Redigerer Bjørn Østring (avsnitt)

== Frontkjemper ==
<!--[[Fil:Vidkun Quisling hos norske frivillige på østfronten. (8615082717).jpg|miniatyr|Fra venstre bataljonsjef Quist, [[Sverre Riisnæs|minister Riisnæs]] og [[Vidkun Quisling|ministerpresident Quisling]] hilser på kaptein og bataljonsadjutant Gottenborg, løytnant Braset, fenrik Bjørn Østring og ''[[Oberscharführer]]'' Arne Nielsen.<ref>Svein Blindheim: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020606076 Nordmenn under Hitlers fane : dei norske frontkjemparane]'' (1977)</ref>]]-->
[[File:Norwegian Waffen-SS volunteer in winter uniform on the WW2 Eastern Front 1943 Bjørn Østring Narodowe Archiwum Cyfrowe 3 2 0 - 1515 53403 Public domain.jpg|thumb|Østring i tjeneste for Hitler-Tyskland som frontkjemper på [[østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]], trolig i januar 1943. Østring var ''[[Hauptscharführer|Legion-Hauptscharführer]]'' i [[Den norske Legion]]. Etter krigen ble Østring talsmann for frontkjemperne og drev [[Stiftelsen norsk okkupasjonshistorie]].<ref>[https://www.nrk.no/skole/?page=search&q=Bjørn+Østring Videoklipp om Og med Bjørn Østring i NRK Skole]</ref>{{byline|Freckmann/Polens nasjonale digitalarkiv}}]]
Østring meldte seg snart til tjeneste som [[frontkjemper]] på [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]] i [[Den norske legion]], som av tyskerne ble kalt ''Freiwilligen-Legion Norwegen'' og var en avdeling innenfor ''[[Waffen-SS]]'' med norske soldater. De var opprinnelig forespeilet å bli satt inn i [[Finland]], men ble i stedet sendt til [[beleiringen av Leningrad]] i Sovjetunionen, en beleiring som i [[St Petersburg]]s byrett i oktober 2022 ble funnet å være [[folkemord]]erisk.<ref>[https://yle.fi/a/3-12664441 ''St Petersburg court finds Finland guilty of genocide during 1940s Leningrad siege]</ref> Østring var troppssjef i legionen, opprinnelig med graden ''[[Hauptscharführer|Legions-Hauptscharführer]]'' (også kalt «oversersjant»), men ble utnevnt til ''[[Untersturmführer|SS-Untersturmführer der Reserve]]'' i [[1942]] da han returnerte til Norge. Han ble tildelt [[Jernkorset]] av 2. klasse, [[Østfrontmedaljen]] og [[Frontkjempermerket]] for sin krigsinnsats. 

Da han kom tilbake til Norge i 1942, ble han tildelt en leilighet i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]]. Imidlertid ville han heller bo i den nyoppførte bygningen [[Dunkers gate (Oslo)|Dunkersgate 4b]] der også [[Knut Rød]] bodde, og henvendte seg direkte til frontkjemperen som hadde fått tildelt leiligheten tatt fra den unge [[jødisk]]e familien Laksov. Østring fikk byttet til seg boligen i Dunkersgate i januar 1943,<ref>[[Bård Larsen]]: «Om å gå over streken», ''Humanist'' 1/2008</ref> omtrent på den tid da eieren, [[jurist]] og sekretær i [[Det Mosaiske Trossamfund]] Håkon Laksov, ble drept i [[Auschwitz]]. I dag er en [[snublestein]] for Håkon Laksov lagt i fortauet utenfor.<ref>[https://www.snublestein.no/p=158/ «Håkon Laksov (1911-43)», ''snublesteiner.no]</ref> 

Østrings forlovede gikk straks gjennom [[innbo]]et som stod tilbake etter Laksov-familien, og hentet inn privat [[takstmann]] for å få en lavere takst. Østring prutet i «underhånden» kontakt med [[likvidasjonsstyret]] kjøpesummen ned i kr 4.469 (tilsvarende kr 115.021,06 i 2022,<ref>[[Bård Larsen]]: «Om å gå over streken», ''Humanist'' 1/2008</ref> jfr en prisstigning fra 1943 til 2022 på 2.473,75 %, ifølge SSBs priskalkulator).<ref>[https://www.norges-bank.no/tema/Statistikk/Priskalkulator/ SSBs priskalkulator]</ref> Bjørn Østring hevdet i [[Arvid Bryne]]s bok ''Vi sloss for Norge - frontkjemper og motstandsmann - fiender i krig, venner i fred'' at han ikke var klar over at han flyttet inn i et [[jødebo]], og at leiligheten var tom ved overtakelse, «bortsett fra et skap». [[Guri Hjeltnes]] offentliggjorde da sine funn i artikkel i ''[[Aftenposten]]'': At taksten Østrings brukte for å reforhandle prisen, ble kalt «det jødiske bo Laksov», og navnet Laksov stod på dokumenter om overtakelsen. Annonsering av jødeleilighetene med proklamafrist stod trykt i avisene med eiers navn og boligens adresse. Først etter Hjeltnes' artikkel frisknet Østrings minne såpass til at han mente det <u>kan</u> ha vært et jødebo. Under okkupasjonen solgte han noe av Laksovs innbo for nesten det dobbelte av hva han selv hadde betalt for det. Høsten 1945 nektet ekteparet Østring å fortelle enken Amalie Laksov hvor tingene hennes hadde tatt veien.<ref>Bård Larsen: «Om å gå over streken», ''Humanist'' 1/2008</ref>

Østring var med i Quislings indre vaktkorps kalt «Gjestene»,<ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/angrep-under-beltestedet/66395643] [[Arvid Bryne]]: «Angrep under beltestedet»,] ''[[Dagbladet]]'' 22. oktober 2007</ref> i samarbeid med [[Førergarden]] som bevoktet NS-føreren [[Vidkun Quisling|Quislings]] bolig [[Villa Grande|Gimle]] (opprinnelig kalt [[Villa Grande]]) i Oslo. I tillegg var han ungdomsleder i FO 2 Stor-Oslo. Fra [[1944]] ble han sjef for «Gjestene» og fikk et nært forhold til [[Maria Quisling]]. I mai 1945 er det Østring som oppga Gimle til [[hjemmefronten]].<ref>[https://www.nrk.no/kultur/vidkun-quisling-_-edleste-mennesket-1.3920424 Tale Tveterås: «Vidkun Quisling – edleste mennesket jeg har kjent», NRK 2. november 2007]</ref>