Redigerer Bombeangrepet mot 1. mai-toget i Oslo 1979 (avsnitt)

== Gjerningsmannen ==
Gjerningsmannen til begge bombeangrepene ble raskt identifisert som Petter Kristian Kyvik, medlem av [[Norsk Front]]. Kyvik var befalselev og ble arrestert på [[Heistadmoen]] der han tjenestegjorde. Sprengstoffet var blitt skaffet til veie av en kamerat av Kyvik som var sersjant i [[Heimevernet]]. Sersjanten hadde stjålet sprengstoffet fra kjelleren til faren som var kaptein i Heimevernet. Sprengstoffet var to gummidynamittgubber, 500 gram TNT og 400 gram sprengstav.<ref>VG 19. mai 1979 s. 6.</ref>

Lederen av Norsk Front, [[Erik Blücher]], skal ha oppildnet Kyvik til aksjonen. Ifølge Kyviks forklaring ga Blücher ved å si «du har vel en bombe som du skal kaste 1. mai?». Blücher avviste dette som «blank løgn».<ref>VG 23. juni 1979 s. 6.</ref> Kyvik hadde medlemskort i Norsk Fronts «aksjonsgruppe» som forpliktet ham til å delta i minst halvparten av Norsk Fronts aksjoner. Medlemskortet var signert av Kyvik og Blücher.<ref>VG 8. mai 1979 s. 6.</ref> Ifølge Kyvik ble han truet av Blücher til å gjennomføre aksjoner for Norsk Front.<ref>VG 22. juni 1979 s. 5.</ref> Blücher ble siktet for psykisk medvirkning. Siktelsen mot Blücher ble senere frafalt av Riksadvokaten.<ref>Norgesrevyen nr 2, 1979.</ref> Kyvik ble dømt til fem års fengsel, «Til fedrelandets ære» sa han da dommen ble lest opp. Han ble av sakkyndige høsten 1979 erklært midlertidig sinnssyk.<ref>VG 15. november 1979 s.8.</ref>

Kyvik rømte fra varetekt i 1979, men ble raskt pågrepet.<ref>VG 14. desember 1979 s. 11.</ref> I januar 1981 rømte Kyvik igjen mens han var innlagt på Ullevål sykehus.<ref>VG 26. mai 1981 s. 5.</ref> Han søkte tilflukt i den franske [[fremmedlegionen]]. Han stakk etter noen måneder av fra fremmedlegionen og søkte tilflukt i den norske ambassaden<ref>VG 5. januar 1982, s. 6.</ref> og ble i januar 1982 utlevert til Norge.<ref>VG 7. januar 1982 s.8.</ref> Kyvik ble deretter undersøkt av psykiater i Norge og erklært soningsdyktig.<ref>VG 23. mars 1982 s. 10.</ref> Han ble løslatt på prøve i september 1983 etter å ha sonet 2/3 av straffen på fem år.<ref>VG 1. september 1983 s. 6.</ref>

I desember 1983 ble Kyvik og en kamerat igjen arrestert, denne gangen for et våpentyveri i [[Sandvika]] av 13 rifler og 6 hagler.<ref>VG 2. desember 1983 s. 8.</ref> I 1987 skal Kyvik ifølge NTB/Klassekampen ha vært i slåsskamp med demonstranter utenfor USAs ambassade,<ref>NTB 29. mai 1987</ref> og han opptrådte senere som livvakt for [[Arne Myrdal]].<ref>VG 3. desember 1991 s. 12.</ref>