Redigerer
Bilisme
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Påvirkning av samfunnet== Bilismen har påvirket samfunnene på en rekke områder. Det har blitt mulig for langt flere å bo i enebolig, og samtidig arbeide sentralt i en større by, takket være økende mobilitet. Fremveksten av [[forstad|forsteder]] henger nøye sammen med bilismen. Privatbilismen gjør det ofte lettere for begge ektefellene i samme familie å arbeide ute. Bilbruk er en vesentlig utgift for husholdninger og myndighetene. I 2017 ble det brukt 37,7 mrd. kroner til vei i Norge, og det er et vedlikeholdsetterslep på mellom 77 og 125 milliarder.<ref>{{Kilde www|url=https://ofv.no/politikk/veistandard-2-0|tittel=Veinettet|besøksdato=2022-04-12|verk=Opplysningsrådet for veitrafikken}}</ref> Bilbruk medfører en del problemer for andre, som ([[myk trafikant|myke]]) trafikanter i tillegg til [[miljø]]messige konsekvenser og bilenes plassbehov: *I mange vestlige samfunn utgjør bilulykker en av de største ikke-naturlige dødsårsakene. Av totalt drøyt 40 000 dødsfall i Norge i 2007, ble 233 mennesker drept i trafikken. *[[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|Miljøproblemene]] forårsakes av bilproduksjon, bilbruk og -deponering. Bilproduksjonen er svært råstoffkrevende: For hver bil som produseres, genereres det tjue- til trettidobbelte av bilens vekt i avfall. Bileksos utgjorde tidligere en stor miljøbelastning gjennom [[bly]]- og [[svoveldioksid]]utslipp, mens fokuset nå har skiftet til [[karbondioksid]] (CO<sub>2</sub>). Bly var en farlig miljøgift, og nitrogenoksider ([[NOx]]) og svoveldioksid (fra dieselbiler) viktige kilder til [[sur nedbør]]. Endringer i [[bensin]]ens sammensetning har løst problemene med forurensninger fra bly, delvis også NOx. Dieselbiler slipper imidlertid ut betydelige mengder av NOx, og disse utslippene har økt etter hvert som dieselbilene har fått partikkelfiltre.<ref>{{Kilde www |url=http://www.nilu.no/index.cfm?ac=news&folder_id=4316&text_id=33184&view=text |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-10-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110215111600/http://www.nilu.no/index.cfm?ac=news |arkivdato=2011-02-15 |url-status=død }}</ref> CO<sub>2</sub>-utslipp kan neppe fjernes så lenge [[fossilt brensel]] brukes som drivstoff. CO<sub>2</sub> er en viktig [[drivhuseffekt|drivhusgass]]. Totalt bidrar imidlertid ikke verdens biler med mer enn 10 prosent av de samlede menneskelige utslippene av klimagasser. *I tillegg til forurensninger pga. avgasser fra eksosen, hvirvler vind og biltrafikken opp store mengder svevestøv, som særlig stammer fra bruk av piggdekk på bar asfalt. Dieselbiler og -busser slipper dessuten ut kreftfremkallende partikler. *I mange land, også Norge, er biltrafikken den [[støyforurensning|støykilden]] som plager flest mennesker. I Norge er over 1,4 millioner mennesker utsatt for veitrafikkstøy på mer enn 55 [[desibel|dBA]] ved bolig i gjennomsnitt over døgnet. Hvert år dør mellom 200 og 250 mennesker i Norge pga. støy fra veitrafikk, iflg. forsker Truls Gjestland ved Sintef. Dette skyldes bl.a. støyrelaterte [[hjerte- og karsykdommer]], samt [[arbeidsulykke]]r og trafikkulykker bl.a. fordi folk har vært trette og uopplagte etter å ha fått nattesøvnen forstyrret av støy.<ref>{{Kilde www |url=http://stoyforeningen.no/node/480 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-07-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071204155735/http://stoyforeningen.no/node/480 |arkivdato=2007-12-04 |url-status=død }}</ref> *Bilens store plassbehov er et problem fordi [[byplanlegging]]en i mange tiår har tatt sikte på å gjøre byer mest mulig bilvennlige (jfr. f.eks.<ref>Colin A. Buchanan 1963: Traffic in Towns, utgitt på oppdrag fra det britiske transportdepartementet</ref>), noe som har resultert i mange løsninger som kan være uheldige for både andre trafikanter og for byenes innbyggere generelt (lange veier til butikker eller offentlige kontorer, dårlig fremkommelighet for myke trafikanter, lite grønnareal, støyproblemer m.m.)<ref>Kenneth R. Schneider1972: Bilen mot mennesket, norsk overs. v/Michael Sars; Grøndahls hvitbøter. ISBN 8250400054</ref><ref>Cliff Kuang: How to Design Cities for People Instead of cars; http://www.fastcompany.com/pics/how-design-cities-people-instead-cars</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som bør flettes
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon