Redigerer Bompenger (avsnitt)

== Argumenter for og mot bompenger ==
[[Fil:Toll booths in the UK.jpg|miniatyr|Bomstasjon i Storbritannia]]
Bompenger som en måte å finansiere infrastruktur på, har både tilhengere og motstandere. Forskning viser at bompenger bidrar til rask gjennomføring av prosjekter og framskynder utbygging av nødvendige veger, broer og tunneler.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Impacts of road tolling: A review of Norwegian experience|publikasjon=Transport Policy|url=|dato=2011|forfatter=Henning Lauridsen|serie=|nummer=18|side=90|sitat=On the other hand, such projects show a substantial reduction in construction time and extensive innovation in implementation strategy, project organisation and project financing}}</ref> I tillegg er bompenger en effektiv måte å regulere biltrafikken i rushtiden. Da trengselsskatten ble innført i [[Stockholm]] ble biltrafikken redusert med 22 prosent ved bomringen. Innenfor ringen ble det 15 prosent mindre trafikk, også utenfor ringen gikk trafikken noe ned. Det ble også mindre køer slik at kjøretiden ble reduserte med en tredjedel i morgenrushet og med 50 prosent om ettermiddagen. Innføring av køavgift i [[London]] førte til 21 prosent færre biler i det avgiftsbelagte området, og forsinkelser på grunn av kø ble redusert med 26 prosent fra 2002 til 2006. Mindre kø gir jevnere hastighet som gir mindre utslipp av forurensing.<ref>{{Kilde bok|tittel=Myter og fakta om køprising|etternavn=Aas|fornavn=Harald|etternavn2=Minken|fornavn2=Harald|etternavn3=Samstad|fornavn3=Hanne|utgiver=Transport økonomisk institutt|år=2009|isbn=|utgivelsessted=|sider=33-34|kapittel=|sitat=Innføring av trengselsskatt i Stockholm førte til at biltrafikken ble redusert med 22 prosent over avgiftssnittet. Trafikken innenfor ringen ble redusert med 15 prosent. Til og med utenfor ringen gikk trafikken ned, men størst effekt er det, som forventet, over avgiftssnittet. Alt dette reduserte køene og bedret framkommeligheten merkbart. Ekstra kjøretid i forhold til kjøretiden når det ikke er kø, ble redusert med en tredjedel i morgenrushet og med 50 prosent om ettermiddagen.  Køavgiften i London førte til at 21 prosent færre biler kjører inn i sonen daglig. Forsinkelsene i sonen på grunn av kø ble redusert med 26 prosent fra 2002 til 2006.   Siden køprising reduserer trafikkvolumet, reduserer det også klimagassutslipp og miljøproblemer knyttet til lokal luftforurensning. Mindre støy kan være en positiv tilleggseffekt. Hvis trafikken glir jevnere (mindre rykkvis køkjøring) og i mer optimal hastighet, kan også det føre til mindre utslipp.}}</ref>

Bompenger brukes dels til å finansiere fellesgoder (veier, broer, gang- og sykkelveger, kollektivtrafikk) som er til nytte for flere ulike trafikantgrupper, mens det kun er bilistene som må betale bomavgift. I «bypakker» går en mindre andel av bompenger til veger, som i Stavanger der 30&nbsp;% av alle bompengeinntektene går til investering i bilveger og de resterende 70&nbsp;% skal finansiere kollektivtrafikk.<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/NNFA56040517/05-04-2017#t=9s|tittel=Dagsnytt atten. Muntlig innlegg (5:49-06:10)|besøksdato=16.05.2017|forfattere=Høybak L.|dato=05.03.2017|forlag=NRK|sitat=}}</ref> I Oslopakke 3 skal 89 prosent av inntektene gå til buss, bane og sykkel.<ref name=":3" />

Bompenger gir et noe dyrere veiprosjekt, ettersom inndriving av bompenger også har en kostnad. I Norge går i gjennomsnitt syv prosent av inntektene ikke til vei.<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.motor.no/artikler/2018/september/sa-mye-av-bompengene-gar-til-administrasjon/|tittel=Bompengeinnkreving koster 730 millioner|besøksdato=2019-12-05|fornavn=Geir Røed Sist|etternavn=oppdatert: 12.09.2018|språk=no|verk=motor.no}}</ref> I 2010 gikk hver femte krone betalt i bompenger ikke til vei.<ref>«Hvert år betaler vi inn mange milliarder kroner i bompenger. Men hver femte krone av dette går til andre formål enn vei, viser tall NRK har fått tak i.», fra [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.8367237 «Hver femte bomkrone går ikke til vei»], NRK Hordaland 22. oktober 2012</ref>

Utredning og innføring av nye bompengeprosjekter, samt forhøyelse av bompengesatser skaper ofte samfunnsdebatt og protestaksjoner. Dette gjelder spesielt i storbyene. I Stavanger ble det for eksempel stiftet et nytt politisk parti, [[Folkeaksjonen nei til mer bompenger|Folkeaksjonen Nei til mer bompenger]], som et resultat av samfunnsmotstand mot kommunestyrets ønske om å innføre bompenger.
I Bergen i desember 2016 aksjonerte bilister minst 3 ganger. Det var både folkeopprop, bilaksjon og en demonstrasjon i byen.
I 2017 var det også mye debatt om innføring av bompenger i Tromsø.
Andre former for protest mot bompenger består i at bilistene ofte kjører ulovlige omveier og leter etter nye smutthull i bomringer for å unngå å betale.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/ostlandssendingen/smutthull-i-bomringen-_-kan-tape-millioner-1.13303555 |tittel=Smutthull i bomringen – kan tape millioner|besøksdato=16.05.2017|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> Bomringer betyr avgift også på veier som er gamle og ikke planlegges å forbedres, i en del fall tidligere betalt med bompenger. Av denne grunn kalles bomringsavgift for "trengselskatt" i Sverige, fordi man betaler uansett veien er nybygd eller ikke. Ofte blir det bompenger også på den gamle veien som ble brukt før en ny vei ble bygget, fordi man vill ikke ha smutthull. Men de som bor langs den gamle veien må da betale for en ny vei de ikke bruker.<ref>{{Kilde www |url=https://www.h-a.no/2020/nyheter/folkeoppror-mot-bompenger-pa-dagens-riksveg/ |tittel=Folkeopprør mot bompenger på dagens riksveg |utgiver=Hamar Arbeiderblad |dato=1. februar 2020 |besøksdato=2020-05-29 |arkiv-dato=2020-08-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200815051755/https://www.h-a.no/2020/nyheter/folkeoppror-mot-bompenger-pa-dagens-riksveg/ |url-status=yes }}</ref>

I for eksempel Frankrike og USA har private bedrifter bygget eller kjøpt motorveier og har rett å ta bompenger for all fremtid.

Noen bilister har nektet å betale regninger for passering, og dermed blitt saksøkt av bompengeselskaper. De fleste rettssaker har endt med at bilistene tapte.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/tapte-strid-mot-bompengeselskap-1.12988342|tittel=Tapte strid mot bompengeselskap|besøksdato=2024-01-06|dato=2016-06-09|fornavn=Andreas|etternavn=Budalen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3339485|tittel=Har nektet å betale bompenger i halvannet år|besøksdato=2024-01-06|dato=2012-02-21|fornavn=Trond|etternavn=Lepperød|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/nektet-a-betale-bompenger-for-elbil-domt-til-a-betale/7756054/|tittel=Nektet å betale bompenger for elbil (!) - dømt til å betale|besøksdato=2024-01-06|dato=2015-12-08|språk=nb-NO|verk=TV 2}}</ref>