Redigerer Bohols historie (avsnitt)

==Fra Magellan til Dapitans undergang (1521&ndash;1564)==
[[Fil:Ferdinand Magellan.jpg|thumb|Ferdinand Magellan]]
[[Ferdinand Magellan|Magellan]]-ekspedisjonen seilte tett forbi Bohols østkyst på vei mot øyene Cebu og Mactan, og ekspedisjonens kronikør [[Antonio Pigafetta de Vicenza|Pigafetta]] skriver at ekspedisjonen etter Magellans død ved Mactan var innom øya Panglao, som ligger kloss inntil Bohols vestkyst. Nær stranden brente de skipet ''Concepcion'' (etter slaget ved Mactan den [[27. april]] [[1521]] hadde de ikke nok mannskap til alle tre skip). Deretter seilte skipet ''La Victoria'', nå kommandert av Sebastian de Elcano, til stredet mellom Panglao og hovedøya for å proviantere. Øyboerne ledet dem tretti meter inn fra stranden til et naturlig ferskvannsoppkomme (på cebuano: ''«boho»''). Stedet var sannsynligvis det som nå heter Bo-ol, og nå er en seksjon (''barangay'') i Tagbilaran City. Derav navnet Bohol.<ref>[http://www.bohol.gov.ph/island.html Origin of the name]  {{Wayback|url=http://www.bohol.gov.ph/island.html |date=20061206204022 }} www.bohol.gov.ph Nettsted besøkt 15. november 2006.</ref>

[[Fil:Ph locator bohol tagbilaran.png|thumb|left|Bo-ol ligger sør i dagens bykommune [[Tagbilaran]]; øya [[Panglao]] ligger umiddelbart vest for byen; Dauis er på østsiden av denne øya; den tidligere bosetningen Dapitan var en stylteby i stredet mellom Dauis og Tagbilaran.]]     
(En annen hypotese om navnet, fremlagt i dr. Lumin B. Tirols doktorarbeid ved [[University of Santo Tomas|Santo Tomas-universitetet]] i [[Manila]], er at det kommer fra det boholanske navnet (''Bo'ol'') på et vakkert blomstrende tre som er utbredt på øya.)

Den [[24. juli]] [[1525]], få år etter Magellan-ekspedisjonens jordomseiling, la en ny ekspedisjon ut på den samme ferden fra [[La Coruña]] i [[Spania]]. Ekspedisjonen kom også til de filippinske øyene, men i juni 1526 kom skipene fra hverandre under en storm. Et av skipene, ''Santa Maria del Parral'' led skipbrudd på stranden av det nordøstlige Mindanao. De overlevende ble tatt til fange og solgt som slaver. En fra mannskapet, Sebastian de Puerto (eller de Puerta), havnet hos høvding [[Datu Sikatuna|Sikatuna]]. Det er det første møtet mellom en spanjol og en øyboer fra Bohol som historien kjenner til.

Landsbyen som var «hovedstad» i «kongedømmet Dapitan» ble forlatt straks etter [[1563]], etter et plyndringstokt fra portugiserne og deres allierte fra Ternate.

Portugiserne og deres allierte kom med åtte skip og ankret ved dagens Dauis på øya Panglao. Øyboerne tok dem vel imot, men snart gikk deres besøkende til angrep og drepte Datu Sarripada Dailisan, plyndret bosettingen og tok slaver. En av fangene var Dailisans hustru, som de etterpå solgte for 90 gull-taeler i Maguindanao. Alt i alt ble 300 drept, av dem ni høvdinger. Dessuten ble 500 menn, kvinner og barn tatt til fange, 300 gull-taeler og 200 gong røvet, likeså kleder og handelsvarer. Det var vanlig i Visayas at steder knyttet til død og ulykke ble forlatt. Dermed forlot Dailisans bror Pagbuaya (også kalt Lagubayan) og 500 andre øya. De slo seg ned på det sted som idag heter [[Dapitan]] på Mindanaos nordkyst, etter at de først hadde underkastet seg ''Suban-on''-befolkningen der. Andre dro til andre steder på Mindanaos nordkyst eller til Leyte (Villalba).