Redigerer
Bletchley Park
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Krigsårene == I [[1939]] ble etterretningstjenestens kodebrytervirksomhet lokalisert til Bletchley. De flyttet først inn i hovedbygningen, men etter hvert som arbeidsmengden økte måtte man bygge enkle brakker, omtalt som ''huts''. Anlegget ble bygget slik at det fra luften kunne se ut som et sykehus, for å minske faren for bombing. Bletchley ble da også bare truffet av én bombe under krigen; den gjorde liten skade bortsett fra å flytte brakke 4 et par meter bort fra fundamentet. Bomben var antagelig ment å skulle treffe jernbanestasjonen like ved. En lyttestasjon ble konstruert for å fange opp fiendens radiosignaler, og da denne var den tiende stasjonen i en serie fikk den navnet ''Station X'' ([[romertall]] 10). Dette navnet blir ofte, feilaktig, brukt på hele anlegget. Lyttestasjonen ble snart flyttet til Whaddon Hall, for å trekke oppmerksomhet bort fra Bletchley. Flere andre radiostasjoner var også i aktivitet med å fange opp signaler. På det meste var opptil 10 000 mennesker tilknyttet parken, enten i selve anlegget eller på lyttestasjonene. === Kryptoanalyse === Bletchley Park viste seg å bli en viktig brikke i den allierte planleggingen under krigen. Opplysningene som ble samlet gikk under kodenavnet 'Ultra', og det ble holdt strengt hemmelig hvordan man hadde samlet dem. Noe av det viktigste arbeidet som foregikk var analyser av koder fra de [[Tyskland|tyske]] kodemaskinene [[Enigma (krypteringsmaskin)|Enigma]] og [[Lorenz (kryptologi)|Lorenz]]. Hemmeligholdet var så vellykket at den tyske kontraspionasjen, [[Abwehr]], aldri forsto at man hadde brutt kodene. [[Fil:BletchleyPark Hut4 01.JPG|thumb|right|Bletchley Park - brakker]] For å løse problemene med de kompliserte kodene Tyskland brukte, samlet etterretningstjenesten en rekke av de fremste matematikerne og lingvistene i Storbritannia. Blant de meste kjente er [[Alan Turing]] som var hoveddesigner av ''The Turing Bomb'', maskinen som løste koden fra Enigma-maskinene. Dette reddet livet til mange norske sjømenn da man fikk redusert de store tapene i konvoifarten over Atlanterhavet fordi man ved å knekke de tyske marinekodene kunne lokalisere hvor tyske ubåter oppholdt seg ved å lese enigmameldingene ubåtene sendte tilbake til Tyskland. For å løse kodene fra Lorenz-maskinene som var mer komplekse og ble brukt mellom hovedkvarterene til tyskerne ble verdens første programmerbare elektroniske datamaskin laget. Denne ble kalt ''[[Colossus (datamaskin)|Colossus]]''. Matematikerne Bill Tutte og Max Newmann og elektronikkingeniøren Tommy Flowers var ledende i dette arbeidet. Colossus ble laget i løpet av 1943 tidsnok til å hjelpe i planleggingen av [[D-dagen]]. Kunnskapen om hvordan Colossus var konstruert ble også overført til USA samtidig med at disse begynte å konstruere sin første datamaskin. Når kodene skulle brytes hadde man i utgangspunktet to hovedhjelpemidler: Erobrede Enigma- og Lorenz-maskiner, og «jukselapper» (cribs). Jukselappene besto dels av formuleringer man visste ble brukt i innledningen eller avslutningen på visse meldinger og dels av informasjon om f.eks. posisjoner, temperatur og værforhold som man kjente og visste at var en del av meldingen. Man fikk også hjelp ved at mange tyske operatører slurvet. Den som brukte maskinen til å kode en melding skulle velge en tilfeldig kode først, men mange brukte f.eks. initialene til kjæresten på alle meldinger. Det ble også slurvet ved at samme meldingen noen ganger ble sendt med forskjellig kode; da kunne man regne ut i det minste noen av innstillingene på maskinen. Med datamaskinen som ble bygget, og de enklere ''bombene'', elektriske maskiner som sjekket alle mulige innstillinger i løpet av noen timer, kunne arbeidet med å knekke en kode ofte komme ned i noen få timer. Man arbeidet også med japanske og italienske koder, og arbeidet med å bryte de japanske kodene var til stor hjelp under [[Stillehavskrigen]]. === Resultater === Et av de viktigste og mest konkrete resultater av arbeidet er at Tysklands ubåtkrig i [[Atlanterhavet]] ble langt mindre effektiv enn den kunne vært. I en periode hvor man ikke kunne lese den tyske marinens Enigma-koder på grunn av en forandring som ble gjort på maskinen, økte mengden senket tonnasje enormt. Da man igjen fikk knekket koden kunne konvoiene ledes utenom de tyske ''[[Ulveflokk (militær taktikk)|ulveflokkene]]'', og Storbritannia fikk sårt trengte forsyninger fra [[USA]]. Opplysninger hentet fra tyske landstyrkers og [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]]s signaler var også av stor verdi, spesielt i forbindelse med felttoget i Nord-Afrika og [[D-dagen]]. Mange har forsøkt å sette en målbar verdi på resultatet, og det har vært hevdet at informasjon fra Bletchley Park forkortet krigen med inntil to år. Dette er høyst usikkert, men det er ikke tvil om at innsatsen sparte mange allierte soldaters og sivile sjøfolks liv.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon