Redigerer Bispekapellet (avsnitt)

=== Munkekjelleren (rom 001) ===
[[Fil:20221207_110454_spissbuevinduet_i_munkekjelleren_5.jpg|thumb|Spissbuevindu i Munkekjelleren under Bispekapellet, sett fra innsiden. Det er trolig fra midten av 1200-tallet. {{byline|Arne Kvitrud, 2022}}]]
Munkekjelleren er kjelleren under Bispekapellet. Dette navnet ble brukt på 1800-tallet.<ref>Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 1 - https://kvitrud.no/2023-01-10%20Munkekjelleren%20og%20biskopens%20kapell.pdf.</ref> Munkekjelleren er i stor grad bevart urørt siden middelalderen. Rommet er 5,2 meter ganger 7,9 meter, og takhøyden er 2,5m.<ref>Morten Stige: Stavangerkorets utvidelse og innflydelse. Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, høsten 1997, tillegg, side 24.</ref> 

Veggene i Munkekjelleren er godt festet med hverandre uten skjøter.<ref>Ekroll, 20.2.1988. Riksantikvarens arkiv - RAKV-S-6224-D-Db-Db11-0023-0018-0009-0001.pdf.</ref> Munkekjelleren har dør til naborommet. Dørinnfatningen og hjørnene er av kleberstein. Dørkarmen er bevart i sin opprinnelige form, siden den er i forband med resten av muren. Veggen ved døra er i bygd med liggende tilhogde natursteiner, med lite småstein i mellom. Dette var en kostbar måte å bygge på.  I resten av rommet er store steinene satt på høykant for å få en jevn flate. Mellomrommene er så fylt med småstein i [[kalkmørtel]]. Dette var en såkalt [[Gotisk arkitektur|gotisk]] byggestil, som ble utviklet da de fikk kalk med høyere styrke.<ref>Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 1.</ref> 

Munkekjelleren er innvendig omtrent like lang og bred som de andre kjellerrommene, men veggen strekker seg 2,5 m lenger mot Breiavatnet enn de øvrige. Østmuren er da tilsynelatende 3,5m bred.  Det er imidlertid to murer, der rommet mellom den indre veggen og gavlveggen er fylt med grus og stein.<ref>Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 2.</ref>   
 
Kapellet er rimeligvis yngre enn kjelleren, siden grunnmuren i ettertid er forlenget mot øst. Johan Meyer mente at kjelleren var fra kapellets byggeperiode. [[Andreas Emil Erichsen]] mente at Munkekjelleren var samtidig med Domkirkens eldste deler (''det vil si ca. 1100''). [[Hartvig Sverdrup Eckhoff]] mente at utførelsen av Munkekirken og kjelleren var så forskjellige at kapellet må ha vært yngre enn kjelleren. Cato Enger mente at ytterveggene mot Rektorhagen var laget slik det var vanlig fra 1250-årene og utover. [[Jan Hendrich Lexow]] mente at murverket i kjelleren var fra 1260-tallet. [[Øystein Ekroll]] mente det var tenkelig at overetasjen var yngre, men uten å ta stilling til alderen.  Kirker ble normalt lagt i øst-vest-retning med koret i øst. Kapellet er i retning nordvest-sørøst. Årsaken er nok at kapellet er orientert i forhold til den eldre kjelleren.  Det er uvisst om det var et kapell over kjelleren før brannen i 1271-1272.<ref>Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 2.</ref> <ref>[[Andreas Emil Erichsen]], [[Privatarkiv]] 110 i [[Stavanger Byarkiv]], boks 23, side 19.</ref>  

Noen av steinene i kjelleren er mørkere enn de andre. Det kan være rester av sot fra en brann.<ref>Ekroll, Øystein: Kongsgård i Stavanger, Undersøking av murverket i underetasjen, Bergen 20.2.1988, side 4.</ref> <ref>Arne Kvitrud: Munkekjelleren og biskopens kapell, Stavanger, 2023, side 2.</ref>

Vi vet ikke hva kjelleren ble brukt til. En kan se for seg kjelleren som en gravkjeller, som kjelleren under Domkirkekoret. Det er gravd i Munkekjelleren funn fra middelalderen.<ref>Per Haavaldsen: Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ombygging av Stavanger Katedralskole, Kongsgård, Eiganes gnr. 58, bnr. 502, Stavanger kommune 2000-2001. Oppdragsrapport (B), Arkeologisk museum i Stavanger, 11.8.2002, side 5f. Det opprinnelige middelalderske golvnivået var fjernet. Vi vet også at det ble fjernet jord fra kjellere på Kongsgård i 1610 (Arne Kvitrud: Bygging på Kongsgård i Stavanger 1.5.1610-30.4.1611, Stavanger, 2022 på kvitrud.no).</ref>  Om det var en gravkjeller, kan det likevel ha vært kister som var stuet inn uten å være gravlagt.