Redigerer Biogass (avsnitt)

== Gårdsbaserte biogassanlegg ==

I Asia (spesielt Kina og India) er det tradisjon for svært enkle små biogassanlegg i «familiestørrelse» hvor ekskrementer fra mennesker og dyr samt annet avfall inngår. Det bygges en enkel tank nær huset og gassen føres i en slange til  det stedet der  matlagingen forgår.

Bygging av gårdsbaserte biogassanlegg er de siste 20 år blitt vanligere i mange vestlige land, som for eksempel Tyskland, Østerrike og Danmark. Tyskland er den store biogassprodusenten med over 3700 registrerte produsenter av biogass og flere hundre tilbydere av biogassanlegg, hvorav tre er børsnoterte selskaper som leverer komplette anlegg. Det har vært en stor aktivitet på området delvis knyttet til å kunne utnytte brakklagte jordbruksområder til produksjon av energivekster til biogassproduksjon. Myndighetene har stimulert utviklingen gjennom høye subsidier for levert elektrisk kraft fra biogassanlegg.

I Norge har det kun vært ett gårdsbasert biogassanlegg i drift fram til 2009, anlegget på Åna kretsfengsel på Jæren. Anlegget som benytter kumøkk fra egen gård og fiskeavfall fra et lokalt behandlingsanlegg har vært i drift siden 2003. Det norske firmaet [[Biowaz AS]] har i 2009 og 2010 bygd gårdsanlegg på Holum gård, Skjetten og på Tomb Landbruksskole utenfor Råde i Østfold. Disse anleggene benytter en kombinasjon av husdyrgjødsel og matavfall eller fiskeavfall. Audun Ekren har i samme periode bygd et gårdsanlegg på egen gård i Verdal i Nord-Trøndelag. [https://www.jaerenbiogass.no/var-historie Jæren Biogass AS] har i 2017 bygget eget gårdsanlegg på Voll i Rogaland, som i hovedsak nytter ku- og grisegjødsel i produksjonen av biogass<ref>{{Kilde www|url=https://www.jaerenbiogass.no/var-historie|tittel=Biogassanlegg {{!}} Norge {{!}} Jæren Biogass AS|besøksdato=2017-12-13|verk=Biogassanlegg {{!}} Norge {{!}} Jæren Biogass AS}}</ref>.

I Sverige har fokuset vært primært på store anlegg i avfallssektoren, hvor biogassen oppgraderes til drivstoffet Biometan som holder samme kvalitet som oppgradert naturgass ([[CNG]]). Både i Sverige og Norge er det nå en økt interesse for gårdsbaserte biogassanlegg fordi biogass fra husdyrgjødsel i tillegg til lokalprodusert energi gir en «dobbel klimaeffekt». Det skyldes at utslippene av gassene metan og lystgass reduseres samtidig som den produserte energien er fornybar og som oftest vil erstatte fossile energikilder. En annen årsak til satsing på gårdsanlegg er at det ligger størst biogasspotensial i biomasse fra landbruket; i hovedsak gjødsel, men også avfall, organiske restprodukter fra landbruk og matindustri samt potensielt energivekster.

En tredje årsak er at husdyrgjødsel er svært egnet for biogassproduksjon da gjødsel inneholder en naturlig bakteriekultur som er gunstig for en stabil prosess. Østfoldforskning utførte etter oppdrag fra Enova i 2008 en analyse som viste at husdyrgjødsel utgjør 41 % (2,5 TWh) av det totale teoretiske biogasspotensialet i Norge. På denne bakgrunn vedtok Stortinget i desember 2009 en politisk målsetting i Landbrukets Klimaplan at 30 % av Norges husdyrgjødsel innen 2020 skal behandles i biogassanlegg.