Redigerer Blåtunge (avsnitt)

== Forekomst ==
Sykdommen ble først beskrevet på slutten av syttenhundretallet og har i dag stor utbredning på verdensbasis. Den er observert i [[Australia]], [[USA]], [[Afrika]], [[Midtøsten]] og [[Europa]]. Utbredelsen følger utbredelsen av Culicoides-sviknott som er de eneste nevneverdige vektorer for sykdommen og sykdommen blomstrer gjerne opp når det er høysesong for sviknott, typisk sensommeren og høsten. Av mer enn 1400 Culicoides-arter er færre enn 20 spredere av blåtungeviruset.

Sykdommens opprinnelige vektor var ''[[Culicoides imicola|C. imicola]]'', som har sitt leveområde begrenset til Nord-Afrika og middelhavsområdet. Imidlertid har artene ''[[Culicoides obsoletus|C. obsoletus]]'', ''[[Culicoides pulicaris|C. pulicaris]]'' og ''[[Culicoides dewulfi|C. dewulfi]]'' også vist seg å kunne spre smitten. (2006 utbruddet i Nord-Europa) Overgangen til disse nye smittevektorene har gitt en mye bråere spredning nordover enn om [[global oppvarming]] bare flyttet C. imicola sine leveområder nordover. Innsamlinger av insekter utført i Nederland høsten 2007 indikerer at også arten ''[[Culicoides chiopterus|C. chiopterus]]'' kan opptre som smittevektor.<ref>E Dijkstra, DR Holzel, IJK van der Ven, PA Van Rijn, R Meiswinkel - "Culicoides chiopterus a potential vector of bluetongue virus in Europe",  Vet Rec. 2008 Mar 29;162(13):422, PMID 18375991, [http://www.ela-europe.org/ecritcms/getfile.php/Culicoides%20chiopterus%20a%20potential%20vector%20of%20blueto.pdf?id=265,9a832]{{død lenke|dato=juli 2017|bot=InternetArchiveBot}}</ref>

I sviknott vil viruset formere seg i tarmen i 6-8 dager før det går over i spyttkjertlene og spres derfra til dyr som knotten suger blod fra. Hos C. imicola antar man at viruset trenger en temperatur på over 15&nbsp;°C for å formere seg. Hos C. obsoletus, pulicaris og dewulfi vet man lite om virusets oppførsel.<ref name="AnimaliaFakta">[http://www.animalia.no/Tjenester/koorimp/Artikler-og-fagstoff/Bluetongue-bakgrunn/  Bluetongue bakgrunn] {{Wayback|url=http://www.animalia.no/Tjenester/koorimp/Artikler-og-fagstoff/Bluetongue-bakgrunn/ |date=20100810163522 }}</ref>

Blåtunge som sykdom rammer i første rekke sau.<ref name="vetinst">{{kilde www|url=http://www.vetinst.no/nor/faktabank/dyrehelse/faktaark/bluetongue |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-09-07 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071107101422/http://www.vetinst.no/nor/faktabank/dyrehelse/faktaark/bluetongue |arkivdato=2007-11-07 }}</ref> Storfe viser mindre symptomer, men er likevel det viktigste reservoaret for smitte. Dette skyldes at Culicoides viser en forkjærlighet for å stikke storfe samtidig som storfe bærer viruset lenge, i opptil ni uker.<ref name="Merck" /> Den vanligste årsaken til smitte til nye områder er transport av dyr med smitten i blodet, men transport av sviknott med vinden kan også bidra. Man anslår at sviknott kan spre sykdommen gjennomsnittlig 15-30 kilometer i uken,<ref name="'300.'">[http://www.nationen.no/landbruk/article4119906.ece nationen - 300.000 blåtunge-vaksiner på vei]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> men dette avhenger naturlig nok mye av vindforholdene. På det meste tror man at sviknott kan transporteres flere hundre kilometer i ett strekk, spesielt når ruten går over vann.

=== Europa ===
I [[Middelhavet|middelhavslandene]] er sykdommen sesongbetont, da frost og kulde dreper de voksne sviknottene som sprer sykdommen. Fra slutten av 1990-årene har man sett omfattende utbrudd i det sørlige Europa. Virusene har vært av serotype 2 og 4. Berørte land har vært [[Hellas]], [[Italia]], [[Spania]], [[Portugal]], [[Korsika]] (Frankrike), [[Bulgaria]], [[Kroatia]], [[Republikken Makedonia|Makedonia]], [[Kosovo]] og det tidligere [[Jugoslavia]].<ref name="Animalia">http://www.animalia.no/Artikler/2007/Bluetongue-sprer-seg-i-Europa/{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Bluetongue sprer seg i Europa, 25. juni 2007,</ref> Det antas at utbruddene skyldtes smitte fra [[Tyrkia]] og [[Nord-Afrika]]. I de senere år har blåtunge spredd seg nordover, muligens som en følge av at global oppvarming gir mildere vintre som lettere lar viruset og smittevektoren, sviknotten, overleve.<ref>{{Cite journal
  | last = Purse
  | first = Bethan V.
  | authorlink = 
  | coauthors = Mellor, Philip S.; Rogers, David J.; Samuel, Alan R.; Mertens, Peter P. C.; and Baylis, Matthew 
  | title = Climate change and the recent emergence of bluetongue in Europe
  | journal = Nature Reviews Microbiology
  | volume = 3
  | issue = 2
  | pages = 171-181
  | publisher = 
  | date = februar 2005
  | url = 
  | doi = 10.1038/nrmicro1090
  | id = 
  | accessdate = 2006-07-26
}}</ref><ref>{{Kilde www
 |url=http://www.promedmail.org/pls/promed/f?p=2400:1001:6789444728823816325::NO::F2400_P1001_BACK_PAGE,F2400_P1001_PUB_MAIL_ID:1000,39875 
 |tittel=Bluetongue - Europe (51) 
 |besøksdato=2007-10-31 
 |besøkt_dag_måned= 
 |besøkt_måned_dag= 
 |besøksår= 
 |forfatter= 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |forfatter_url= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato=2007-10-30 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver=International Society for Infectious Diseases 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20071226015924/http://www.promedmail.org/pls/promed/f?p=2400%3A1001%3A6789444728823816325%3A%3ANO%3A%3AF2400_P1001_BACK_PAGE%2CF2400_P1001_PUB_MAIL_ID%3A1000%2C39875 
 |arkivdato=2007-12-26 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref>

I august 2006 ble blåtunge rapportert fra [[Nederland]]. Det viste seg da at mange besetninger også i [[Belgia]], [[Tyskland]], [[Luxembourg]] og [[Frankrike]] var rammet.<ref name="Animalia" /><ref>{{Cite news
  | title = Blue Tongue confirmed in Belgium and Germany
  | publisher = European Commission
  | date = 2006-08-21
  | url = http://europa.eu/rapid/pressReleasesAction.do?reference=IP/06/1113&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=en
  | accessdate =  2006-08-21
}}</ref><ref>{{Cite news
  | title = Lethal horse disease knocking on Europe's door
  | publisher = Horsetalk.co.nz
  | date = 2007-03-28
  | url = http://www.horsetalk.co.nz/news/2007/03/165.shtml
  | accessdate =  2007-03-27
}}</ref> Dette ble fulgt av [[Storbritannia]]s første mistenkte tilfelle hos storfe i september 2007<ref>{{Kilde www
 |url = http://news.bbc.co.uk/1/hi/uk/7008788.stm
 |tittel = Bluetongue disease detected in UK
 |besøksdato = 2007-09-22
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 2007-09-22
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = BBC News Online
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref> med videre spredning til sau.<ref>{{Kilde www
 |url = http://www.telegraph.co.uk/news/main.jhtml?xml=/news/2007/10/14/nblue114.xml
 |tittel = Bluetongue spreads from cattle to sheep
 |besøksdato = 2007-10-15
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 2007-10-14
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = Telegraph.co.uk
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = https://web.archive.org/web/20071014025801/http://www.telegraph.co.uk/news/main.jhtml?xml=%2Fnews%2F2007%2F10%2F14%2Fnblue114.xml
 |arkivdato = 2007-10-14
 |sitat = 
 |url-status=død
 }}</ref> Laboratorieundersøkelser viste at man her hadde å gjøre med en type blåtungevirus som tidligere bare var påvist i [[Afrika sør for Sahara]], [[India]] og [[Sør-Amerika]]<ref name="Animalia" /> den såkalte serotype 8. Utbruddene i det sørlige Europa var derfor overraskende nok ikke smittekilden. Det synes også lite sannsynlig at sviknott hadde blitt ført med vinden, mer sannsynlig er det at smitten kom med import av levende dyr, sæd eller forurensede vaksiner.

Man antar at kjønnsmodne sviknott med smitte må kunne overvintre i et område for at viruset skal etablere seg permanent. I 2007 ble det meldt om smitte hos storfe i [[Tyskland]]<ref name="Animalia" />, noe som kan bety at viruset hadde en vellykket overvintring i sviknott. Overvintring i storfe kan heller ikke utelukkes. (Se [[Blåtunge#forskning|avsnittet om forskning]].) Symptomene i 2007 sesongen syntes mer alvorlige enn i 2006. I Belgia eksempelvis, ble det rapportert om høy dødelighet både hos sau og storfe.<ref name="AnimaliaNytt">{{kilde www |url=http://www.animalia.no/Artikler/2007/Nytt-om-ulike-smittsomme-husdyrsjukdommer/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-02-22 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20081029082457/http://www.animalia.no/Artikler/2007/Nytt-om-ulike-smittsomme-husdyrsjukdommer/ |arkivdato=2008-10-29 }} Nytt om ulike smittsomme husdyrsykdommer, september 2007</ref> Per september 2007 var mer enn ti tusen besetninger i Nord-Europa rammet.<ref name="vetinst" />

=== Skandinavia ===
Blåtunge er rapportert i både [[Norge]], [[Sverige]] og [[Danmark]]. 
I oktober 2007 fant man blåtunge hos sau på øyen [[Lolland]] i Danmark.<ref>Bluetongue outbreak detected in Denmark - EU http://www.reuters.com/article/latestCrisis/idUSL13660817</ref> I begynnelsen av september [[2008]] ble dyresykdommen for første gang oppdaget i [[Sverige]] på en gård i [[Halland]] i landsdelen [[Götaland]]. Det ble fastslått av [[Statens veterinärmedicinska anstalt]] (SVA) i Sverige.<ref>[http://www.sva.se/sv/Start/Start/undersida/Nyheter-fran-SVA/Forsta-svenska-fallet-av-djursjukdomen-blatunga/ Pressemelding fra SVA]{{død lenke|dato=juni 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, jfr. Aftenposten: [http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2639127.ece ''Blåtunge påvist i Sverige'']   {{Wayback|url=http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2639127.ece |date=20080907014013 }}</ref> I februar 2009 kom beskjeden om at blåtunge for første gang var funnet i Norge.<ref>[http://www.vetinst.no/nor/Nyheter/Blaatunge-paavist-i-Norge Veterinærinstituttet om utbruddet i Vest-Agder.]  {{Wayback|url=http://www.vetinst.no/nor/Nyheter/Blaatunge-paavist-i-Norge |date=20090306004518 }}</ref> Funnet ble gjort i to storfebesetninger i [[Vest-Agder]], en på [[Lista]] og en i [[Sør-Audnedal]]. Den 27. februar ble det klart at en besetning i [[Grimstad]] i [[Aust-Agder]] også hadde sykdommen.<ref name="'bb'" /> 
To av sviknottartene som var involvert i utbruddene i det nordlige Europa, C. obsoletus og C. pulicaris, finnes også i Norge. Det er derfor mulig at Norge kan få et utbrudd av blåtunge når smitten først er kommet til landet.<ref name="AnimaliaFakta" />

Utbruddet i Norge er av serotype 8<ref name="'bb'">[http://www.bondebladet.no/gaardsdrift/2009/02/27/kartlegger-smitte-av-blaatunge-.aspx Bondebladet - Kartlegger smitte av blåtunge]{{død lenke|dato=november 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>, altså den samme stammen av virus som ellers i Europa. Smitten ble oppdaget gjennom testing av melk som var kommet inn til meieriene, senere ble smitten bekreftet av blodprøver fra dyr på de aktuelle gårdene. Smitten kom trolig til landet høsten 2008 via sviknott som kom med vinden fra Sverige eller Danmark.<ref name="'Nat'">[http://www.nationen.no/landbruk/article4147656.ece nationen.no 300.000 dyr må trolig vaksineres] {{Wayback|url=http://www.nationen.no/landbruk/article4147656.ece |date=20090226040335 }}</ref> 
I henhold til EUs reglement opprettes det sperre og observasjonssoner (Se [[Blåtunge#Forebygging|Forebygging]]) En fjerdedel av norges sauebestand befinner seg innenfor observasjonssonen, i tillegg til at vinden ofte blåser fra dette området til [[Jæren]] og resten av [[Rogaland]]. Blåtunge har derfor potensial til å bli en svært omfattende sykdom i Norge. [[Mattilsynet]] hadde, før sykdommen ble endelig bekreftet, allerede bestilt inn 300&nbsp;000 vaksiner mot blåtunge.<ref name="'300.'" />

Det ble besluttet å ikke iverksette massevaksinasjon i Norge, men slakte ned smittede dyr og ellers overvåke spredning av sykdommen. [[Veterinærinstituttet]] konkluderte i februar 2010 med at dette ble en vellykket strategi da smitten ikke spredde seg videre. Imidlertid dro Norge nytte av at Sverige og Danmark massevaksinerte. Det ga en «vaksinasjonsskygge», altså at Norge ikke fikk mer smittet mygg inn med vind fra nabolandene.<ref>[http://multimedia.api.no/www.nationen.no/archive/03041/Rapporten_om_bl_tu_3041991a.pdf "Overvåkingsprogrammet for blåtunge 2009 – En vurdering". Veterinærinstituttet rapport 02 – 2010]{{død lenke|dato=mars 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

=== Nord-Amerika ===
I [[USA]] er [[Culicoides variipennis sonorensis|C. variipennis sonorensis]] hovedansvarlig for smitte, dette begrenser blåtungeviruset til landets sørlige og vestlige del.<ref name="Merck" />

=== Australia ===
Hovedvektor i [[Australia]] er [[Culicoides brevitarsis|C. brevitarsis]]<ref name="Merck" /> og viruset er utbredt i den nordlige delen av landet.