Redigerer Biblioteca Ambrosiana (avsnitt)

==Historie==
Biblioteket ble grunnlagt i 1602 <ref name="A" /> av [[kardinal]] [[Federico Borromeo den eldre|Federico Borromeo]]. Det skulle våre åpent for forskere og så rikt utstyrt at det skulle kunne tjene som et katolsk bbolberk i [[motreformasjonen]]s tjeneste mot de traktater som ble produsert fra protestantiske trykkerier.

Kardinal Borromeo samlet bøker fra sin bekjentskapskrets og sendte også ut folk i Europa, fremst til [[Frankrike]], [[Grekenland]] og [[Spania]] og till [[Midtøsten]], fremst [[Egypt]] og [[Syria]] <ref name="E">[http://www.newadvent.org/cathen/01393a.htm ], Catholic Encyclopedia, Ambrosiana artikkel, lest 4. april 2010</ref> for å erverve bøker. Ytterligere samlinger ble skjenket av [[Abbediet Bobbio|benediktinerordenens kloster i Bobbio]] i det norlige Italia og fra [[cistercienserordenen]]. Et stort tilskudd kom i år 1608 ved innkjøpet av deler av [[padova|padua]]eren [[Gian Vincenzo Pinelli]]s private samling på ca 700 bind, kjøpt av Borromeos representant ''Fabio Leuco'' under en auksjon.

Den første bygningen Sala Federiciana ble tegnet av arkitekten ''Fabio Mangone'' og skulptøren ''Dionigi Bussola'' <ref name="E" />. I 1603 startet byggingen av det egne bibliotekshuset under ledelse av [[Francesco Maria Richini]] og [[Lelio Buzzi]].

Biblioteket er oppkalt etter en tidligere [[biskop]] av Milano, [[Ambrosius av Milano|Ambrosius]], en [[kirkefader]], [[kirkelærer]] og senere [[helgen]] innen [[den katolske kirke]] <ref name="D" />.

Den [[8. desember]] [[1609]] <ref name="A" /><ref name="B" /><ref name="C" /> ble det biblioteket åpnet for allmenheten.

Borromeo planla fra begynnelsen av å knytte et kollegium av 16 akademikere innen forskjellige spesialiteter til biblioteket som skulle spre konnskap om bibliotekets verker. Manglende økonomi innskrenket imidlertid dette kollegium til noen få medlemmer under navnet ''Doctores bibliothecæ Ambrosianæ'' <ref name="A" />.

I 1611 begynte man på tilbygg til biblioteket.

I 1618 innrettet de kunstgalleriet ''Pinacoteca Ambrosiana'' av Borromeo <ref name="Z" /> med ca 250 malerier. I 1621 ble det også innstiftet et kunstakademi ved biblioteket der kunstneren [[Giovanni Battista Crespi]] ble første forstander <ref name="G">{{Webbref|url=http://www.ambrosiana.eu/cms/storia-188-188.html |titel=Arkiverade kopian |hämtdatum=2010-04-05 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100413161920/http://www.ambrosiana.eu/cms/storia-188-188.html |arkivdatum=2010-04-13 }}, Biblioteca Ambrosiana, pinakotekets historie, lest 4. april 2010</ref>.

I 1863 besøkte [[Anders Uppström]] biblioteket for å her studere de gotiske ''ambrosianske håndskrifter'' ([[Codex Ambrosiano]]); disse studier førte i 1868 til den posthumt utgitte ''Codices gotici ambrosiani''.

På slutten av 1800-tallet omfattet samlingene ca 160&nbsp;000 bøker og ca 8&nbsp;000 manuskripter.

Under [[Andre Verdenskrig]] ble bygningen skadet av bombinger i 1943 <ref name="G" /> men ble reparert i 1952.

Årene 1990 til 1997 gjennomgikk hele bygningen en omfattende restaurering <ref name="G" />.

Sjefsbibliotekaren, tradisjonelt kalt ''chiamati Dottori'', har alltid vært en mann og gjennom årene har en lang rekke personer hatt denne tittel. Blant disse kan nevnes historikeren [[Giuseppe Ripamonti]], historikeren [[Ludovico Antonio Muratori]], historikeren [[Giuseppe Antonio Sassi]], kardinal [[Angelo Mai]] og Achille Ratti som senere ble pave [[Pius XI]] <ref name="D" />.

I september 2007 tiltrådte sjefsbibliotekaren biskop ''Franco Buzzi''.