Redigerer Bodøsaken (avsnitt)

== Smuglersaken ==
[[Fil:William Clark - The English Brig 'Norval' before the Wind - Google Art Project.jpg|miniatyr|En engelsk brigg, tilsvarende et av de tre engelske smuglerskipene.<br /> Maleri fra 1833 av William Clark (1803–1883)]]
[[Fil:Rolls's_Best_Virginia_tobacco_advertisement.jpg|miniatyr|Reklame for Virginiatobakk fra 1700-tallet, tobakk var blant smuglervarene i Bodøsaken]]
De to engelske fartøyene og det ene nederlandske lyktes i stor grad med smuglingen, til tross for at «St. John», som seilte fra London 10. juni 1818 med John Everth junior om bord,<ref name="BodoSaken16">Geoffrey Malcolm Gathorne-Hardy 1926, s. 16</ref> forliste på [[Røst]] 29. juni 1818.<ref name="BodoSaken16"/> Noe av smuglergodset ble oppdaget og beslaglagt av den lokale tolleren<ref name="DetFrieNorge74"/> som fikk de beslaglagte smuglervarene fraktet til Bodø og låst dem inn på et pakkhus.

John Everth tok seg i september 1818 til Bodø og bodde hos sin medsammensvorne Carl Johan Gerss, som til tross for at leieforholdet var sagt opp, fremdeles holdt til på Nyholmen.<ref name="DetFrieNorge74"/> Med fullt mannskap var de tre engelske fartøyene en ganske fryktinngytende styrke.<ref name="BodoBy130">Axel Coldevin 1966, s. 130</ref> Den kompromissløse og stridbare lokale tolleren [[Henrik Helliesen (toller og stortingsrepresentant)|Helliesen]]<ref>Alf Kiil 1989, s. 82-87</ref> lot seg imidlertid ikke kue og beslagla det han kunne av smuglervarer, både fra fartøyene og fra det smuglergodset som var brakt i land, særlig i Storvågen i [[Kabelvåg]].<ref name="BodoBy130"/>

Den 24. september holdt [[fogd]]en en såkalt utkastelsesforretning mot Gerss, men da gjorde Everth støttet av engelske [[matros]]er motstand med våpen i hånd.<ref name="DetFrieNorge74"/> Everth ble overmannet og arrestert, men som engelsk [[gentleman]] fikk han svært gode soningsforhold i [[lensmann]]ens bestestue,<ref name="DetFrieNorge74"/> blant annet fikk han skrive brev.<ref name="DetFrieNorge75">Sverre Steen 1954, s. 75</ref> Forhør i rettslige former ble utsatt, da nærmeste [[translatør]] begge parter godkjente, befant seg i Trondhjem.<ref name="DetFrieNorge75"/> Etter to måneders [[Varetektsfengsling|varetekt]] ble Everth den 22. november 1818 satt fri mot [[kausjon]].<ref name="DetFrieNorge75"/>

Etter å ha blitt løslatt bodde Everth om bord på en av smuglerskutene. Den 28. januar 1819 klarte han å lure lensmannen og de fleste av mannskapene på Nyholm skanse om bord på fartøyene, de ble overmannet og stengt inne.<ref name="DetFrieNorge75"/> Deretter gikk Everth og 20 av hans besetning i land, brøt seg inn i pakkhusene og tok med seg så mye smuglervarer som de fikk med seg.<ref name="DetFrieNorge75"/> Med smuglervarer, lensmannen og hans folk om bord satte de seil for England med fartøyene «Commerce d'Anvers» og «Forsøget».<ref name="DetFrieNorge75"/><ref>Alf Kiil 1989, s. 82</ref> Lensmannen og hans folk ble satt ut i en dårlig [[lettbåt]] en halv [[fjerding]] (halvannen kilometer) fra land,<ref name="BodoBy133">Axel Coldevin 1966, s. 133</ref> men været var bra, og de kom seg helskinnet i land.<ref name="DetFrieNorge75"/>

De norske myndighetene beslagla deretter det som var igjen av det som ble ansett som Everths varer; 3000 [[Tønne (tørre varer)|tønner]] rug (om lag 400 [[kubikkmeter]]), 100 [[Tønne (flytende varer)|tønner]] (om lag 11 kubikkmeter) med [[sirup]] og en del andre varer.<ref name="DetFrieNorge75"/>