Redigerer Bitynia (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Funerary stele Louvre Ma4498.jpg|thumb|Gravrelieff fra Nikomedia, hvit marmor, ca. 120 f.Kr. Inskripsjon: «Thrasōn, sønn av Diogenes, reiste denne gravstelen for sine to sønner, Dexiphanes, 5 år, og Thrasōn, 4 år, og for Hermēs, 25 år, som fostret dem opp. I jordskjelvet holdt han dem i sine armer.»]]
I henhold til skribenter i [[antikken]] som blant annet [[Herodot]],<ref>Herodot, VII. 75</ref> [[Xenofon]], [[Strabon]] og andre, var bitynerne en innvandrende [[Trakia|trakisk]] stamme. Eksistensen av en stamme kalt ''[[Thyniere|thyni]]'' i ''Trakai'' er godt dokumentert, og de to beslektede stammene ''thyni'' og ''bithyni'' synes å ha bosatt seg samtidig i de tilstøtende områdene i [[Lilleasia]] og hvor de forviste eller undertrykte [[Mysia|myserne]], [[Kaukonere|kaukonerne]] og andre mindre stammer, mens ''mariandyni'' hold seg for seg selv i nordvest. Herodot nevner at stammene ''thyni'' og ''bithyni'' som eksisterende side ved side, men til sist må sistnevnte ha blitt viktigere ettersom det var de som ga navn til området. De ble av kong [[Krøsus]] underlagt kongedømmet [[Lydia]], og da sistnevnte rike ble erobret av [[Persia]] i [[546 f.Kr.]], ble det også skjebnen til Bitynia. De ble inkludert inn under [[satrap]]en i [[Frygia]], noe som utgjorde alle landene opp til [[Dardanellene|Hellespont]] og [[Bosporos]].

=== Kongedømmet Bitynia===
Selv før Bitynia ble erobret av [[Aleksander den store]], synes bitynerne å ha sikret sin uavhengighet, og ble med hell styrt av innfødte fyrster, [[Bas av Bitynia|Bas]] og [[Zipoites I av Bitynia|Zipoites]], sistnevte tok tittelen som [[konge]] (''[[basileus]]'') i [[297 f.Kr.]]. Hans sønn og etterfølger, [[Nikomedes I av Bitynia|Nikomedes I]], grunnla [[Nikomedia]], som snart vokste seg opp til stor framgang og velstand, og i løpet hans lange styre, (ca. [[278 BC|278]] &ndash; c.[[255 BC]]), foruten også de til hans etterfølgere, [[Prusias I av Bitynia|Prusias I]], [[Prusias II av Bitynia|Prusias II]] og [[Nikomedes II]] ([[149 f.Kr.|149]] &ndash; [[91 f.Kr.]]), fikk kongedømmet Bitynia en betydelig posisjon blant de mindre monarkiene på [[Anatolia]]. Men den siste kongen, [[Nikomedes IV av Bitynia|Nikomedes IV]], var ikke i stand til å stå imot [[Mithridates VI av Pontos]], og etter å ha fått tronen tilbake av det [[Romerriket|romerske]] [[Det romerske senatet|senatet]], lot han sin kongedømme gå i arv til [[den romerske republikk]] ([[74 f.Kr.]]). Myntene til disse kongene viser deres regale portretter som tenderte å bli gravert å bli utført i en meget komplisert [[Hellenisme|hellenistisk]] stil.<ref>{{Kilde www |url=http://www.asiaminorcoins.com/gallery/thumbnails.php?album=31 |tittel=Asia Minor Coins - regal Bithynian coins |besøksdato=2012-06-27 |arkiv-dato=2016-08-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160811112140/http://www.asiaminorcoins.com/gallery/thumbnails.php?album=31 |url-status=død }}</ref>

=== Den romerske provins ===
[[Fil:Nicaea theatre 990.jpg|thumb|Teateret i Nikea, restaurert av [[Plinius den yngre]], men siden igjen forfalt.]]
Som en [[romersk provins]] ble grensene til Bitynia hyppig endret, og det ble forent grunnet administrative grunner med provinsen [[Pontos (oldtidsrike)|Pontos]]. Det var slik forholdene var på tiden til keiser [[Trajan]], da [[Plinius den yngre]] ble utpekt til guvernør av de kombinerte provinsene ([[109]]/[[110]] &ndash; [[111]]/[[112]]), en omstendighet som gjorde at historikerne har fått verdifull informasjon for administrasjonen av romersk provins. Under [[Østromerriket|Det bysantinske rike]] ble Bitynia igjen delt i to provinser, delt av elven Sakarya (Sangarios), og området i vest fikk navnet Bitynia.

Bitynia synes å ha tiltrukket seg mye oppmerksomhet ettersom dets veger og dets strategiske posisjon mellom grensene av Donau i nord og Eufrat i sørøst. For å sikre kommunikasjonene med de østlige provinsene, ble den monumentale broen over elven Sakarya bygget en gang rundt 562. Soldater ble hyppig lagt i vinterleir i byen Nikomedia.

De viktigste byene var [[Nikomedia]] og [[İznik|Nikea]]. De to var lang tids rivaler over hvem av dem som var hovedstad. Begge var blitt grunnlagt etter Aleksander den store, men ved en langt tidligere periode hadde grekerne etablert ved kysten koloniene med [[Prusa]] (Prusias ad Hypium, dagens Gemlik); [[Khalkedon]] (dagens Kadıköy), ved innløpet til Bosporus, nær motsatt av [[Bysants]] (dagens [[Istanbul]]) og Herakleia Pontike (dagens [[Karadeniz Ereğli]]), ved Euxine (Svartehavet), rundt 190&nbsp;km øst for Bosporus.