Redigerer Biskop (avsnitt)

== Biskoper i Den katolske kirke og de ortodokse kirker ==
[[Image:Bischof-GL-Müller.JPG|thumb|left|275px|En [[Latinsk ritus|romersk-katolsk]] biskop i [[messeklær]] med [[brystkors]], [[bispestav]], [[bispelue]] og [[bispering]]]]
Biskopene, kalt [[epark]]er i de ortodokse kirker, har en sentral stilling i [[den katolske kirke|Den katolske]] og [[den ortodokse kirke|de ortodokse kirker]]. De fleste biskoper er stiftsbiskoper, som innebærer at de er åndelig- og kirkerettslig overhode for et spesifikt [[bispedømme]] eller [[erkebispedømme]]. Utover det rent symbolske kan en [[erkebiskop]] ha en noe høyere administrativ og rettslig status enn en biskop i den forstand at enkelte bispedømmer er underlagt et annet erkebispedømme. Erkebiskopen er da formelt en metropolitterkebiskop (se forøvrig [[metropolitt]]). En høyere rang gjelder først og fremst i administrative og rettslige spørsmål; i åndelig forstand er biskoper og erkebiskoper sidestilt. I tillegg er den administrative og rettslige overhøyhet til en katolsk erkebiskop stort sett begrenset til ettersyn<ref>[http://www.vatican.va/archive/ENG1104/__P1J.HTM Code of Canon Law - §436], Kirkeretten paragraf 436, Vatikanstatens offisielle sider, lovtekst på engelsk, 28.08.2012</ref> og en biskop er fortsatt suveren i sitt bispedømme. Kirken på stedet der biskopen har sitt tilhold er hans [[katedral]], etter [[gresk]] καθέδρα via [[latin]] ''cathedra'', som betyr «trone» eller «stol». I Den katolske kirke markeres dette ved at en spesiell stol eller trone er plassert i nærheten av alteret.

I tillegg finnes biskoper som ikke har autoritet over et spesielt område, men som utfører andre oppgaver i kirken. I Den katolske kirke kalles disse [[titulærbiskop]]er, da de har tittelen, men intet område der de utøver biskoppelig autoritet. Det finnes også titulære erkebiskoper. Det er tradisjon for at disse titulærbiskopene gis formell utnevnelse til et bispedømme som har blitt nedlagt som praktisk enhet (et typisk eksempel er Selja bispedømme, som opphørte som faktisk enhet da bispestolen ble flyttet til Bergen).

Enkelte [[sakrament]]ale handlinger er forbeholdt biskoper. Særlig gjelder dette ordinasjoner, som aldri kan utføres av andre enn biskoper. I Den katolske kirke er også [[konfirmasjon]] forbeholdt biskopen, men dette kan delegeres til en [[prest]].

Biskopene hevdes å være del av en ubrutt rekke tilbake til apostlene, ved at nye biskoper har blitt ordinert av eldre biskoper, noe som kalles [[apostolisk suksesjon]]. Med dette menes at de får sin autoritet fra en linje som går tilbake til [[Jesus Kristus]]. En egen kirkehistorisk gren beskjheftiger seg med [[episkopalgenealogi]], hvorved de fleste katolske biskopers suksesjonslinjer lar seg føre tilbake til 1500-tallet, og en rekke løsrevne bruddstykker lar seg fastslå i århundrene før dette. Den katolske kirke anerkjenner at de ortodokse biskoper, og biskoper i enkelte mindre utbryterkirker, har intakt apostolisk suksesjon. De ortodokse kirker har et noe varierende syn på andre kirkers ordinasjon.

I Den katolske kirke har biskopen av [[Roma]], [[paven]] en særstilling, da han i kraft av sitt embete er overhode for hele Den katolske kirke.

Tidligere, spesielt i [[middelalderen]], hadde biskopene ofte også verdslig makt. Eksempler er at de kunne være medlem av kongens råd, tilhøre adelen eller eie landområder der de utøvde både kirkelig og verdslig makt. I noen lokale områder i Europa var det traktatfestet at den lokale biskop også skulle være den verdslige lederen; disse kaltes da gjerne "fyrst(e)biskop". (I parentes bemerket kan det nevnes at Andorras situasjon er en efterlevning av et sånt system.)

Det stilles ulike formelle krav for å bli biskop, blant annet kan kun ugifte menn bli ordinert til biskop. På grunn av biskopens særlige stilling i Kirken, er det også slik at i det øyeblikk en munk eller ordensbror har blitt utnevnt til biskop, og han har godtatt utnevnelsen, opphører han å være medlem av sin orden; følgelig er ordensbenevnelser man leser bak biskopers navn, en referanse til hvilken orden den aktuelle biskop tidligere var medlem av.