Redigerer Boktrykk (avsnitt)

==Historikk==
=== Opprinnelse i Kina ===
Boktrykkerkunsten med løse typer ble først oppfunnet i [[Song-dynastiet]]s [[Kina]] i [[1040-årene]] av [[Bi Sheng]]. Men de kinesiske tegnenes høye antall og intrikate sammensetning forhindret teknikken fra å bli tatt skikkelig i bruk før mange århundrer etter; man foretrakk å trykke fra hele treplater side for side på papir. 

=== Boktrykkerkunsten ===
I Korea ble boktrykkerkunsten utviklet på 1200-tallet, der løse typer av bronse ble benyttet. [[Jikji]], publisert i 1377 er den eldste bevarte boken som ble trykket med løse typer av metall.<ref>{{Kilde www|url=https://www.globaljikji.org/|tittel=Global Jikji|besøksdato=2021-05-12|språk=en|verk=www.globaljikji.org}}</ref>

I [[Europa]] ble boktrykkerkunsten introdusert på [[1400-tallet]] av [[tysker]]en [[Johann Gutenberg]]. Gutenberg gjorde en rekke oppfinnelser for setting og trykking fra typografisk sats som til sammen utgjør den revolusjonerende teknikken boktrykk i Europa. 

«Gutenbergs oppfinnelse var allsidig og omfattet skriftstøping, setting med løse typer, mekanisk trykking ved hjelp av en trepresse samt tilberedning av trykkfarge. Hans arbeid bestod i første rekke å finne en metode for uavgrenset støping av løse typer. Han laget således et støpeinstrument med holdbare støpeformer.»<ref>M R Kirste: ''Yrkeslære for settere'', Oslo 1947, side 2 og 3.</ref>

=== Utbredelse i Europa ===
Det første boktrykkeriet var i den tyske byen [[Mainz]]. Teknologien spredte seg hurtig i Europa, og i [[1470]] fantes det syv byer med trykkerier. I [[1490]] var det 204 og i [[1502]] var det 252.

I [[Danmark]] innførte den tyske boktrykkeren Johann Snell<ref>https://sok.riksarkivet.se/sbl/Presentation.aspx?id=6089</ref> boktrykkerkunsten, da han i [[1482]] åpnet virksomheten sin i [[Odense]]. Deretter oppholdt Snell seg i [[Sverige]] i [[1483]]-84, der han også innførte boktrykkerkunsten.<ref>https://odenseleksikon.wordpress.com/personer/johan-snell/</ref> Dermed fikk Danmark og Sverige boktrykkerier ''før'' år [[1500]]; [[Island]] rundt [[1530]], mens [[Norge]] først fikk et boktrykkeri i [[1643]]. Dette regnes som hovedgrunnen til at norsk [[skriftspråk]] ikke klarte å holde seg.<ref>[[Didrik Arup Seip]]: ''Liten norsk språkhistorie'' (s. 21), forlaget Aschehoug, 1971</ref>

=== Utbredelse i Norge ===
====Boktrykkerier i Christiania<ref>Eng, Johansen og Killi (red): ''Guttenberg 1872-1873'', Oslo 2012, ISBN 978-82-993962-1-9</ref>====
[[Fil:Allmanach paa det Aar efter Jesu Christi Fødsel 1644 - framside.jpg|thumb|upright|''[[Allmanach paa det aar efter Jesu Christi Fødsel 1644]]'', den første boka utgitt i Norge, ble trykt av den danske boktrykkeren [[Tyge Nielssøn]] i [[Christiania]] [[1643]].]]
[[Fil:Norske Intelligenz-Seddeler.jpg|thumb|upright|Nummer én av ''[[Norske Intelligenz-Seddeler]]'', Norges første ordinære avis, 1763]]
[[File:16 Botsfengselet i Oslo, interiør, boktrykkercellen, fra album med bilder fra Oslo Botsfengsel, 1935, Anders Beer Wilse, Preus Museum, NMFF.000146-16.jpg|thumb|«Boktrykkercellen» i [[Botsfengselet]] i Oslo i 1935{{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Preus Museum]]}}]]
En regner ''[[Breviarium Nidrosiense]]'' og ''[[Missale Nidrosiense]]'', [[liturgi]]ske bøker utgitt av erkebiskopen i Nidaros og trykt i Paris og København i [[1519]], som de eldste trykte norske bøkene.<ref>[https://www.nb.no/dokumentarv-i-nasjonalbiblioteket/breviarium-nidrosiense-og-missale-nidrosiense/ Nasjonalbiblioteket om ''Breviarium Nidrosiense'' og ''Missale Nidrosiense'' fra 1519]</ref> Likevel kom den første boktrykkpressen til landet ikke før [[1643]]. Dette året slo [[Tyge Nielssøn]] seg ned som boktrykker i [[Christiania]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Tveterås, Harald L. (1904-1991) | utgivelsesår = 1950 | tittel = norske bokhandels historie | isbn = 8202113458 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk bokhandler-medhjelper-forening | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007052304059 | side = }}</ref> I løpet av dette året kjenner vi til tre trykk. Ett av dem er en [[almanakk]] for år [[1644]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter =  Tyge Nielszøn| utgivelsesår = 1643 | tittel = En Ny Allmanach paa det Aar effter Jesu Christi Fødsel, 1644 | utgivelsessted = Christiania | forlag = Aff Tyge Nielszøn | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012030713001 | side = }}</ref> Allerede i 1644 måtte han imidlertid gi opp trykkeriet.

Våren [[1647]] opprettet den danske universitetsboktrykkeren Melchior Martzan en filial av sitt trykkeri i Christiania. [[10. mai]] [[1650]] solgte han trykkeriet til [[Valentin Kuhn]] som døde i [[1654]]. I [[1656]] fikk [[Michel Thomessen]] [[privilegium]] til å drive trykkeri i Christiania. I 1670-årene fikk byen midlertidig enda et trykkeri, da brødrene Jørgen og Vilhelm Weidemann drev det som trolig er Kuhns gamle trykkeri. Det førte til rettsprosesser som endte med en dom i [[overhoffretten]] som tilsa at trykkeriet til Weidemann skulle legges ned. Vilhelm Weidemann flyttet deretter trykkeriet til Fredrikshald ([[Halden]]) for noen år, før han flyttet tilbake til Christiania i [[1688]]. Thomessens trykkeri forsvant deretter sporløst ut av historien. Weidemann drev trykkeriet til mars [[1718]] da han døde, og enken (født Ambjørg Marie Jensdatter Hobro) førte virksomheten videre til sin død [[24. april]] [[1745]]. Deretter overtok Jens Berg trykkeriet. Bergs enke giftet seg i [[1758]] med [[Samuel Conrad Schwach]] som derved overtok som byens trykker. [[23. mai]] [[1763]] ga Schwach ut landets første [[avis]], ''[[Norske Intelligenz-Seddeler]]''. Schwach døde høsten [[1781]], og Jens Ørbeck Berg overtok trykkeriet. Da Berg døde i [[1802]], overtok Nils Jørgen Berg driften av trykkeriet, som i [[1815]] ble solgt til Christiania [[vaisenhus|Waisenhus]].<ref name=":0">O. A. Øverland: ''Den norske bogtrykkerforening'', Kristiania 1909.</ref>

I [[1809]] fikk Christiania sitt andre faste trykkeri, eid av [[prest]]en [[Niels Wulfsberg]] og drevet av faktor [[Christopher Grøndahl]]. Grøndahl overtok trykkeriet i [[1812]].

I [[1811]] fikk byen sitt tredje trykkeri da Jacob Lehmann startet opp med et lån fra [[Selskabet for Norges Vel]].
{| class="wikitable"
|-
! År !! Antall trykkerier !! Antall arbeidere
|-
| 1819|| 5|| 34
|-
| 1840|| 16|| 93
|-
| 1860|| 21|| 118
|-
| 1875|| 27|| 261
|-
| 1879|| 29|| 478
|}

====Boktrykkerier utenfor Christiania====
[[Bergen]] fikk sitt første trykkeri i [[1721]], startet av den danske boktrykkeren Peter Poulsen Nørvig. Det neste kom i [[1833]].

[[Trondheim]] fikk sitt første trykkeri i [[1740]], startet av den danske boktrykkeren Jens Christensen Winding. Det neste kom i [[1830]].

[[Kristiansand]] fikk sitt første trykkeri i [[1780]], startet av boktrykker Andreas Swane fra Trondheim. Han utga ''[[Christiansandske ugeblade]]'' frem til [[1788]].

Det første trykkeriet utenfor de store byene ble startet i [[Volda]] i [[1809]] av [[folkeopplysning]]smannen [[Sivert Aarflot]].<ref>[[Øystein Rian]]: ''Sensuren i Danmark-Norge'', Oslo 2014, ISBN 978-82-15-02332-8</ref>

[[Drammen]] fikk sitt første trykkeri i [[1815]], [[Lillehammer]] [[1827]], [[Skien]] [[1829]], [[Arendal]] [[1832]], [[Larvik]] [[1834]] og [[Stavanger]] 1834.<ref name=":0" />