Redigerer Bjølsenparken (avsnitt)

==Historie==
Grunnen parken ligger på hørte under Søndre Bjølsen gård, et gårdsbruk som er nevnt første gang på 1300-tallet. Området parken ligger på var opprinnelig herregårdshage for gården. Alleen på høyderyggen i parken ble i hovedsak plantet omkring 1800, enkelte av trærne kan være så mye som 200 år eldre enn det.

Bybebyggelsen i Kristiania åt seg stadig nordover, og i løpet av midtre 1800-tall mistet Bjølsen gård mesteparten av sine sydlige jordbruksarealer da arbeidernabolaget Bjølsenjordet vokste fram mellom Maridalsveien og herregårdshagen. Herregårdshagen forble imidlertid på gårdens eie fram til hele Bjølsen (unntatt [[Voldsløkka]]) ble innlemma i Kristiania i 1878.
 
I 1900 kjøpte kommunen 34 mål grunn for 4 kroner per kvadratmeter. Mossegaten gikk da gjennom området nord-sør. Parken var ferdig opparbeidet da kommunen kjøpte den, og det var grunnen til at eieren først forlangte 10 kroner per kvadratmeter, en meget høy pris. 

I 1901 ble herregårdshagen inngjerdet, og fikk navnet Bjølsenparken. Fra da var parken stengt i vinterhalvåret og etter mørkets frembrudd om i sommerhalvåret, inntil det ble satt opp belysning i 1938. 

[[Hjemmets Kolonihager]] ble grunnlagt i 1912 og har per 2013 109 parseller. Arealet ble kjøpt av kommunen i 1920. Planer om friluftsbad på det arealet kolonihagene ligger ble lagt til side ved vedtak i parkutvalget i 1924, men tatt opp igjen av den politiske ledelsen i kommunen i 1931 før det ble endelig skrinlagt. 

Fra 1940 ble det dyrket poteter i parken i regi av Parkvesenet og med stor frivillig innsats. Under krigen ble alléen noe skadet ved at den tyske krigsmakten hadde brakker i parken og lot sine hester og muldyr gnage bark på trærne.