Redigerer Bindalstromma (avsnitt)

== Spådomsredskap ==
[[Fil:Sámi mythology shaman drum Samisk mytologi schamantrumma 081.png|miniatyr|Motivene på trommeskinnet slik [[Lars Olsen]] gjenga dem etter hukommelsen i 1885, snaue femti år etter at han hadde sett den i bruk. Lars husket sentralmotivet, kirka, reinsdyret, to ulver, fiskevannet, den runde innhegningen for samling av rein, og åsene øverst som representerer beiteområdene.]]
Lars Olsen sendte brev til [[Just Qvigstad]] i 1885, hvor han skildret tromma og bruken av den. Qvigstad offentliggjorde denne beskrivelsen på tysk i 1888<ref name="JQ"/>, og den er senere oversatt til norsk og gjenutgitt flere ganger.<ref name="LP10"/><ref name="IB"/><ref name="BP">Lars Olsen. «Runebommen gir råd». i: ''[[Noaidier (bok)|Noaidier]]'', 2002. Utdrag. Med kort innledning av Brita Pollan.</ref> Han la også ved en tegning. Olsen sa at treverket på trommene vanligvis var av [[furu]] («furutenaar») eller til nød [[Vanlig bjørk|bjørk]]. Skinnet var laget av halsen til en reinkalv, og var sydd fast til den øverste kanten av ramma med senetråd. Lars Olsen mente at det ikke var avgjørende om det var skinn fra hann- eller hunndyr. Nederst på ramma var det hull til å feste «prydelsene».<ref name="LP10"/> Slike prydelser kan ha vært [[tekstil]]er, metallbiter av [[sølv]] eller [[messing]]; og beinbiter, klør og tenner fra dyr.<ref name="ÅVK07"/>

Da Lars Olsen var ung, hadde tromma tre [[viser (runebomme)|visere]] (''viejhkie''): en ring og to tretakkede stjerner. Spåtromma ble oppbevart i en sekk av [[semsking|semsket skinn]].<ref name="JJ00"/> Det ringformede motivet på tromma som forklares som ''reininnhegningen'' brukes også som startpunkt og eventuelt returpunkt for viserne når tromma brukes til spådommer.

Viserne brukes sammen med tromma til spådomskunst. Olsen fortalte<ref name="JJ00"/> at husfaren satte seg på det hellige stedet i gammen (''båassjoe''), og strammet trommeskinnet ved å holde det inn mot varmen. 
:«Saa holder han Runebommen efter Haandtaget i skraaliggende Stilling, slaar med flad Hammer paa Skindet og med Blikket opad og snakker med sig selv, eller maaske det er med Runebommen, ved jeg ikke. De andre Finner sidder stille og rolig i Kotten og synes at være meget fordypet i Andagten. og naar dette da er gjort, saa giver han Trommen et kraftig Stød mod Hovedhjørnestenen i Kotten [gammen]  […] og lægger saa en af de to trekantede Visere i den lille Ring, slaar sagte med Hammeren rundt Visren og snakker, - hvad han siger, kan ikke høres; man ser at Løberne rør sig – og naar han har snakket saa meget som han vil, slaar han med Hammeren lidt kraftigere tet ved Ringen og disser med Trommen, saa at det er en hel Lyst at se paa. Gaar nu Viseren den lige Vei over fra det firkantede Tegn fra Ringen til Renlandet og derfra igjen til Ringen, saa gaar det ham meget godt; men skulde den derimod slægge hid og did baade til Høire og Venstre og gaar slet ikke til Renlandet, saa bebudes ham derved idel Uheld, og han maa derfor opgive Tanken om at flytte der; men heller tænke sig et andet Sted, hvortil han kan flytte med sine Ren.» 

Tromma bruktes ikke bare til avgjørelser i reindrift, men også i spørsmål om ekteskap. Lars Olsen fortalte at
:«Naar En f.Exm. vil vide om sit Giftermaal saa bruges den runde Viser; Forberedelsen med Trommen foregaar paa samme Maade som ovenfor er fortalt, saa lægges den runde ringen, slaaes med hammerern og disses med Trommen. Dersom Viseren gaar den lige Vei til Renlandet og derfra atter til Ringen, saa bebudes derved et lykkeligt Giftermaal og at Personerne blive rig paa Ren. Gaar Viseren fra Ringen til Kirken og derfra atter til Ringen, saa bebudes derved, at den Person, som en har udvalgt til sin Brud eller Brudtgom, er kortlivet; gaar den derimot fra Ringen til Fiskerbaaden, saa beudes derved at Personerne blive fattig paa ren og maa derfor ernære sig ved Fiskeri.»

Olsen fortalte at voksne («mandbare») kvinner kunne gjøre ei tromme «indviklet», slik at den ikke lenger kunne gi presise spådommer: 
:«thi den Tanke laa hos gamle overtroiske Finner, at Fødselslemmet til en mandbar Kvinde er fyldt med Fordærvelse til vigtige Ting og der, hvor hun gaar, lægger der sig som en Snor af Besmittelse i hendes Spor hvori en vigtig Ting bliver indviklet og derved bliver ubrugbar.»<ref name="LP10"/> 
Kvinner kunne på samme måte også besmitte geværet, mente Olsen.<ref name="LP10"/>

Lars Olsen beskrev hvordan en ny tromme ble innviet til bruk: alle i husstanden skal sitte i ring, og slå på tromma med runebommehammeren. På grunn av sin «besmittelse» måtte kvinnene kompensere ved å bidra med «at tilhænge en Prydels paa Runebommen». Mennene kunne også frivillig velge å feste pyntegjenstander til tromma, men for kvinner er dette påkrevet, for å befri tromma fra den besmittelsen som nærkontakten medførte, eller også for å oppmuntre tromma til å fylle sin bestemmelse.<ref name="LP10"/> 

De eldste beretningene om bruk av runebomme, fra ''[[Historia Norvegiæ]]'' på 1100-tallet og fram til 1600-tallet, legger vekt på at runebomme var et redskap som [[noaidi]]en brukte for «å hensette seg i transe og foreta reiser i andre bevissthetstilstander.»<ref name="LIHBO">Lars Ivar Hansen og Bjørnar Olsen. ''Samenes historie fram til 1750''. Cappelen akademisk forlag, 2004. ISBN 978-82-02-19672-1</ref> Sene beretninger fra sørsamiske områder legger mer vekt på runebomme som spådomsredskap.<ref>Birgitta Berglund. «Runebommer, noaider og misjonærer». i: ''Spor'', nr 1, 2004 ([http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/les-spor-her pdf])</ref> I det sørsamiske området ser det ut til at det på 1700-tallet fantes ei tromme i hver husstand<ref name="AWJEU"/>; dette kan muligens forklares med at rollen som noaidi var forsvunnet.<ref name="ÅVK07"/> Det var antagelig også i det sørsamiske området at bruken av trommene ble holdt lengst i hevd.<ref>Lisa Dunfjeld-Aagård. ''Sørsamiske kystområder, tolking av fortidig samisk tilstedeværelse i Ytre Namdal''. Hovedoppgave i arkeologi. Tromsø, 2005. ([http://munin.uit.no/handle/10037/95 pdf] {{Wayback|url=http://munin.uit.no/handle/10037/95 |date=20150319122709 }})</ref>