Redigerer Biosfærereservat (avsnitt)

== Utvikling ==

Utgangspunktet for MAB-programmet var det internasjonale forskningsprogrammet IBP (International Biological Progam 1964-74) som organiserte en lang rekke store miljøforskningsprosjekt under den overordnete problemstillingen «Den biologiske basis for produktivitet og menneskelig velferd». Det ble klarlagt hvor viktig menneskelig ressursutnyttelse var for utviklingen av økosystemene. Dette tok UNESCO opp som en viktig global utfordring og i 1971 ble MAB-programmet startet.

I løpet av de første årene av MAB-programmet fokuserte biosfæreområdene på forskningsproblemstillinger om vern av miljøet. Følgelig ble en rekke nasjonalparker og urørte naturområder inkludert i programmet. De skandinaviske landene opprettet således i 1970-årene biosfæreområder ut fra disse premissene. Norge opprettet ett område på nordøst-Svalbard, Sverige ett i Lappland og Danmark ett på Nordøst-Grønland. 

I 1987 kom [[Brundtlandkommisjonen]] med argumentasjon for en bærekraftig utvikling hvor menneskenes bruk av naturressursene ble satt inn i en økonomisk og sosial sammenheng. Kommisjonen påpekte at «ressursutnyttelse, investeringer, teknologisk utvikling og institusjonelle endringer må alle harmonere med hverandre og sikre både det umiddelbare og framtidige potensialet for å rekke menneskelige behov og forventninger».

Verdenskongressen for MAB i Sevilla i 1995 fulgte opp Brundtlandskommisjonen med et nytt sett med målsettinger og direktiver som ble definert og vedtatt for nye biosfæreområder («The Seville Strategy and The Statutory Framework of the World Network»). Kriterier ble fastsatt for å sikre at bestemmelsene i programmet skulle bli fulgt. Regelmessig evaluering av biosfæreområder ble obligatorisk. Derfor er mange biosfæreområder som ble etablert i 1970- og 1980-årene senere blitt trukket ut av verdensnettverket eller blitt redefinert slik at de følger de nye retningslinjene. Dermed ble både det norske og det svenske biosfæreområdet trukket tilbake. 

Ved verdenskongressen i Madrid i 2008 ble det fokusert på de akselererende klimatiske endringene, den hurtige urbaniseringen som en driver bak miljøendringene, og det akselererende tapet av biologisk og kulturelt mangfold. Disse utfordringene ble inkludert i «Madrid Action Plan for Biosphere Reserves (2008-2013)».

Alle relevante vedtak i MAB programmet blir tatt av en internasjonal komité: MAB International Co-ordinating Council (ICC). De 38 medlemmene av ICC er regjeringsrepresentanter som er valgt for en fireårs periode av UNESCO General Conference. Sekretariatet for MAB programmet er lokalisert i UNESCOs hovedkvarter i Paris.

Den økende bekymring for de menneskeskapte miljøproblemene har særlig etter årtusenskiftet ført til en markant økt interesse for MAB-programmet. Det verdensomspennende biosfærenettverket (WBRN) omfatter i 2013: 621 biosfæreområder i 117 land, inkludert 12 grenseoverskridende områder. I Europa er det opprettet 231 biosfæreområder i 34 land. I Sverige er det etter 2002 opprettet 5 biosfæreområder. I Norge er det også flere lokale initiativ for å få opprettet biosfæreområder, og den norske UNESCO-kommisjonen har i 2013 tatt initiativ for å opprette en norsk MAB-komité.