Redigerer Borderline personlighetsforstyrrelse (avsnitt)

==Diagnostikk==
Diagnosen er basert på en klinisk vurdering av kvalifisert helsepersonell innen psykisk helse. I Norge vil dette vanligvis være en psykiater eller en psykolog. Vurderingen omfatter pasientens selvrapporterte opplevelser, samt behandlerens observasjoner. Den resulterende personlighetsprofilen kan støttes eller bli bekreftet av langsiktige mønstre av atferd som rapporteres av familiemedlemmer, venner eller kolleger. Listen over kriterier som må være oppfylt for diagnosen er skissert i [[Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders|DSM-IV]] eller [[ICD-10]].<ref name="DSM-IV-TR"/>

Borderline forstyrrelser ble tidligere oppfattet som grensende til schizofreni. I dag finnes en egen diagnose: schizotyp personlighetsforstyrrelse. Forløpsstudier viser entydig at borderline personlighetsforstyrrelse ikke er et forstadium til kronisk psykose (McGlashan 1986). I dag brukes borderline mer generelt for å beskrive personer som viser emosjonell dysregulering og ustabilitet, hvor mistenksomme eller psykosenære tanker kun er ett kriterium (kriterium # 9) av i alt ni kriterier, hvorav 5 eller flere kriterier må være tilstede for å sette diagnose.

Personer med BPD har høy risiko for å fylle kriteriene for andre psykiske lidelser som [[angst]] og [[Depresjon (sykdom)|depresjon]]. Andre symptomer på borderline personlighetsforstyrrelse, som dissosiasjon, er ofte knyttet til alvorlige traumatiske barndomsopplevelser, som enkelte legger frem som en av de mange underliggende årsaker til borderline personlighetsforstyrrelse.

===Ungdom===
Symptomdebut er vanligvis i ungdomsårene eller ung voksen alder. Symptomer kan vedvare i flere år, men de fleste symptomene reduseres i alvorlighetsgrad over tid,<ref name="Robinson"/> og enkelte personer blir helt kvitt symptomene. Hovedelementet for behandling er ulike former for [[psykoterapi]], selv om medisinering og andre tilnærminger også kan dempe symptomene. Mens borderline personlighetsforstyrrelse kan manifestere seg hos barn og tenåringer, blir behandlere frarådet diagnostisering før fylte 18 år. Dette er på grunn av fortsatt vekst og pågående utvikling av personligheten.

===DSM-IV===
"[[Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders|The Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders]]" fjerde utgave, DSM-IV, en mye brukt manual for diagnostisering av [[Psykisk lidelse|psykiske lidelser]] i USA og mange ikke-europeiske land. Den definerer borderline personlighetsforstyrrelse som:<ref name="criteria">[61] ^ " [http://www.borderlinepersonalitytoday.com/main/dsmiv.htm Borderline Personality Disorder DSM IV Criteriar] {{Wayback|url=http://www.borderlinepersonalitytoday.com/main/dsmiv.htm |date=20101222132914 }}". ''BPD Today.''  Besøkt 21. september 2007.</ref><ref name="DSM-IV-TR">[[Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders]] Fjerde utgave Tekst Revisjon (DSM-IV-TR) [[American Psychiatric Association]] (2000)</ref>

:Et gjennomgående mønster av ustabilitet i mellommenneskelige relasjoner, selvbilde og affekter, samt markert impulsivitet fra begynnelsen av tidlig voksen alder, og til stede i en rekke sammenhenger, som angitt av fem (eller flere) av følgende:

:
:# Desperate forsøk på å unngå reell eller innbilt fare for å bli forlatt.
:# Et mønster av ustabile og intense mellommenneskelige relasjoner som er preget av veksling mellom ekstrem idealisering og devaluering.
:# Identitetsforstyrrelse: markert og vedvarende ustabilt selvbilde eller [[selvfølelse]].
:# Impulsivitet i minst to områder som er potensielt skadelig for en selv (for eksempel promiskuøs sex, spiseforstyrrelser, overspising, rusmisbruk eller hensynsløs kjøring). '''Merk:'''  Ikke ta med suicidal eller selvskadende atferd som dekkes av kriterium 5'''' 
:# Tilbakevendende [[Selvmord|suicidal atferd,]] gester, trusler eller selvskadende atferd.
:# Affektiv ustabilitet på grunn av en markert reaktivitet av [[humør]] (for eksempel, intense episodisk dysfori, irritabilitet eller [[angst]] som vanligvis varer noen få timer og bare sjelden mer enn noen få dager).
:# Kronisk følelse av tomhet
:# Upassende [[sinne]] eller vanskeligheter med å kontrollere sinne (for eksempel hyppige visninger av temperament, konstant sinne, tilbakevendende fysiske slåsskamper).
:# Forbigående, stressrelaterte [[Paranoia|paranoid]]e forestillinger, [[vrangforestilling]]er eller alvorlige dissosiative symptomer

Det er et krav i DSM-IV at for å få en diagnose på en spesifikk personlighetsforstyrrelse må personen også tilfredsstille et sett av generelle kriterier på personlighetsforstyrrelse.

===ICD-10 ===
{{hovedartikkel|Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse}}
[[Verdens helseorganisasjon]]s [[Liste over ICD-10-koder|ICD-10]] (International Classification of Disease, versjon 10) definerer en konseptuelt svært lik lidelse til borderline personlighetsforstyrrelse som kalles ''( {{ICD10|F|60|3|f|60}} ) Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse.''  Denne lidelsen har to undergrupper, ''Impulsiv type'' og ''Borderline type''. Det er et krav i ICD-10 for at en diagnose på en spesifikk personlighetsforstyrrelse skal kunne stilles så må personen også tilfredsstille et sett av generelle kriterier på personlighetsforstyrrelse.

Underliggende personlighetsstruktur. Begge de nevnte diagnosesystemene er kategoriske. Det vil si at, i DSM-IV, hvis du fyller 5 av 9 kriterier, har du forstyrrelsen. Hvis du fyller 4, har du den ikke. Dette er en enten-eller modell som ikke svarer til den gradvise variasjon som finnes i virkeligheten. Det innebærer også at folk som fyller 5 av 9 kriterier, kan være temmelig forskjellige. Begge diagnosesystemenene er dessuten fenomenologiske. Det vil si at de teller ytre symptomer og tegn. Vi kjenner ikke til bunns årsaksforhold eller sykdomsmekanismene ved psykiatriske forstyrrelser. De to store diagnosesystemene er derfor i virkeligheten beskrivelser av syndromer. Validiten, eller sannhetsgehalten i dem, kan diskuteres. Den er trolig større ved schizofreni, bipolar lidelse, og melankolsk depresjon. Den er nok mindre ved personlighetsforstyrrelser og lettere lidelser (Joel Paris 2010, Westen 1997). Dynamisk orienterte fagfolk mener at det også er viktig å vurdere hvilken underliggende organisering eller struktur personligheten har, og at det gir mer informasjon som er viktig for behandling (Kernberg 1984). Kernbergs begrep, borderline personlighetsstruktur, omfatter mer enn borderline personlighetsforstyrrelse.

===Differensialdiagnoser===
Vanlige komorbide (samtidige) forhold er psykiske lidelser som rus, depresjon og andre stemningslidelser og personlighetsforstyrrelser.

Borderline personlighetsforstyrrelse og stemningslidelser  forekommer ofte samtidig.<ref name="Robinson"/> Enkelte trekk ved borderline personlighetsforstyrrelse kan overlappe med symptomer på stemningslidelsen, noe som betydelig kompliserer den differensialdiagnostiske vurderingen.<ref>{{cite journal |author=Bolton S, Gunderson JG |title=Distinguishing borderline personality disorder from bipolar disorder: differential diagnosis and implications |journal=Am J Psychiatry |volume=153 |issue=9 |pages=1202–7 |year=1996 |month=september |pmid=8780426 |doi= |url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=8780426}}</ref><ref name="APAguide">(2001). " [http://www.psych.org/psych_pract/treatg/pg/BPD_05-15-06.pdf Treatment of Patients With Borderline Personality Disorder] ". ''APA Practice Guidelines.''  Besøkt 21. september 2007.</ref><ref>[72] ^ " [http://www.borderlinepersonalitytoday.com/main/diffdx.htm Differential Diagnosis of Borderline Personality Disorder] {{Wayback|url=http://www.borderlinepersonalitytoday.com/main/diffdx.htm |date=20070205080924 }} ". ''BPD Today.''  Besøkt 21. september 2007.</ref>

Begge diagnoser involverer symptomer med "humørsvingninger". Ved borderline personlighetsforstyrrelse dreier det seg om en markert labilitet og reaktivitet i stemningsleiet, noe som ofte blir definert som emosjonell dysregulering.<ref>[https://www.hjelptilhjelp.no/Personlighetsforstyrrelser/borderline-en-orkan-av-emosjonell-dysregulering-2 Borderline - en orkan av emosjonell dysregulering] {{Wayback|url=https://www.hjelptilhjelp.no/Personlighetsforstyrrelser/borderline-en-orkan-av-emosjonell-dysregulering-2 |date=20200220185625 }} Ove Heradstveit (2015) Hjeltilhjelp.no.</ref> Atferden er vanligvis i respons til eksterne psykososiale og intrapsykiske stressfaktorer.

Bipolar depresjon er generelt mer vedvarende, med søvn- og appetittforstyrrelser, samt en markert manglende reaktivitet i stemningsleiet. Stemningsleie og humør ved borderline personlighetsforstyrrelse, og komorbid dystymi, er typisk markert mer reaktivt, og søvnforstyrrelser ikke akutt.<ref>{{cite book |author=Jamison, Kay R.; Goodwin, Frederick Joseph |title=Manic-depressive illness |publisher=Oxford University Press |location=Oxford [Oxfordshire] |year=1990 |pages= |isbn=0-19-503934-3 }}</ref>

Forholdet mellom bipolar lidelse og borderline personlighetsforstyrrelse har vært diskutert. Noen mener at sistnevnte representerer en subterskelform for affektiv lidelse,.<ref>{{cite journal |author=Akiskal HS, Yerevanian BI, Davis GC, King D, Lemmi H |title=The nosologic status of borderline personality: clinical and polysomnographic study |journal=Am J Psychiatry |volume=142 |issue=2 |pages=192–8 |year=1985 |month=februar |pmid=3970243 |doi= |url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=3970243}}</ref> De fleste mener at det dreier seg om ulike lidelser, men at de kan forekomme<ref>{{cite journal |author=Gunderson JG, Elliott GR |title=The interface between borderline personality disorder and affective disorder |journal=Am J Psychiatry |volume=142 |issue=3 |pages=277–88 |year=1985 |month=mars |pmid=2857532 |doi= |url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=2857532}}</ref> samtidig.<ref>{{cite journal |author=McGlashan TH |title=The borderline syndrome. II. Is it a variant of schizophrenia or affective disorder? |journal=Arch Gen Psychiatry |volume=40 |issue=12 |pages=1319–23 |year=1983 |month=desember |pmid=6651467 }}</ref><ref>{{cite journal |author=Pope HG, Jonas JM, Hudson JI, Cohen BM, Gunderson JG |title=The validity of DSM-III borderline personality disorder. A phenomenologic, family history, treatment response, and long-term follow-up study |journal=Arch Gen Psychiatry |volume=40 |issue=1 |pages=23–30 |year=1983 |month=januar |pmid=6849616 }}</ref>

Det er viktig å understreke at medisinske tilstander som forårsaker atferdsmessige funksjonsendringer kan resultere i et klinisk bilde som til en viss grad likner borderline personlighetsforstyrrelse. Hormonell dysfunksjon over en lang periode, eller hjernedysfunksjon (for eksempel encefalopati) kan resultere i identitetsforstyrrelse og humørlabilitet.   Ulike frontallappsyndrom kan resultere i manglende hemninger og impulsiv atferd.

Komorbide forhold ved borderline personlighetsforstyrrelse er vanlige. Når man sammenligner personer med diagnosen borderline personlighetsforstyrrelse med dem som er diagnostisert med andre personlighetsforstyrrelser, viser de med borderline en høyere forekomst av:<ref>{{cite journal |author=Zanarini MC, Frankenburg FR, Dubo ED, ''et al.'' |title=Axis I comorbidity of borderline personality disorder |journal=Am J Psychiatry. |volume=155 |issue=12 |pages=1733–9 |year=1998 |month=desember |pmid=9842784 |doi= |url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/content/full/155/12/1733}}</ref>

* angstlidelser
* affektive lidelser (inkludert klinisk depresjon og [[Bipolar lidelse|bipolar lidelse)]]
* [[spiseforstyrrelse]]r (inkludert [[anorexia nervosa]] og bulimi)
* og, i mindre grad, somatoforme eller viljestyrte lidelser
* dissosiative lidelser
* Rus er et vanlig problem, enten på grunn av impulsivitet eller som en mestringsmekanisme, og 50 til 70 prosent av psykiatriske inneliggende pasienter med borderline viser seg å oppfylle kriteriene for en ruslidelse, særlig alkoholavhengighet eller skadelig bruk, ofte  kombinert med misbruk av andre rusmidler.<ref>Gregory, R. (2006). " [http://www.psychiatrictimes.com/showArticle.jhtml?articleID=194500290 Clinical Challenges in Co-occurring Borderline Personality and Substance Use Disorders] ". ''Psychiatric Times''  '''XXIII'''  (13). Besøkt 23. september 2007.</ref>