Redigerer Bodø (avsnitt)

== Naturgitte forhold ==
=== Geografi ===
Bodø, som ligger ytterst på en halvøy ut mot [[Vestfjorden (Nordland)|Vestfjorden]], har hatt en strategisk viktig posisjon innenfor fiskeriet og kystvirksomheten. Bodø har på den måten blitt et naturlig knutepunkt mellom havet og de omkringliggende grendene. Denne plasseringen bidro også til å gi Bodø kjøpstadrettigheter tidlige på attenhundretallet og var med på å gjøre Bodø til det viktige senteret byen er i dag.

[[Fil:Saltstraumen quiet.JPG|thumb|Saltstraumen. [[Børvasstindan]] i bakgrunnen{{Byline|Guttorm Raknes}}]]
Som resten av [[Nordland]], dominerer [[fjord]]er og [[fjell]] kommunen, med flate og dyrkbare arealer langs kyststripa, samt i daler skapt av isbreer fra [[siste istid]]. I nord avgrenses Bodø av [[Sørfolda]], mens grensen i sør går langs fjellområdene sør for [[Saltenfjorden]]-[[Skjerstadfjorden]], som også splitter kommunen geografisk i to deler. Innenfor kommunegrensene ligger også [[Misværfjorden]] og [[Misværdalen]], som den sørlige enden på kommunen. Øst for byen deles [[Bodøhalvøya]] i to av [[Vatnvatnet]], noe som har skapt en tilnærmet flat dal helt fra [[Hopen (Bodø)|Hopen]] ved [[Tverlandet]] og nordover til [[Sørfjorden (Bodø)|Sørfjorden]]. Rett nordøst for Vatnvatnet ligger [[Heggmovatnet]]. Det største er [[Gjømmervatnet]], sør i kommunen, mens det bynære [[Soløyvatnet]] er nest størst. Området rundt Soløyvatnet er preget av lange og skogkledde åser, som danner [[Bodømarka]], som kan avgrenses mot [[Rønvik bydel]] i vest. Dette er et populært friluftsliv- og rekreasjonsområde. [[Saltstraumen]], som er verdens sterkeste [[tidevannsstrøm]], er sør i kommunen. Et kjent motiv er [[Saltstraumen bru]] med [[Børvasstindan]] i bakgrunnen. Bodø har også verdens tetteste populasjon av [[havørn]].

=== Geologi ===
[[Fil:Flekkeroy south IMG 3428 belteviga geology.JPG|thumb|[[Gneis]] er en vanlig bergart i Bodø{{Byline|Erlend Bjørtvedt}}]]
Bodøs geologiske underlag deles i grove trekk i to. Mesteparten av kommunen er dekt av [[Metamorfe bergarter|metamorfe]] og [[Magmatisk bergart|magmatiske bergarter]], mens vi finner unntakene helt øst på kommunens del av [[Bodøhalvøya]], samt [[Landegode]], [[Helligvær]] og de andre øyene i [[Vestfjorden (Nordland)|Vestfjorden]].<ref name="geologisk-kart-norge">{{Kilde www|tittel=Forenklet berggrunnskart over Norge |utgiver=Norges geologiske undersøkelse |url=http://www.ngu.no/upload/Norges%20geologi/Berggrunn/Norge%20berggrunn_stor.jpg |besøksdato=6. november 2013 }}</ref> Her finner vi i stedet [[grunnfjell]] påvirket av [[den kaledonske fjellkjede]],<ref name="geologisk-kart-norge" /> som en gang var en [[fjellkjede]] som oppsto ved [[fjellkjedefolding]] da [[Europa]] og [[Nord-Amerika]] kolliderte, for mer enn 400 millioner år siden.<ref name="snl-kaledonske-fjellkjede">{{Kilde www|tittel=Kaledonske fjellkjede |utgiver=Store norske leksikon |url=http://snl.no/Kaledonske_fjellkjede |besøksdato=6. november 2013 }}</ref> Disse to hovedgruppene av bergarter er de som dominerer [[Norges kystlinje|norskekysten]] mellom [[Sogn og Fjordane]] i sør og [[Troms]] i nord.<ref name="geologisk-kart-norge" />

Mer detaljert består byen og [[Bodømarka]] i all hovedsak av [[glimmerskifer]] av [[kalk]], mens vi lenger øst på halvøya finner [[sandstein]], [[ryolitt]] og [[gneis]], der vi også finner sistnevnte øst på [[Tverlandet|Tverlandshalvøya]]<ref name="berggrunnkart">{{Kilde www|tittel=Berggrunnkart over Norge |utgiver=Norges geologiske undersøkelse |url=http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/ |besøksdato=6. november 2013 }}</ref>

Vestre Tverlandet, [[Saltstraumen]] og området sør for dette har mange bergarter. Det er størst forekomst av gneis, [[granitt]] og [[kalkspat]].<ref name="berggrunnkart" />

[[Skjerstad|Skjerstad kommunedel]] har et mangfoldig geologisk underlag, med bergartene gneis, [[sedimentære bergarter]], kalkspat, granitt og [[kvartsdioritt]].<ref name="berggrunnkart" />

Nord i kommunen er [[kvartsitt]] og kalkglimmerskifer vanligst. [[Landegode]] og [[Helligvær]] består av ulike innslag av gneis, mens [[Bliksvær]] består av granitt.<ref name="berggrunnkart" />

=== Klima ===
[[File:Landegode2010.jpg|thumb|Midnattssola lyser fra bak [[Landegode]], som kan ses mellom 30. mai og 12. juli. Legg merke til den lyse himmelfargen bak skyene.]]
Bodø har et [[Maritimt klima#Subarktisk maritimt klima|subarktisk maritimt klima]], og ligger rett nord for grensen til [[temperert klima]]. Klimaet er et av de mer sjeldnere klima, siden lignende klimaer kun finnes langs kysten i [[Nord-Europa]] og på sørsiden av [[Alaska]]. De fleste områdene med subarktisk klima ligger som oftest i en såpass lang avstand fra kysten at klimaet ikke blir påvirket av [[havstrøm]]mer og lignende, gjerne mellom 50° og 70°N. Dette gir lange og kalde vintre, og korte, men varme somrer. Det spesielle subarktiske maritime klimaet gir mildere somre, og en vintertemperatur ikke langt under null grader slik at jordbruk er fysisk mulig i regionen på grunn av [[Golfstrømmen]].

Bodø er kjent for sin sterke vind. Vinden kommer vanligvis fra vest og sørvest, før den treffer Bodø. Unntaket er om vinteren, da østavind dominerer rundt halvparten av årstiden. Fallvind er også et kjent fenomen ved de bratte fjellstupene rundt om i kommunen. Statistikk viser at det er mest vind i Bodø om høsten og vinteren, mens våren og sommeren er mer vindstille. [[Januar]] er den måneden med mest [[kuling]] og [[storm]], mens [[juli|juli måned]] er i motsatt ende av skalaen.

Bodø ligger nord for [[nordlige polarsirkel|polarsirkelen]] og har midnattssol i perioden [[30. mai]] til [[12. juli]], selv om hele solskiven er over horisonten ved midnatt i perioden [[3. juni]] til [[8. juli]]. Lyse netter, som er definert når solskiven er under 18 grader under horisonten, finnes i perioden [[2. april]] til [[10. september]].

Bodø har offisielt ikke mørketid, men fjell sørvest for byen gjør at solen er borte i perioden [[1. desember]] til [[10. januar]]. De to sistnevnte datoene er anslått, og kan variere fra år til år. Grunnen til at Bodø har midnattssol, men ikke mørketid, er på grunn av lysbrytningen gjennom [[atmosfæren]]. Brytningen av sollyset sørger for at lyset bøyes. Selv om sola er under horisonten, vil den lyse på Bodø.<ref name="yr-mørketid">{{Kilde www |tittel=Derfor er det ikke mørketid i Bodø |utgiver=yr.no |url=http://www.yr.no/nyheter/1.10859437 |besøksdato=22. oktober 2013 |arkiv-dato=2013-10-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131023060856/http://www.yr.no/nyheter/1.10859437 |url-status=død }}</ref>

{{Klimatabell|
   |open=yes
   |sted= Bodø (Bodø lufthavn){{efn|Værstasjonen som ligger nærmest punktet {{{1|Bodø}}} er Bodø lufthavn, som ligger {{{2|1,9}}} kilometer sørvest. Målingene startet i januar 1961, men har ikke hatt værobservasjoner i enkelte perioder. 
}}
   |dataperiode=1953–2012
   |Jan normal C= -2.2
   |Feb normal C= -2.0
   |Mar normal C= -0.6
   |Apr normal C= 2.5
   |Mai normal C= 7.2
   |Jun normal C= 10.4
   |Jul normal C= 12.5
   |Aug normal C= 12.3
   |Sep normal C= 9.0
   |Okt normal C= 5.3
   |Nov normal C= 1.2
   |Des normal C= -1.2
   |Jan maks C= 0.7
   |Feb maks C= -0.1
   |Mar maks C= 1.5
   |Apr maks C= 5.3
   |Mai maks C= 9.3
   |Jun maks C= 12.7
   |Jul maks C= 15.6
   |Aug maks C= 14.9
   |Sep maks C= 11.6
   |Okt maks C= 7.3
   |Nov maks C= 4.0
   |Des maks C= 1.7
   |Jan min C= -2.4
   |Feb min C= -3.1
   |Mar min C= -1.8
   |Apr min C= 2.0
   |Mai min C= 5.6
   |Jun min C= 9.0
   |Jul min C= 11.7
   |Aug min C= 11.2
   |Sep min C= 8.2
   |Okt min C= 4.4
   |Nov min C= 1.3
   |Des min C= -1.3
   |Jan nedbør mm= 86
   |Feb nedbør mm= 64
   |Mar nedbør mm= 68
   |Apr nedbør mm= 52
   |Mai nedbør mm= 46
   |Jun nedbør mm= 54
   |Jul nedbør mm= 92
   |Aug nedbør mm= 88
   |Sep nedbør mm= 123
   |Okt nedbør mm= 147
   |Nov nedbør mm= 100
   |Des nedbør mm= 100
   |kilde= [http://www.ssb.no/emner/00/minifakta/no/source/tab0701.html SSB: Luftens temperatur, gjennomsnitt 1961–1990] [http://www.ssb.no/aarbok/2011/tab/tab-026.html SSB: Årbok 2011] [http://www.storm.no/vaer/bod%C3%B8/klima storm.no]
  |år maks C=7.04|år normal C=4.53|år min C=3.73}}<noinclude>