Redigerer Bondeparagrafen (avsnitt)

=== Grunnlovsendring i 1859 ===
En grunnlovsendring den 26. november [[1859]] beholdt fordelingsprinsippet, men bestemt hvor mange stortingsrepresentanter hver enkelt kjøpstad og hvert enkelt landdistrikt skulle ha.<ref>{{kilde www |url=https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Valg-og-konstituering/Stortingsvalg/ |tittel=Historiske valgordninger |utgiver=[[Stortinget]] |besøksdato=13. november 2017}}</ref> Dette skapte «Bondeparagrafen».<ref name="Kleven" /> Regelen innebar at byene (kjøpstedene) var egne valgkretser adskilt fra omlandet. En stortingsmann valgt fra et landdistrikt kunne da ved byutvidelse havne innenfor et annet valgdistrikt.<ref name=":2" />

For eksempel bodde [[Olav Oksvik]] i [[Bolsøy kommune]] som var et landdistrikt like utenfor bykommunen [[Molde]]. Dersom Oksviks bosted ble innlemmet i Molde kommune ved byutvidelse ville han havne innenfor [[kjøpstedene i Møre og Romsdal fylke]] og hans stortingsplass trolig gå tapt.<ref>''Romsdal sogelag: årsskrift 2016'', redigert av [[Bjørn Austigard]] mfl, Molde, 2016, s. 18.</ref> Regelen førte til at byer som lå langt fra hverandre ble slått sammen til en valgkrets.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062008094|tittel=Fakta om Norge: oppslagsbok i samfunnsspørsmål ; 1950-1951|forlag=Tiden|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1950}}</ref> Blant annet ble [[Liste over stortingsrepresentanter for Trondheim og Levanger|Trondhjem og Levanger]] behandlet som én valgkrets.<ref name="Hagen">{{Kilde bok | forfatter = Hagen, Jan | utgivelsesår = 1971 | tittel = Valgkretsloven 1906 | utgivelsessted = Bergen|utgiver=Universitetet i Bergen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016092008024 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter = Haffner, Vilhelm  | utgivelsesår = 1949 | tittel = Stortinget og statsrådet: 1915-1945 | utgivelsessted = Oslo | forlag = [Aschehoug] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060100048 | side = }}</ref>