Redigerer Biosfære (avsnitt)

=== Biosfære-begrepets historie ===
[[Fil:Eduard Suess00.jpg|mini|[[Eduard Suess]] (1831–1914) var den som først brukte ordet ''biosfæren''.]]
[[Fil:1934-V I Vernadsky.jpg|mini|[[Vladimir Vernadskij]] (1863–1945) var den som utviklet konseptet om biosfæren.]]

Begrepet og ordet biosfære ble først brukt av den østerrikske geologen [[Eduard Suess]] (1831–1914) i en bok om jordens utvikling og dannelsen av [[Alpene]], utgitt i 1875. Konseptet fikk liten oppmerksomhet, men i 1926 ble det brukt igjen i to forelesninger av den russiske mineralogen [[Vladimir Vernadskij]] (1863–1945), utgitt i bokform. Hans konsept for begrepet er i bruk fremdeles.{{sfn|Vernadsky|1997|p=20–32}}{{sfn|Smil|2002|p=1–3}}

Til tross for at Vernadskijs bok ble utgitt på både russisk og fransk fikk begrepet liten oppmerksomhet i vesten. Først i 1970 fikk begrepet en allmenn utbredelse da det amerikanske vitenskapsmagasinet ''[[Scientific American]]'' hadde en spesialutgave om biosfæren. Utgivelsen skjedde på begynnelsen av [[Miljøbevegelsen|miljørevolusjonen]], hvor globale miljøspørsmål var blant det som ble satt i fokus. Noen år før dette, i september 1968, hadde [[UNESCO]] arrangert den første Biosphere Conference i Paris. Under konferansen ble problemstillingen «mennesket og biosfæren» tatt opp, med forbindelser til Vernadskijs opprinnelige synspunkter. Begrepet ''økosfæren'' (engelsk: ecosphere) ble også brukt, men ble redusert til «den globale filmen av organismer.»{{sfn|Vernadsky|1997|p=20–32}} 

I 1980-årene foreslo den britiske plantegeografen Nicholas Polunin (1909–1997) å definere biosfæren som «det gjensidige systemet av liv og livsoppholdene [forhold] bestående av periferien av jorden og dens omsluttende atmosfære, så langt ned og så langt opp som det naturlig eksisterer liv.»{{sfn|Vernadsky|1997|p=20–32}}

Vernadskijs konsept om biosfære var del av en ny geokjemisk oppfatning av jorden, som oppfattet den som en dynamisk organisering av energi og materie. Et system som kunne betraktes som en «termodynamisk maskin». Vernadskij beskrev biosfæren som «en region der kosmisk energi blir transformert.» Han var inspirert av tidlige tanker om bioenergetikk, blant annet et essay om [[metabolisme]] av den tyske fysiologen [[Julius Robert von Mayer]] (1814–1878) fra 1845, den tyske plantefysiologen [[Wilhelm Pfeffer]] (1845–1920), den russiske darwinisten [[Kliment Timirjazev]] (1843–1920) og den franske filosofen [[Henri Bergson]] (1859–1941). I Vernadskijs bilde av biosfæren er jordsystemet en planet i et kosmisk miljø hvor den får sin [[energi]] fra solen.{{sfn|Vernadsky|1997|p=20–32}}

Innenfor tenkningen rundt biosfæren brukes en [[Holisme|holistisk]] tilnærmingsmåte, noe som innebærer at helheten er mer enn summen av dens deler. Dette har vært opphav til mye forvirring rundt biosfærebegrepet, noe den franske biologen og filosofen [[Jacques Monod]] (1910–1976) mener kommer av en mekanistisk og [[Reduksjonisme|reduksjonistisk]] oppfatning innenfor hovedstrømmen av [[vitenskap]]. Tradisjonelt har holisme ofte blitt oppfattet som både [[Vitalisme|vitalistisk]] og antivitenskapelig.{{sfn|Vernadsky|1997|p=20–32}}

Vernadskij påvirket utviklingen av biogeokjemi i den vestlige verden, blant annet fordi hans sønn, George Vernadskij (1887–1973), var professor ved [[Yale University]], og venn av den britiske økologen [[George Evelyn Hutchinson]] (1903–1991).{{sfn|Jørgensen|2000|p=146–158}}