Redigerer Bondetogene 1818 (avsnitt)

== Forløp ==
En av lederne for motstanden mot pengepolitikken var fra begynnelsen av [[Halvor Hoel]], storbonde fra [[Ringsaker]]. Han knyttet kontakter over hele Østlandsområdet og skrev søknader som skulle spres i bygdene for å signeres og sendes inn til Stortinget. Da dette ikke førte frem, ble det planlagt å utferdige en felles [[petisjon]] fra hele Østlandet. I noen bygder ble det i slutten av juni og begynnelsen av juli 1818 valgt utsendinger som skulle reise til Hoels gård. På et møte hos Hoel ble det besluttet at bøndene skulle møtes i Christiania [[20. juli]].

Bøndene kom sammen i Christiania, men Halvor Hoel var ikke blant dem; han foretrakk å holde seg i bakgrunnen. Det ble utferdiget en adresse, og [[22. juli]] kom en deputasjon på 30 bønder for å legge den frem for Stortinget. I adressen ba de om at de økonomiske byrdene måtte lettes, og at de måtte få lån for å betale skattene. Stortingspresident [[Georg Sverdrup|Sverdrup]] mottok adressen, men kunne meddele at pengelovene alt var vedtatt. Han lovet likevel å legge adressen frem for Stortinget neste dag. Noen av bøndene fikk være til stede. Stortinget vedtok imidlertid med 40 mot 32 stemmer at adressen ikke skulle leses opp, fordi den måtte behandles som alle andre henvendelser til Stortinget. Bøndene lot adressen trykke i [[Christiania Intelligentssedler]], og reiste så etter hvert hjem.

Da det ble sagt at kongen skulle komme til Christiania [[10. august]], reiste en ny gruppe bønder inn til byen. Da han likevel ikke kom, måtte de nøye seg med å overbringe Stortinget en ny petisjon [[8. august]]. Også nå var bøndene til stede i salen, og liksom sist forkastet Stortinget opplesningen av adressen; denne gang med 46 mot 19 stemmer. Etter avvisningen møttes bøndene på torget i Christiania 10. august. De vedtok at bøndene skulle samles komme i [[flokk]] inn til byen [[26. august]].

=== Det første bondetoget ===
Selv om det ble arbeidet for å samle flest mulig bønder, var det stort sett bare folk fra [[Valdres]] og [[Ringerike]] som virkelig kom av sted. Da stattholderen, [[Carl Mörner|Mörner]], fikk melding om bevegelsen, samlet han statsrådene [[Herman Wedel-Jarlsberg|Wedel]], [[Peter Motzfeldt|Motzfeldt]], [[Christian Adolph Diriks|Diriks]] og [[Niels Treschow|Treschow]] til møte [[29. august]]. De andre statsrådene var reist for å delta i kongens kroning. Garnisonen i Christiania ble satt i alarmberedskap, og det ble sendt ut patruljer på veiene inn mot byen. Neste dag, [[30. august]], fikk statsrådet imidlertid melding om at bøndene hadde blitt overtalt til å vende hjem. [[4. september]] kunne stattholderen rapportere til kongen at alt var rolig.

=== Det andre bondetoget ===
Slik endte det første bondetoget, men det ble straks agitert for et nytt tog. Det ble bestemt at bøndene skulle møtes på [[Sundvollen]] [[12. september|12.]]&ndash;[[13. september]], for så å gå inn til byen i samlet flokk. Denne gangen møtte bønder fra [[Hallingdal]], [[Ådal]], Ringerike, [[Sigdal]] og en del av Valdres. Til avtalt tid var det møtt frem mange hundre bønder på Sundvollen.

Stattholderen fikk melding om det nye toget [[8. september]]. Da det ble meldt at bøndene var på vei over [[Krokskogen (Oslo)|Krokskogen]] om kvelden [[13. september]], ble borgerkorpset mobilisert, og patruljer sendt ut på veiene som sist. Da man neste morgen fikk melding om at bøndene hadde nektet å vende hjem, fikk slottsfogd [[Marcus S. Lyng]] kommandoen over 160 soldater og 2 kanoner. Natt til [[15. september]] omringet han bondeflokkene omkring [[Bærums Verk (bedrift)|Bærums Verk]], Jonsrud i [[Lommedalen]] og på [[Krokskogen]]. 300 bønder ble arrestert.

[[17. september]] fikk statsrådet beskjed om at bøndene i [[Lier]] var på vei mot [[Sandvika]]. Lyng ble sendt ut igjen og vendte tilbake med 22 nye fanger. Det var slutten på urolighetene; snart kunne borgervæpningen permitteres og soldatene sendes hjem.