Redigerer Blodgivning (avsnitt)

== Teknikker ==
Blod gis gjerne ved å tappe [[blod]] fra giveren ved [[sprøyte]]r. Det er også mulig å gi kun [[blodplater]] og [[blodplasma]] ved hjelp av en [[aferesemaskin]]. Man får da mange ganger flere blodplater per tapping enn ved normal blodgivning. Plategivere kan gi så ofte som hver 14. dag da blodplater kun lever rundt en uke og vil reproduseres i løpet av få dager. Prosessen [[aferese]] (innsamling av blodplater, røde blodlegemer eller plasma) tar 1-2 timer, og giveren tappes for rundt 1/3 av platene, mens resten av bestanddelene i blodet gis tilbake. Normalt nivå av blodplater ligger mellom 150–400 x 10^9/liter, aferesegivere bør ha over 200.

Før en pasient får en pose blod fra blodbanken, eller ferskt blod fra en donor, gjøres en forlikelighetstest. Blodlegemer fra giveren blandes med plasma fra pasienten og blandingen legges på et [[objektglass]] under [[mikroskop]]. Normalt skal blodlegemene ikke reagere med serumet og blodlegemene ser normale ut. I dag gjøres dette elektronisk ved at et datasystem har blodtype til giver og pasient og kontrollerer at disse er forlikelige. Ved uforlikelighet (at blodet ikke passer) vil blodlegemene forandre form, bli mindre og «skrukkete» og klumper seg mer sammen, de aggregerer. Da har antistoffene fra pasientens plasma angrepet antigenene på overflaten av de røde blodlegemene fra giveren, og det vil være både unødvendig og farlig å gi denne blodposen til pasienten.

En annen reaksjon som må unngås, er at blodet levrer seg etter tapping. Da er det proteiner som er med i koaguleringsprosessen (levringsprosessen) som levrer blodet, på samme måte som når små blodårer er åpnet og koaguleringen stopper blødningen. Denne koaguleringen hemmes med en liten tilsetning av antikoagulant, ofte [[sitronsyre]], i blodposen. Under tappingen ligger posen på en mekanisk vugge som sørger for at sitronsyren blander seg i alt blodet som tappes, slik at slik koagulering ikke skjer.

Slangen på posen med blod presses/varmes slik at man kan koble blodposen fra giveren uten at blodet kommer i kontakt med luft og omgivelser.

Det blir tatt mange blodprøver av blodgiveren ved første gangs registrering. Ved hver blodgiving blir en del av disse testene gjentatt for å bekrefte giverens blodtype, for å hindre at sykdommer som kan overføres via blod, utvikler seg uoppdaget, og blodprøver fra hver tapping, til hvert tappenummer skal finnes i blodbanken så man kan utføre forlikelighetstester mellom giverceller og pasientplasma ved behov. Blodgiverne blir spurt mange spørsmål for å oppdage om giveren kan ha blodsmittsomme sykdommer eller en livsstil som innebærer øket risiko for slike sykdommer.

Blodgivere som må begynne med faste medisiner må ofte slutte å gi blod for å hindre at pasientene får i seg uønskede medikamenter. Enkelte medisiner kan ha en effekt på det tappede blodets egenskaper (eks aspirin og blodplater), og mange medisiner tatt av blodgivere utelukker giveren av medisinske årsaker, dvs at det er det beste for giveren selv å ikke gi blod.