige rolle i landet. Al Jazeera kalte landet «Stillhetens kongedømme», og skrev om demonstranter lammet av frykt for sikkerhetsstyrkene.<ref>{{Kilde www|url=http://www.aljazeera.com/indepth/features/2011/02/201129103121562395.html |tittel=Syria: 'A kingdom of silence' |dato=2011-02-09 }}</ref>

Tirsdag 15. mars ble det overraskende rapportert om en demonstrasjon på Hamidija-markedet i gamlebyen i [[Damaskus]] som kom uventet på sikkerhetsstyrkene. Til tross for at den bare samlet et hundretalls mennesker, ble det rapportert som en begivenhet i internasjonale medier.<ref>{{Kilde www |url=http://af.reuters.com/article/worldNews/idAFTRE72E6UB20110315 |tittel=Rare political protest held in Syria |dato=2011-03-15 |utgiver=Reuters |besøksdato=2012-02-07 |arkiv-dato=2012-07-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120726051730/http://af.reuters.com/article/worldNews/idAFTRE72E6UB20110315 |url-status=død }}</ref> Demonstrasjonen ble raskt slått ned på, og flere ble arrestert, men neste dag samlet allikevel rundt 200 mennesker seg utenfor innenriksdepartementet for å kreve løslatelse av politiske fanger. Gruppen ble raskt overmannet av et stort antall sikkerhetsstyrker som fengslet flere, blant annet en ti år gammel gutt.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nytimes.com/2011/03/17/world/middleeast/17syria.html?_r=1 |tittel=In Syria, Demonstrations Are Few and Brief |utgiver=New York Times |dato=2011-03-16 }}</ref> Men fredag 18. mars var det klart at stillheten for alvor var brutt, da tusenvis samlet seg til demonstrasjoner i byene [[Damaskus]], [[Homs]], [[Baniyas]], og [[Daraa]] i det sørlige Syria, i demonstrasjoner som fortsatte lørdagen til tross for forsøk på å slå de ned.<ref>{{Kilde www |url=http://www.time.com/time/world/article/0,8599,2060398,00.html |tittel=Arab Spring: Is a Revolution Starting Up in Syria? |forfatter=Rania Abouzeid |dato=2011-03-19 |besøksdato=2012-02-07 |arkiv-dato=2012-02-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120206161204/http://www.time.com/time/world/article/0,8599,2060398,00.html |url-status=død }}</ref>

I begynnelsen forsøkte al-Assad å imøtekomme opprørernes krav uten selv å gå av ved å avskaffe den øverste statlige sikkerhetsretten, og 19. april ved å løfte [[unntakstilstand]]slovene som hadde virket i 48 år.<ref>{{Kilde www|url=http://www.aljazeera.com/news/middleeast/2011/04/2011419135036463804.html |tittel=Syria 'lifts emergency law' amid protests |utgiver=Al Jazeera |dato=2011-04-19 }}</ref>

Samtidig satte syriske myndigheter inn militære styrker med [[stridsvogn]]er og [[snikskytter]]e for å skyte på alle personer som beveger seg i gatene. Vann og elektrisitet ble sperret av i byen [[Darʿā]], og sikkerhetsstyrker begynte å konfiskere mat. En lignende situasjon skal ha funnet sted i [[Homs|Ḥomṣ]]. 7. mai beleiret den syriske hæren [[Bāniyās]]. Samme måned gikk hæren også inn i [[Hamah]], [[Talkalaẖ]] og [[al-Laḏiqiyah]] og i [[al-Midan]]- og [[Dūmā]]-bydelene i hovedstaden Damaskus. 10. juni gikk hæren også i [[Jisr ash-Shugur]], hvor 120 politifolk visstnok skal ha blitt drept i et bakholdsangrep.{{Tr}} Lokale vitner hevder at disse egentlig ble drept av hæren, siden de nektet å bekjempe demonstrantene.{{Tr}}

Situasjonen forverret seg ytterligere over sommeren, og bare i den første uken i august skal minst 300 mennesker blitt drept i [[Hamah]].<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article4193181.ece «- Minst 300 drept i Hama»] Aftenposten 6. august 2011, besøkt 6. august 2011</ref>

26. juli 2011 ble [[Den frie syriske armé]] opprettet av desertører fra de syriske styrkene.<ref>[ww.joshualandis.com/blog/?p=11043 Free Syrian Army Founded by Seven Officers to Fight the Syrian Army]</ref> Hæren, som i begynnelsen ble ledet av oberst [[Riyaḍ al-Asʿad]], utgjorde den væpnede grenen av motstanden mot al-Assad, mens [[Det syriske nasjonalråd]], opprettet 23. august samme år, ledet den politiske motstanden. Hæren hevdet å ha {{formatnum:20000}} soldater i begynnelsen av desember, og hadde flere ganger angrepet de syriske styrkene.{{Tr}}

=== Den arabiske ligas fredsplaner ===

I begynnelsen av november 2011 gikk syriske myndigheter med på en fredsplan fra [[Den arabiske liga]], som blant annet innebar løslatelse av politiske fanger, tilbaketrekking av hæren fra flere byer, samt at observatører og journalister skal kunne bevege seg fritt.<ref name="NRK_2011-11-02" /> Da det ikke kom signaler om at syriske myndigheter arbeidet mot å nå målene i fredsplanen vedtok Den arabiske liga 12. november å suspendere Syrias medlemskap i organisasjonen med virkning fra 16. november inntil syriske myndigheter oppfyller punktene i fredsplanen.<ref name="NRK_2011-11-12" /> Tilhengere av president Baššār al-ʾAsad svarte med å angripe den saudiarabiske ambassaden i [[Damaskus]] samme dag.<ref name="VG_2011-11-12" /> To dager senere ble minst 40 mennesker drept i kamper i regionen [[Darʿā (guvernement)|Darʿā]],<ref name="NRK_2011-11-14" /> og volden fortsatte. Syriske myndigheter forsvarte seg med at de aksepterte fredsplanen «i prinsippet», men at de hadde noen endringsforslag, blant annet en reduksjon i antallet internasjonale observatører fra 500 til 40. Ligaen avslo endringsforslagene, som av kritikere sees på som en måte å hale ut tiden på.<ref name="BBC_2011-11-20" />

19. desember 2011 undertegnet regimet en avtale med Den arabiske liga om at Ligaens observatører skulle få komme inn i landet, som et innledende steg i å stoppe den voldelige undertrykkelsen av protestene.<ref name="AlJazeera_2011-12-20" /> Observatørgruppen, ledet av den [[sudan]]esiske generalløytnanten [[Mohammed Ahmed Mustafa al-Dabi]], ankom Dimašq 22. desember, uten at volden mot demonstrantene avtok.<ref name="AlJazeera_2011-12-22" /> Observatørgruppen har blitt kritisert for å ha besøkt områder med store protester, som Ḥamā, uten at de skal ha sett noe særlig til volden mot protestene, noe som kan ha sammenheng med at observatørene har blitt eskortert rundt av det syriske militæret. Al-Dabi har tidligere blitt kritisert for å se en annen vei under [[Darfur-konflikten]].<ref name="Spiegel_2011-12-29" /> Enkelte observatører har imidlertid sett snikskyttere i byen.

22. januar 2012 kom Ligaen med en ny plan som blant annet skisserer [[Bashar al-Assad]]s avgang etter modell av [[Jemen]], der [[Golfrådet]] i 2011 lyktes i å overtale president [[Ali Abdullah Saleh]] til å overlate makten til sin visepresident og forlate landet.<ref name="AlJazeera_2012-01-22" /> Ligaen søkte støtte hos [[FNs sikkerhetsråd]], som utarbeidet et utkast til en Syria-resolusjon, men utkastet ble stanset da Kina og Russland la ned veto mot det 3. februar. Russlands FN-ambassadør [[Vitalij Tsjurkin]] sa at det var uaktuelt å støtte en resolusjonstekst som tok til orde for å kreve «regimeskifte» i Syria gjennom å støtte Den arabiske ligas plan av 22. januar.<ref name="Aftenposten_2012-02-03" /><ref name="SC_10536" />

16. februar vedtok [[FNs generalforsamling]] en resolusjon der de fordømmer volden i Syria, gir sin fulle støtte til Den arabiske ligaens plan av 22. januar, og krever at syriske myndigheter følger denne.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10069596
 |tittel = FN ber Syrias president gå av
 |forfatter = Øyvind Gustavsen
 |dato = 16. februar 2012
 |utgiver = VG
}}</ref><ref>{{FN-dokument|dokid=A/66/L.36 |forsamling=generalforsamling |type=Resolusjonsutkast |resolusjon_nr=36 |sesjon=66 |dato=14. februar 2012 }}</ref>

=== Fortsatt eskalering av konflikten === 
[[File:Building burning in Homs city.jpg|thumb|I februar fører konflikten til store ødeleggelser i Homs]]

21. desember 2011 ble den syriske hæren beskyldt for å ha massakrert en hel landsby, Kfar 'Uwayd, nær grensa mot Tyrkia, og drept flere hundre i et angrep som varte flere timer.<ref>[http://www.irishexaminer.com/breakingnews/world/syrian-troops-wipe-out-village-533148.html Syrian troops 'wipe out village']</ref> 250 skal ha blitt drept i hærens operasjon mot desertører, mange av disse sivile.<ref>[http://www.aljazeera.com/news/middleeast/2011/12/2011122182648844599.html Syria group urges UN action over 'massacre']</ref> Omtrent samtidig vedtok den syriske regjeringen en lov som gjorde det mulig å henrette alle som begår «terroristhandlinger», som å smugle våpen.

Over nyttår ble konflikten enda verre. I januar ga FN opp å vedlikeholde estimatet over antall døde, etter at det passerte {{formatnum:5400}} mennesker. Menneskerettighetsgrupper sier at mer enn {{formatnum:7000}} mennesker er drept. I februar 2012 ble det meldt om at myndighetene brukte kraftig artilleriild mot byen [[Homs]] over flere dager, og ifølge BBCs Jim Muir i [[Libanon]] ser konflikten i økende grad ut som en [[borgerkrig]].<ref name="BBC_2012-02-06" /> Samtidig har [[Leger uten grenser]] og [[Amnesty]] fått rapporter om systematiske angrep på sykehus og forfølgelse og tortur av leger som gir medisinsk hjelp til opposisjonelle.<ref name="VG_2012-02-08" />

3. februar 2012 startet den syriske hæren utført et [[Bombardementet av Homs|bombardement]] av byen Ḥomṣ<ref>[http://www.bbc.co.uk/news/world-17110164 BBC News: Syria steps up Homs bombardment]</ref>, hvor den frie syriske armé har befestet seg, med stadig høye tapstall i denne og andre syriske byer. Per mars kan så mange som 700-1000 ha blitt drept bare i Baba 'Amr siden bombardementet startet.<ref>[http://www.huffingtonpost.com/2012/03/04/syria-opposition-heavy-weapons_n_1319597.html?1330898323&ncid=edlinkusaolp00000008]</ref> 1. mars inntok regjeringsstyrkene bydelen Baba 'Amr, hvor opprørerne hadde befestet seg og hvor mange mennesker hadde blitt drept. Situasjonen i Baba 'Amr hadde under bombardementet utviklet seg til det som ble kalt en [[humanitær krise]], med mangel på mat, vann og medisiner. 29. februar inntok regjeringsstyrker Baba 'Amr, og opprørerne trakk seg deretter ut av byen 1. mars etter et 27 dagers langt bombardement, men offensiven mot opprørere og protestanter i byen har fortsatt. [[slaget om Idlib|Kampene]] fortsatte også nord for Ḥomṣ i byen [[Idlib]], hvor kampene først startet i september året før og eskalerte i mars, før den syriske hæren 13. mars drev ut de fleste av opprørsstyrkene av byen.

26. februar avholdt regimet et valg om en ny og i prinsippet mer demokratisk grunnlov i Syria. 14 millioner hadde stemmerett under valget, hvorav 57,4% – i overkant av åtte millioner – avga stemmer, selv om opposisjonen oppfordra folk til å boikotte valget.<ref>[http://www.aljazeera.com/news/middleeast/2012/02/201222645055510841.html Al-Jazira: Syria holds vote on new constitution]</ref> Resultatet ble 89,4% for den nye grunnloven.

=== Kofi Annans fredsplan ===

Tidligere [[FNs generalsekretærer|generalsekretær i FN]], [[Kofi Annan]], ble i februar 2012 utnevnt som FN og Den arabiske ligas spesialutsending til Syria, og fremforhandlet i mars en ny våpenhvileavtale.<ref name="alJazeera2012-03-27">{{Kilde www|tittel=Kofi Annan's six-point plan for Syria|url=http://www.aljazeera.com/news/middleeast/2012/03/2012327153111767387.html|utgiver=Al Jazeera|dato=2012-03-27}}</ref> Planen ble støttet av Kina og Iran og ikke minst Russland, Syrias viktigste internasjonale samarbeidspartner, noe som antas å ha vært medvirkende til at syriske myndigheter aksepterte planen den 27. mars. Også de fleste opprørsgruppene aksepterte planen, selv om noen mente den ikke gikk langt nok.<ref name="alJazeera2012-03-27" /><ref>{{Kilde www|forfatter=Jim Muir|tittel=Syria ceasefire comes into effect under Annan plan|url=http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-17683705|verk=BBC News|dato=2012-04-12}}</ref> Den skjøre våpenhvilen trådte i kraft den 12. april kl. 03.00 [[GMT]],<ref>{{Kilde www|tittel=Will Annan's Syria peace plan succeed?|url=http://www.aljazeera.com/programmes/insidesyria/2012/04/201248132542939945.html|utgiver=Al Jazeera|dato=2012-04-08}}</ref>, men selv om volden sank ved ikrafttredelsen, fant ikke den planlagte tilbaketrekningen av væpnede styrker sted, og det ble allerede første dagen meldt om et par brudd på avtalen.<ref>{{Kilde www|forfatter=Bridget Kendall|tittel=Kofi Annan: Syria has not fully complied with the ceasefire|url=http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-17696300|utgiver=BBC News|dato=2012-04-12}}</ref> Flere brudd ble rapportert de kommende dagene, noe statlig syrisk media forklarte med angrep fra terrorister og rebeller.

En del av fredsplanen var at en styrke på 300 ubevæpnede FN-observatører, kalt [[UNSMIS|United Nations Supervision Mission in Syria]], skulle sendes til Syria om våpenhvilen holdt; de fikk et mandat fra [[FNs sikkerhetsråd]] for en periode på 90 dager. De første FN-observatørene ankom 16. april.<ref>{{Kilde www|forfatter=Thomas Lie Larsen|tittel=FN-observatører har landet i Damaskus|url=http://www.dagbladet.no/2012/04/16/nyheter/utenriks/syria/damaskus/fn/21125053/|utgiver=Dagbladet|dato=2012-04-16}}</ref> Den [[Norge|norske]] generalmajor [[Robert Mood]] ble 27. april utnevnt til lederen for observatørstyrken.<ref>[http://www.aljazeera.com/news/middleeast/2012/04/20124289364180636.html Norwegian takes charge of UN Syria mission.]</ref> Samme dag ble ni mennesker drept av en bombeeksplosjon i Dimašq.

I slutten av mai og begynnelsen av juni 2012 blusset volden kraftig opp igjen. 26. mai kunne observatørene bekrefte minst 90 døde sivile, inkludert 32 barn, etter en artillerioffensiv mot [[Houla]].<ref>{{Kilde www|forfatter=Jim Muir|tittel=Syria crisis: Houla child massacre confirmed by UN|url=http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-18221461|utgiver=BBC News|dato=2012-05-26}}</ref> 12. juni svarte sjef for [[FNs fredsbevarende styrker]] [[Hervé Ladsous]] bekreftende på et spørsmål om hvorvidt konflikten etter hans mening hadde utviklet seg til en [[borgerkrig]].<ref>{{Kilde www|forfatter=Kim Ghattas|tittel=Syria in civil war, says UN official Herve Ladsous|url=http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-18417952|utgiver=BBC News|dato=2012-06-12}}</ref> Robert Mood var samtidig svært bekymret for sikkerheten for observatørgruppen, og kommenterte at de sofistikerte angrepene tydet på utenlandsk involvering.<ref>{{Kilde www|forfatter=Rune Thomas Ege|tittel=Robert Mood: Hver gang telefonen ringer, kjenner jeg det gå kaldt nedover ryggen|url=http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10073960|utgiver=VG|dato=2012-06-10}}</ref> 16. juni måtte observatøroppdraget innstilles inntil videre.<ref>{{Kilde www|forfatter=Kristine Hellem Aanstad og Masha Dundic|tittel=FN innstiller observatøroppdrag i Syria|url=http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10058027|utgiver=VG|dato=2012-06-16}}</ref> 2. august annonserte Kofi Annan at han ikke kom til å fortsette som spesialutsending til Syria etter at mandatet utløp i slutten av august.<ref>{{Kilde www|forfatter=Jon Dagsland Holgersen|tittel=Annan gir seg som spesialutsending for Syria|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Annan-gir-seg-som-spesialutsending-for-Syria-6956517.html|utgiver=Aftenposten|dato=2012-08-02}}</ref>

=== Borgerkrig ===

15. juli 2012 klassifiserte [[Den internasjonale Røde Kors-komiteen]] konflikten som en «ikke-internasjonal væpnet konflikt», som er komiteens begrep for en borgerkrig, og [[internasjonal humanitær rett]] trådte dermed i kraft.<ref>[http://www.rodekors.no/vart-arbeid/folkerett/internasjonal-humanitar-rett-ihr-og-syria/ Internasjonal humanitær rett (IHR) og Syria] {{Wayback|url=http://www.rodekors.no/vart-arbeid/folkerett/internasjonal-humanitar-rett-ihr-og-syria/ |date=20140912064602 }}. ''Røde Kors''</ref><ref name="BBC18849362">{{Cite news|publisher=BBC|url=http://www.bbc.co.uk/news/world-middle-east-18849362|title=Syria in civil war, Red Cross says|date=15. juli 2012}}</ref> I slutten av juli var det kraftige kamphandlinger i [[Damaskus]] og [[Aleppo]]. Syrias forsvarsminister Dawoud Rajiha ble drept i et selvmordsangrep.<ref>{{Kilde www|forfatter=Jorid Nordmelan|tittel=Syrias forsvarsminister drept i selvmordsangrep|url=http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10051698|utgiver=VG|dato=2012-07-18}}</ref> FN-observatørene bevitnet at myndighetene brukte [[angrepsfly]] mot opprørere i [[Aleppo]], og kunne også melde at opprørerne i stadig større grad hadde tilgang på tunge våpen, inkludert [[stridsvogn]]er.<ref>{{Kilde www|forfatter=AP|tittel=Syria using fighter jets against rebels: UN|url=http://www.thehindu.com/news/international/article3711815.ece|utgiver=The Hindu|dato=2012-08-01}}</ref> 13. august besluttet [[Organisasjonen for islamsk samarbeid]] (OIC) å suspendere Syrias medlemskap.<ref>{{Citeweb|url=http://english.alarabiya.net/articles/2012/08/13/232088.html|title=Organization of Islamic Cooperation suspends Syria’s membership|date=2012-08-13|accessdate=2012-08-13|publisher=[[Al Arabiya]]}}</ref>

=== Krigen mot IS ===
Fra 2013 kom radikale Islamister på banen i større grad enn før. I første rekke [[al-Qaida]]<nowiki/>s avlegger [[An-Nuṣrah-fronten|Jabhat al-Nusra]] (JN) og [[Den islamske staten Irak og Levanten|Den islamske stat]] (IS), som tok kontroll over større områder.

Amerikansk-trente kurdiske grupper i nordøst spilte en viktig rolle i krigen mot IS, hovedsakelig gjennom koalisjonen [[Syrian Democratic Forces]] (SDF).

=== Regimet slår tilbake ===
I 2017 og 2018 tiltok regimets frammarsj, etter at Russlands økte tilstedeværelse fra 2015 hadde tippet vektskålen i dets favør. Opprørskontrollerte deler av Golanhøydene ble tatt tilbake i juli 2018, og opprørerne i sør la ned våpnene. Høsten 2019 var bare deler av Idlib-provinsen under opprøreres kontroll. 

=== Tyrkisk intervensjon ===
I 2019 rykket tyrkiske styrker inn i Nord-Syria og engasjerte kurdiske styrker i YPG og [[Syrian Democratic Forces|SDF.]]

=== Tyrkisk-russisk våpenhvile ===
I mars 2020 forhandlet Tyrkia og Russland fram en våpenhvile for Idlib-provinsen.   

=== Kappløpet mot Damaskus ===
{{utdypende|Assad-regimets fall}}
Samme dag som Israel og Hizbollah inngikk våpenhvile i Libanon, 27. november 2024,<ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/news/articles/cx2d3gj9ewxo|tittel=Lebanon ceasefire: What we know about Israel-Hezbollah deal|besøksdato=2024-12-25|språk=en-GB|verk=www.bbc.com}}</ref><ref name=":1" /> gikk en koalisjon av syriske opprørsgrupper på offensiven, anført av [[Hayat Tahrir al-Sham|HTS]]. De erobret Aleppo 29. november, fulgt av Hama 5. desember og fortsatte mot Homs i retning av Damaskus. I nordøst rykket DSF over Eufrat og inntok regimets byer. I sørøst inntok USA-støttede Syrias Frie Armé Palmyra og rykket mot Damaskus, mens tidligere opprørere i sør gjenreiste opprørsfanen og rykket mot Damaskus. 7. desember flyktet Assad med familie til Russland, og 8. desember var Damaskus inntatt. 

HTS' militære leder, Abu Hassan al-Hamwi, beskrev offensiven som basert på et samarbeid utviklet over flere år, der også opprørerne i sør ble trukket inn fra 2023.<ref>{{Kilde avis|tittel=Syrian rebels reveal year-long plot that brought down Assad regime|url=https://www.theguardian.com/world/2024/dec/13/syrian-rebels-reveal-year-long-plot-that-brought-down-assad-regime|avis=The Guardian|dato=2024-12-13|besøksdato=2024-12-13|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=William|etternavn=Christou}}</ref>