Redigerer Boeing 787 (avsnitt)

=== Bakgrunn ===
Sent på 90-tallet begynte Boeing å vurdere et mulig erstatningsprogram for [[Boeing 767]] og [[Boeing 747#747-400|747-400]] etter som salgene ikke gikk så bra. Firmaet foreslo to nye fly, 747X, som ville ha et lengre skrog enn 747-400 og bedre effektivitet, og [[Boeing Sonic Cruiser|Sonic Cruiser]], som ville hatt 15% raskere marsjfart (ca. [[Mach]] 0,98), men samtidig brenne drivstoff like raskt som den eksisterende 767.<ref name="need-speed">
{{Cite Web|last=Gunter|first=Lori|url=http://www.boeing.com/news/frontiers/archive/2002/july/i_ca2.html|title=The Need for Speed, Boeing's Sonic Cruiser team focuses on the future|publisher=Boeing Frontier magazine|date=juli 2002|accessdate=21. januar 2011}}</ref> Det var et dårlig marked for 747X, mens Sonic Cruiser hadde større forventninger. Flere store flyselskap i [[USA]], inkludert [[Continental Airlines]], viste entusiasme til prosjektet i begynnelsen, selv om de også hadde bekymringer rundt driftskostnadene.<ref name="Forbes_Sonic_Cruiser_20010528">{{Cite news|title=Paper plane: That Mach 0.95 Sonic Cruiser from Boeing will never fly. Here's why.|last=Banks|first=Howard|work=Forbes|date=28. mai 2001|url=http://members.forbes.com/global/2001/0528/056.html|accessdate=7. juni 2007|archiveurl=https://web.archive.org/web/20071016070803/http://members.forbes.com/global/2001/0528/056.html|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://members.forbes.com/global/2001/0528/056.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-06-18 |arkiv-dato=2019-04-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190402162857/http://members.forbes.com/global/2001/0528/056.html |url-status=yes }}</ref>

Det globale flymarkedet ble snudd på hodet etter [[Terrorangrepene 11. september 2001]] og økte petroleumpriser gjorde flyselskaper mer interessert i effektivitet enn fart. De mest berørte flyselskapene, de i [[USA]], ble ansett som de største kundene til Sonic Cruiser, og derfor avsluttet Boeing programmet 20. desember 2002. De endret retning, og annonserte et alternativt produkt med Sonic Cruiser-teknologi i en mer tradisjonell konfigurasjon, 7E7, 29. januar 2003.<ref name="787_flyingredef" /><ref>Associated Press. [http://abcnews.go.com/US/wireStory?id=7909109 "History of the Boeing 787"].{{Dead link|date=januar 2011}} ABC News, 23. juni 2009. Besøkt 23. juni 2009.</ref> Trykket på mindre mellomstore twinjetter i stedet for et fly på 747-størrelse representerte et skifte fra [[Hub|hub-filosofien]] til [[point-til-point]]-filosofien,<ref name="Aerlines">{{Cite web|last=Cannegieter|first=Roger|url=http://www.aerlines.nl/issue_31/31_Cannegieter_Ranging_Capabilities.pdf|title=Long Range vs. Ultra High Capacity|publisher=Aerlines.nl|accessdate=8. april 2010|archive-date=2011-11-24|archive-url=https://web.archive.org/web/20111124091229/http://www.aerlines.nl/issue_31/31_Cannegieter_Ranging_Capabilities.pdf|url-status=yes}}</ref> i respons til analysen av fokusgrupper.<ref name="BabejPollak">{{Cite news|last1=Babej |first1=Marc E. |last2=Pollak |first2=Tim |url=http://www.forbes.com/2006/05/23/unsolicited-advice-advertising-cx_meb_0524boeing.html |title=Boeing Versus Airbus |work=Forbes |date=24. mai 2006|accessdate=8. april 2010}}</ref>

[[File:Dreamliner logo.svg|thumb|''Dreamliner'' ble annonsert i juli 2003.|alt=The Dreamliner logo]]
Erstatningen for Sonic Cruiser-prosjektet ble kalt "7E7"<ref>{{Cite press release|url=http://www.boeing.com/news/frontiers/archive/2003/march/cover.html |title=Maximizing the Middle, Finding the sweet spot in the market |publisher=Boeing Frontier magazine |date=mars 2003}}</ref> (med produksjonskode "Y2"). Teknologi fra Sonic Cruiser og 7E7 skulle brukes i Boeings prosjekt for å erstatte alle sine flyprodukter, prosjekt [[Boeing Yellowstone]], hvor 7E7 ble det første skrittet.<ref name="Boe_787_power_on">{{Cite press release|url=http://www.boeing.com/news/releases/2008/q2/080620b_nr.html|title=Boeing Achieves 787 Power On|publisher=Boeing|date=20. juni 2008|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20080626074044/http://www.boeing.com/news/releases/2008/q2/080620b_nr.html|archivedate=2008-06-26}}</ref> Tidlige konseptbilder av 7E7 inkluderte <!-- rakish [[cockpit]] windows, -->en senket nese og en distinktiv haifinnelignende flyhale.<ref>{{Cite web|url=http://www.flightglobal.com/articles/2007/10/22/218786/daydream-believer-how-different-is-the-boeing-787.html |title=Daydream believer: How different is the Boeing 787? |work=Flight International |accessdate=14. desember 2010}}</ref> Det ble sagt at bokstaven "E" i "7E7" stod for forskjellige ting, som "effektivitet" og "miljøvennlighet (environmentally friendly)", men til slutt sa Boeing at bokstaven sto for "Eight".<ref name="787_flyingredef" /> I juli 2003 ble det holdt en offentlig navnekonkurranse for 7E7. Tittelen ''Dreamliner'' fikk 500&nbsp;000 stemmer og vant.<ref>{{Cite web|url=http://www.boeing.com/news/frontiers/archive/2003/july/i_nan.html |title='Name Your Plane' sweepstakes |date= juli 2003 |publisher=Boeing Frontiers Online |accessdate=28. september 2007}}</ref> Andre navneforslag inkluderte ''eLiner'', ''Global Cruiser'' og ''Stratoclimber''.{{Sfn|Norris|Wagner|2009|p=40}}

[[File:All Nippon Airways Boeing 787 Dreamliner two.jpg|thumb|left|All Nippon Airways plasserte den første bestillingen på 50 fly i 2004.|alt=B787 in launch customer All Nippon Airways' blue and white livery. In the background are two assembly halls, with huge doors facing left. Vehicles are parked in front of the halls.]]
26. april 2004 ble det japanske flyselskapet [[All Nippon Airways]] den første kunden for Dreamliner. De bestilte 50 fly som skulle leveres sent i 2008.<ref>{{Cite press release|url=http://www.boeing.com/news/releases/2004/q2/nr_040426g.html |title=Boeing Launches 7E7 Dreamliner |work=Boeing |date=26. april 2004 |accessdate=14. juni 2011 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130722043832/http://www.boeing.com/news/releases/2004/q2/nr_040426g.html |archivedate=2013-07-22 }}</ref>  All Nippon Airways sin bestilling var opprinnelig for 30 787-3, 290–330 seter, enkelklasses innenriksfly, og 20 787-8, langdistanse, 210–250 seters, toklassers fly for regionale internasjonale ruter som Tokyo Narita til Beijing. Flyet ville gi All Nippon Airways muligheten til å åpne ruter til nye byer som tidligere ikke hadde ruter, til byer som [[Denver]], [[Moskva]] og [[New Delhi]].<ref>{{Cite web |url=http://www.metrodenver.org/blog-tags/industries/ANA-Japan-Denver-international-flight.html |title=ANA says Denver still in hunt for non-stop to Tokyo |publisher=Metro Denver |date=8. april 2009 |accessdate=14. desember 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20110103031140/http://www.metrodenver.org/blog-tags/industries/ANA-Japan-Denver-international-flight.html |archivedate=2011-01-03 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-12-14 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110103031140/http://www.metrodenver.org/blog-tags/industries/ANA-Japan-Denver-international-flight.html |arkivdato=2011-01-03 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.metrodenver.org/blog-tags/industries/ANA-Japan-Denver-international-flight.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-11-30 |arkiv-dato=2011-01-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110103031140/http://www.metrodenver.org/blog-tags/industries/ANA-Japan-Denver-international-flight.html |url-status=yes }}</ref> 787-3 og 787-8 skulle bli de første variantene, mens 787-9 skulle komme i tjeneste i 2010.<ref name="start" />