Redigerer Blåmeis (avsnitt)

== Biologi ==
[[Fil:11 Gramm etwa wiegt eine Blaumeise. 02.jpg|miniatyr|venstre|Blåmeis i flukt.{{foto|Holger Uwe Schmitt, 2011}}]]
Blåmeisen blir noe mindre enn kjøttmeisen. Lengden er cirka {{nowrap|11–12 cm}}, og vekten {{nowrap|7,5–14,7 g}}.<ref name="Gosler ''et al.'' (2017)"/> [[Nominatform]]en er lyseblå på issen, vingene og stjerten. Brystet og buken er gul. Hunnens farger er endel blekere enn hannens. Fargene varierer dessuten noe mellom de ulike underartene. Ungfuglene har gulaktige kinn og grågrønn isse.<ref name="Gosler ''et al.'' (2017)"/>

Arten er en hardfør, akrobatisk og svært nysgjerrig fugl. Nysgjerrigheten og oppfinnsomheten gjør at den kan finne nye ting å spise når det er nødvendig. Det fortelles at blåmeisen enkelte steder har hakket løs vinduskitt og spist dette for å overleve. Arten er sosial og holder seg sammen med andre fugler om vinteren, da den ofte leter etter mat i såkalte «meisetog» sammen med kjøttmeisen.

Blåmeisen lever først og fremst av [[insekter]] og [[edderkopper]], samt [[frukt]], [[frø]] (spesielt om vinteren), [[nektar]] og [[pollen]]. Kostholdet varierer med sesongmessige og andre endringer som gir matoverflod.<ref name="BirdLife International (2021)"/> Fuglene besøker hyppig fuglebrett og matere i vinterhalvåret, hvor de eter husholdningsrester, inkludert [[brød]], [[ost]], [[fett]], [[peanøtter]] og forskjellige frø, spesielt av [[solsikkeslekten|solsikker]] (''Helianthus''); store frø tas med til en nærliggende gren, hvor de åpnes mens de holdes i foten eller kiles inn i bark og hamres med raske nebbslag.<ref name="Gosler, Clement & Christie (2020)"/>

Fuglen [[hekking|hekker]] fra [[april]] til sent i [[juni]], avhengig av utbredelsen. Habitatet finnes fra [[havnivå]]et og opp til grensen mot [[snaufjell]]et: i hekkesesongen til opp {{formatnum:1540 [[moh]]}} i [[Alpene|de østerrikske alper]], til {{formatnum:1700 moh}} i [[Sveits]] (der flertallet hekker under {{formatnum:1250 moh}}), til {{formatnum:1800 moh}} i [[Pyreneene]], til {{formatnum:1525 moh}} i [[Hellas]], [[Tyrkia]] og [[Iran|Nordvest-Iran]] (unntaksvis opp til {{formatnum:2000 moh}}) i Hellas), og opp til minst {{formatnum:2040 moh}} i [[Iran|Sørvest-Iran]]; i [[Kaukasus]] hekker arten opp til [[tregrense]]n ved cirka {{formatnum:3500 moh}}; og til {{formatnum:1800 moh}} eller høyere i [[Marokko]].<ref name="Gosler, Clement & Christie (2020)"/>

I Norge er hekkebestanden normalt enten [[standfugl]]er eller [[kortdistansetrekkere]]. Arten er vanlige i løv- og blandingsskog i lavlandet, nordover til [[Finnmark]] (der den er fåtallig).<ref name="Stokke et al. (2021-11-24)"/>

Ofte brukte hekkeplasser er gamle hule trær, men den hekker også gjerne i fuglekasser. Blåmeisen er den fuglen som med størst intensitet tar opp kampen med [[svarthvit fluesnapper|fluesnapperen]] for å sikre seg fuglekassene om våren. Den kan også drive bort større og sterkere kjøttmeiser.

Parene er normalt [[monogami|monogame]], men [[polygami|polygame]] hanner er ikke sjeldne. Hunnen legger typisk {{nowrap|7–13}} egg i Europa, men lenger øst er snittet 6–8 egg.<ref name="Gosler, Clement & Christie (2020)"/> Hunnen forestår rugingen, mens hun mates av hannen.<ref name="Gosler, Clement & Christie (2020)"/> Inkubasjonen tar normalt {{nowrap|12–16 dager}}, hvoretter ungene mates i reiret av begge foreldrene de neste 16–23 dagene. To årlige kull er vanlig i deler av Europa. Hekkesuksessen er nært knytet til tidspunktet for fremvekst og overflod av [[larve]]r (spesielt ''[[Tortrix]]''-møll).<ref name="Gosler, Clement & Christie (2020)"/>

<gallery>
Fil:Parus caeruleus egg.JPG|Egg, Larvik 22. mai <br />{{Byline|Arnstein Rønning}}
Fil:Parus_caeruleus_nest.JPG|Fugl (hunn) på reir, Larvik 22. mai
Fil:Parus_caeruleus_children.JPG|Unger - 1 dag gamle, Larvik 29. mai
Fil:Parus_caeruleus_children2.JPG|Unger - 19 dager gamle, siste dag i reiret 16. juni
</gallery>