Redigerer Biologisk krigføring (avsnitt)

==Egenskaper==
Ideelt sett (''ønskelig'') har biologiske våpen: 1) kraftig påvirkning, 2) høy smitteevne, 3) motstandsdyktighet overfor vaksine og 4) mulighet til å spres ved hjelp av [[aerosol]]er. De smittestoffer som da ville bli brukt, ville medføre høy dødelighet (ved riktig utplassering) og ha stor overlevelsesevne (og slik gjøre bruk av aerosoler mulig).

Per i dag er biologiske smittestoffer, tenkt brukt som våpen, enkle å lage og har kort produksjonstid. Hovedproblemet er å få utplassert dem på en effektiv måte mot '''lett''' tilgjengelige mål.

For eksempel er miltbrann ansett som et utmerket stridsmiddel/våpen. Den er her valgt som eksempel fordi den er historisk viktig og nok informasjon er kjent om den, slik at dette ikke kan brukes som en «bruksanvisning» for produksjon av et biologisk våpen. Først og fremst gjør det at den danner herdede sporer, den utmerket for bruk som aerosol. Dernest gir lungeinfeksjoner utløst av miltbrann ingen tilleggsinfeksjoner hos andre mennesker. Dermed forblir sykdommen vanligvis begrenset til selve «målet».  Et sykdomsforløp starter med symptomer som på en vanlige forkjølelse, men går raskt over i en mer alvorlig tilstand, med en dødelighet på over 80 %. Avgjørende for bruk er at eget personell lett kan beskyttes på forhånd med eksisterende antibiotika.

Et masseangrep med bruk av miltbrann ville kreve partikler i dråpeform i størrelsesorden 1,5 – 5&nbsp;µm(mikrometer). Er de for store vil de bli filtrert ut gjennom [[åndedrett]]ssystemet, er de for små vil de rett og slett bli pustet rett ut igjen.  Ved denne størrelsen vil uladet støv feste seg til dråpene grunnet elektrostatisk spenning og lage store klumper, noe som gir begrenset spredning. Derfor vil smittestoffet måtte behandles med [[silikat]]er for å avisolere det. Aerosollene må spres på en måte som gjør at sol og regn ikke kan bryte dem ned, men allikevel kunne smitte et menneske. Det finnes i tillegg ytterlige teknologiske vanskeligheter for å få til den ønskede virkningen.

Smittestoffer/sykdommer som er kjent brukt, eller vurdert brukt, som stridsmiddel er: miltbrann, [[Ebola (virus)|ebola]], [[byllepest]], [[kolera]], [[tularemi|harepest]], [[bruselose]], [[shigella]], [[tyfus]], [[papegøyesyke]], [[japansk hjernebetennelse (encefalitt)]], [[gulfeber]] og kopper.

===Typer av smittestoffer===
[[Miltbrann]] (''en: anthrax'') er en bakterie som smitter lett og gir en ondartet [[infeksjonssykdom]], og kan smitte både mennesker og dyr.  Sykdommen er ofte dødelig, og symptomene kan i begynnelsen ligne en vanlig [[forkjølelse]].  Sykdommen smitter ikke fra menneske til menneske, og det finnes vaksine, selv om den er lite effektiv og har mange [[bivirkning]]er.

Siste registrerte tilfelle av miltbrann i Norge hos et menneske, var på [[1930-tallet]]. Sykdommen har en lang historie. [[Bibelen]]s beskrivelse av den femte [[landeplage]]n i [[Egypt]] antas å kunne ha vært miltbrann hos [[buskap]]en.

[[kopper (sykdom)|Kopper]] er en svært smittefarlig sykdom.  Den ble erklært utryddet rundt 1980, men det finnes virus i amerikanske og russiske forskningsinstitusjoner. Sykdommen er dødelig i 20 &ndash; 60 % av tilfellene.

[[Botulisme]] er en sykdom som kommer fra en gift-bakterie (''[[Clostridium botulinum]]'') som finnes i mudder og jord. Botulisme-toksinet er et av de mest giftige stoffer man kjenner til.  Symptomene på forgiftning er lammelse av øyemusklene og problemer med å svelge og snakke. I alvorlige tilfeller kan den medføre [[åndedrettskollaps]], som igjen kan føre til døden. Det finnes en [[motgift]] (antitoksin) mot toksinet.