Redigerer Bokseropprøret (avsnitt)

===Grasrotbevegelser i vestre Shandong===
Geografisk hadde bokseropprøret sitt utspring i provinsen [[Shandong]]. Den vestligste delen av provinsen hadde historisk sett i århundrer vært et tyngdepunkt for det den kinesiske keisermakt definerte som heterodokse sekter, og dessuten var det et landskap som mange ganger hadde vært utgangspunktet for bondeopprør og andre opprør. Allerede under [[de stridende rikers tid]] var staten [[Qi (Shandong)|Qi]] (i dagens nordlige Shandong) kjent for sine kvinnelige [[sjaman]]er. Under [[Han-dynastiet]] spilte en av dem en viktig rolle under [[de røde øyenbryns opprør]] ([[18]]-[[27]] e.Kr.). I disse traktene blomstret den folkelige [[taoisme]], og det oppstod hemmelige selskaper som [[de gule turbaner]] og sekter som [[Taiping dao]] ledet av Zhang Jue. Under [[Song-dynastiet|Song]]-tiden var dette et røverbefengt område, og [[de fire klassiske romaner|den klassiske romanen]] ''[[Fortellinger fra myrlandet]]'' handler om en røverbande som holdt til nær [[Liang Shan]] i det sørvestre Shandong. Under [[Yuan-dynastiet]] ble dette et av kjerneområdene for [[Den hvite lotus]], et hemmelig selskap som for det meste ventet fredfullt på endetidens emanasjon av [[Buddha Maitreya]], men som også tidvis gikk i bresjen for religiøst-sosiale bondeopprør. Under [[Ming-dynastiet]] var det stadig opprør knyttet til dem, og i den sene Ming-tiden fikk man med Xu Hongrus Hvite Lotus-opprør for første gang et eksempel på en religiøs-sosial opprørsbevegelse som tok opp i seg kinesisk kampsport – kamporganisasjonen ''Batong og pisk-selskapet'' var med på opprøret.<ref name="Paul A. Cohen 1997">Paul A. Cohen: ''History in Three Keys: The Boxers as Event, Experience, and Myth'', New York: Columbia University Press, 1997.</ref>

Ming-dynastiet forbød og forsøkte å undertrykke disse sektene og hemmelige selskapene, men lyktes ikke. Også under [[Qing-dynastiet]] fortsatte det. Det vestre Shandong så slike opprørsgrupper flere ganger. I [[1774]] kom [[De åtte trigrammers opprør]] ledet av [[Wang Lun]]; det involverte  bokserkjempere og forestillingen av en åndebesettelse som styrket slosskjempene. Det begynte i sørvestre Shandong og endte nær byen [[Linqing]] ved [[Keiserkanalen]]. I [[1813]] fulgte et nytt opprør som dekket et større område. I begge disse opprørsskarene hadde man blant seg en gruppe som ble identifisert som «Yihequan» – boksere. De var nok temmelig forskjellige fra de senere boksere, men det var også likhetstrekk ved opprørernes heterodokse religiøse tilbøyelser, deres maitreyiske milleniarisme og deres opptreden som et hemmelig brorskap.<ref name="Paul A. Cohen 1997"/>

Økonomisk var vestre Shandong kommet i bakevjen. Det skyldtes blant annet at [[Keiserkanalen]], som gjennomkrysser området som tidligere hadde   sikret området stor velstand, ikke lenger var av særlig betydning på 1800-tallet. Området hadde få godseiere, en samfunnsklasse som kunne ha vært med på å bygge opp eller bevare områdets stabilitet og ortodoksi. Det var også et stort underskudd på velutdannede embedsmenn – [[mandarin (embedsmann)|mandariner]] med ''[[juren]]-eksamen'', og en overvekt av dem var ikke i den sivile administrasjon, men tilhørte det militære embedsverk.<ref name="Paul A. Cohen 1997"/>
             
Området var også gjentatte ganger hjemsøkt av naturkatastrofer og uår. Det var på [[1800-tallet]] at [[Guleelven]] etter en rekke oversvømmelser fant sitt nordlige løp, noe som ikke var en udelt velsignelse fordi oversvømmelsene nå rammet områder som var dårligere rustet til å takle dem.<ref name="Paul A. Cohen 1997"/> Qing-dynastiet gjorde heller lite av forebyggende eller nødlindrende innsats.<ref>{{cite book|url=http://books.google.com/?id=o-L1ctqjxNgC&pg=PA48&dq=efforts+gospel+missionaries+white+person+imperialism+seize+land+and+property+for+churches+perverse+demands#v=snippet&q=workers%20who%20had%20lost%20their%20lands%20and%20jobs%20with%20the%20inroads%20made%20by%20imperialism%20and%20China's%20endemic%20natural%20disasters&f=false|title=Chinese women in a century of revolution, 1850–1950|author=Kazuko Ono|year=1989|publisher=Stanford University Press|location=|page=49|isbn=0-8047-1497-5|pages=|accessdate=2010-10-31}}</ref> Med overtro og fremmedhat ble meget av det som rammet den fattige befolkning blant annet knyttet til de utenlandske inntrengeres fremferd og særlig mot de kristne.<ref name="Paul A. Cohen 1997"/>