Redigerer Blut und Boden (avsnitt)

===Blut und Boden i Norge===
Den romantiske holdningen til forbindelsen mellom [[slekt]] og [[hjemstavn]], og idealiseringen av bonden og jordbruket, preget også flere personer og bevegelser i Norge på samme tid. En slik «[[agrarfascisme|bygdefascisme]]» kommer til uttrykk i blant annet Knut Hamsuns roman «[[Markens grøde]]». I [[Nasjonal Samling]]s propaganda blir gjerne «ætt og odel» brukt som stikkord for noen av disse ideene,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1943 | tittel = To livssyn | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015110908150 | side = 16-23 }}</ref>
et ordpar som er brukt mer nøytralt også av andre.

Også i den norske bonderørsla, for eksempel representert ved [[Bondepartiet]] og avisa [[Nationen]], var det i mellomkrigstida utbredt skepsis til den moderne [[industrialismen]] og frykt for at fremmede krefter, særlig [[jøde]]ne, skulle ødelegge tradisjonelle, nasjonale verdier. For øvrig var det bare ''[[Dagbladet]]'' av norske aviser som ikke tillot [[antisemittisk]]e ytringer før og under krigen.