Redigerer Birgitta av Vadstena (avsnitt)

==Religiøse visjoner og politiske fremstøt==
Det blir hevdet at Birgitta allerede som barn hadde syner, som at hun så [[jomfru Maria]] som satte en krone på hennes hode. En annen gang at hun så hvordan [[Kristus]] ble pint og døde på korset. Under et besøk på [[Vadstena slott]] fikk hun diktert reglene for en orden av Kristus. Hennes første store åpenbaring kom etter at hun ble enke, et kall fra [[Gud]] om å bli hans brud og talerør; deretter en åpenbaring om å danne en ny klosterorden. I et av sine syn bevitnet hun Jesu fødsel, og beskrev den med omtale av både [[morkake]], [[navlestreng]] og etterbyrd – for øvrig den første skildring av en fødsel i vestlig litteratur. I en annen åpenbaring så hun [[oppstandelse|Jesus gjenoppstå]] og gå til sin mor først av alle, for å gi henne rollen som sin stedfortreder. Birgitta arbeidet for å styrke Marias status som modell for det kristne mennesket, og skrev: «Denne orden vil jeg innstifte til min høyt elskede mors ære og først og fremst for kvinner». Hun oppfordret den svenske kongen til daglig å vaske føttene på 13 fattige, og bespise dem hver fredag. (Vel 500 år senere skulle [[August Strindberg]] komme til å mislike Birgittas vektlegging av kvinnelige verdier i den grad at han omtalte henne som «[[Satan]]s kjerring» og «härsklysten emancipissa».<ref>Intervju med litteraturprofessor Ebba Witt-Brattstrøm, ''Dagbladet'' 16. november 2003, Oslo.</ref>)

Kong [[Magnus Eriksson]] fylte 18 år i [[1335]] og ble dermed myndig og gift. Bruden, [[Blanka av Namur]], var blitt oppdradd av Birgitta etter sin ankomst til Sverige. Hele fem av Blankas brødre var på [[korstog]] i [[Preussen]] hos [[Den tyske orden]] – den ene døde der, den andre på [[Kypros]]. Gjennom Birgitta befalte Gud nå Magnus at også han skulle «sende sine tjenere og [[leiesoldat]]er mot de vantro folkeslag». Imidlertid skulle ingen tvinges til tro. Magnus skulle derfor ha to [[banner]]e med på ferden. På det ene skulle Kristi lidelse være påmalt, og dette skulle han bruke først. Men hvis [[hedning]]ene ikke tok imot ham med fred, skulle han finne frem det andre banneret, påmalt Guds rettferdighets sverd, og gå til kamp mot dem. En av korstogsdeltakerne, [[grev Henrik av Holstein]], spurte Birgitta til råds om reiserute. Hun sa han kunne dra gjennom [[Finland]] om han var ubevæpnet. Grev Henrik var rystet, for han stolte ikke på finnene: «Jeg drar dit, men bevæpnet i Guds navn.» Magnus dro av sted med en langt større styrke enn Birgitta anså som nødvendig; hun mente at [[David]] kunne overvinne [[Goliat]] også på korstog. I Russland måtte Magnus heise sverdfanen. [[Ortodoks]]e munker og prester fikk skjegget barbert vekk og ble gjendøpt, noen ble også sendt til svenske klostre for omskolering. 6. august [[1348]] falt [[Nöteborg]] etter seks uker, og jomfru Maria fortalte Birgitta at «bak kom [[djevel]]ens håndlangere(...)deres grådighet etter jord og eiendom var større enn etter å komme [[sjel]]ene til hjelp». Særlig tyskerne lot russerne kjøpe seg fri uten å presse dem til å omvende seg til [[katolisismen]]. I 1350 forsøkte Magnus seg med enda et korstog, men en storm på elven [[Narva]] splittet flåten, og mange skip sank. Det lyktes aldri å erobre Russland eller [[Novgorod]]; i stedet dannet det seg en oppfatning av ortodokse kristne som «[[vantro]]», som i likhet med hedninger skulle omvendes. 1300-tallets korstog skapte splittelsen mellom øst og vest.<ref>Jensen, Kurt Villads (2006): ''Korstogene'', Oslo: forlaget Cappelen, ISBN 82-02-26321-2, s. 240-241</ref>

Birgitta hadde i alt over 700 visjoner som hun skrev ned i fire store bind på {{formatnum: 1400 }} sider, kalt ''Revelationes celestes'', «himmelske åpenbaringer». I en av sine visjoner uttalte hun at pavens verdslige makt burde være liten av omfang, hun oppga en størrelse omtrent som dagens [[Vatikanstaten|Vatikan]]. Det ble henvist til hennes visjoner både i 1870, da [[Kirkestaten|kirkestaten Roma]] ble overtatt av [[Giuseppe Garibaldi|Garibaldi]], og i 1929, da [[Lateranpakten]] ble undertegnet og Vatikanet dermed godkjent som en uavhengig stat med paven som statsoverhode.<ref>Ola Åmodt: ''Roma – legender og merkverdigheter'', Fritt Forlag, Oslo 2006.</ref> I en annen [[profeti]] forsikret Birgitta at [[Jerusalem]] ville bli befridd av en keiser ved navn Fredrik og tallet tre, og en konge ved navn Kristoffer, og siden [[Christian I]] også hadde det navnet, tok han denne profetien til støtte for sin plan om et storstilt korstog som skulle gått av stabelen 24. april [[1472]], men aldri ble noe av.<ref>Jensen, Kurt Villads (2006): ''Korstogene'', s. 242</ref>

Hun dro til Roma i [[1349]] med datteren [[Katarina av Vadstena|Katarina]] og en gruppe pilegrimer for å få klosterreglene godkjent, for å oppleve Roma i det hellige året [[1350]], og for å få paven til å vende tilbake til Roma fra Avignon i Sør-Frankrike. Den gang var det ikke mer enn {{formatnum: 30000 }} innbyggere i Roma, som var herjet av pest og jordskjelv. Følget bodde under kummerlige forhold rundt om i byen, til de fikk leie seg inn i huset på [[Piazza Farnese]], der Birgittas rom ennå står urørt, og der hennes ene hofteben oppbevares i et skrin. Det andre er i Vadstena.

I [[1370]] ga pave [[Urban V]] henne rett til å grunnlegge et kvinne- og et mannskloster i Vadstena. 23. mai [[1371]] fikk hun gjennom en direkte åpenbaring fra Kristus beskjed om å dra på pilegrimsreise til [[Jerusalem]]. I [[Palestina]] opplevde hun sine viktigste visjoner: Fødsels- og korsfestelsesvisjonen.<ref>Bang-Hansen, Pål (1004): ''Roma'', s. 94</ref> Etter en dramatisk reise vendte hun tilbake for å dø i Roma i 1373 og ble gravlagt i Vadstena [[1374]]. Hun ble [[kanonisert]] [[1391]] av pave [[Bonifatius IX]]. Også hennes datter Katarina som ble abbedisse i Vadstena kloster, ble etter sin død betraktet som helgen. 

I [[1999]] ble hellige Birgitta sammen med [[Katarina av Siena]] og [[Edith Stein]] opphøyd til [[skytshelgen]] for [[Europa]].
__NOTOC__