Redigerer Bibelen i Norge (avsnitt)

== Danske utgaver 1524–1873 ==
[[Fil:Lotterbibel.jpg|thumb|Det nye testamentet fra 1524.]]
'''Christian IIs nytestamente''' var den neste bibelteksten som kom ut i [[Danmark-Norge]]. Den ble utgitt i 1524 under navnet ''Thette ere thet Nøye testamenth paa danske ret effter latinen vdsatthe.'' Kong [[Christian II av Danmark, Norge og Sverige|Christian II]] var på dette tidspunktet i [[Wittenberg]] der han ble inspirert av [[reformasjonen]], og fikk igangsatt et oversettelsearbeid. Oversettelsen ble gjort av Christiern Vinter, Hans Mikkelsen og Henrik Smith, mens [[Melchior Lotter]] stod for trykkingen. Språket i denne oversettelsen er ikke godt, dansken er dårlig. Oversettelsen ble gjort med utgangspunkt i [[Erasmus|Erasmus av Rotterdam]]s latinske bibeloversettelse av 1516 for [[evangeliene]] og [[Apostlenes gjerninger]] og Luthers tyske nytestamente for resten. Utgivelsen ble møtt med hard kritikk på grunn av dette, men også på grunn av et angrep på kong [[Frederik I av Danmark og Norge|Frederik I]] i forordet samt et opprop mot [[Den katolske kirke]] i Danmark. Dette oppropet forårsaket at denne utgaven av Det nye testamentet forbudt i Danmark. I dag kjenner man kun til rundt 40 eksemplarer av denne oversettelsen

'''Christiern Pedersens Nye Testamente''' ble utgitt på dansk i [[Antwerpen]] i [[Nederlandene]] i 1529. [[Christiern Pedersen]]s utgave av [[Det nye testamentet]] var en viktig utgivelse i arbeidet med en full dansk oversettelse. I dette arbeidet brukte han [[Vulgata]] som utgangspunkt, men lot seg også inspirere av [[Martin Luther|Luthers]] oversettelse til [[tysk]], den såkalte «[[Lutherbibelen]]». Pedersen var «reformkatolikk», og så det som viktig at Bibelen skulle oversettes til folkespråket. Oversettelsen er ganske fri, og språket har en hverdagslig tone. Denne utgaven ble revidert i 1531.

=== Christian IIIs Bibel og utgaver basert på denne ===
[[Fil:BiblenCh ubt.jpeg|thumb|Christian IIIs Bibel slått opp på [[Apostlenes gjerninger]] kapittel 2 og 3.]]
Etter disse to utgavene av Bibelen, var det oversettelsen som har fått navn etter kong [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]] og utgaver som var basert på denne som ble de dominerende biblene i Danmark-Norge for en periode.

Kong Christian III stod bak den  første utgaven der hele Bibelen hadde blitt oversatt til dansk. Til grunn for denne utgaven lå [[Christiern Pedersen|Pedersens]] oversettelse av Det nye testamentet fra 1529, en oversettelse han hadde gjort av [[Salmenes bok]] i 1531, [[Hans Tausen]]s oversettelse av [[Mosebøkene]] fra 1535 og to komplette, aldri utgitte oversettelser av Bibelen, en av Pedersen og en av Tausen fra 1543. Den endelige versjonen ble sammensatt av en kommisjon av [[teologi|teologer]], og kom ut i 1550. Et annet navn på denne bibeloversettelsen er '''«[[Reformasjonsbibelen]]»''', og den var folkebibelen i Danmark-Norge i lang tid. Den bygger i stor grad på Luthers oversettelse fra 1545, men også den [[lav-tysk]]e lutheroversettelsen fra 1534 og den svenske bibeloversettelsen som har fått navn etter [[Gustav Vasa]], har vært benyttet. Man har lagt vekt på et flytende språk, samtidig som man ville ligge tett opp mot grunntekstene. Resultatet blir regnet som meget godt.<ref>Dagfinn Rian s. 13</ref> Bibelen var illustrert, og inneholdt også noen kryssreferanser. Prisen på boken var 5 [[daler]], noe som tilsvarte en god okse eller tretti tønner [[rug]]. Av rundt {{formatnum:3000}} utgaver som ble trykt, skal 96 ha kommet til Norge.

En ny utgave av Det nye testamentet kom i 1558. Dette er i stor grad et opptrykk av 1550-utgaven, men i dette er også Martin Luthers fortaler til de forskjellige skriftene og et større noteapparat inkludert.

[[Fil:Andrew Smith's bible Printet Copenhagen 1589.jpg|thumb|Fredrik IIs Bibel, liggende på utstilling i [[Stavanger domkirke]]. {{Byline|Nina Aldin Thune}}]]
'''Frederik IIs Bibel''' ble utgitt av kong [[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik II]] i 1589. Det var en lett revidert utgave av 1550-utgaven, og inneholdt Det nye testamentet, slik det ble utgitt i 1558, i tillegg til Det gamle testamentet, også dette med Luthers fortaler. Man hadde også tatt med Luthers kapittelsammendrag for hvert kapittel, og en liten bibelordbok. Bibelutgaven fremstod språklig som mindre [[tysk]] enn sin forgjenger. Den hadde også gjennomgått en prosess der mange språkfeil og trykkfeil hadde blitt luket ut.

'''Christian IVs Bibel''', knyttet til kong [[Christian IV]], kom ut i 1633. Dette var den revisjonen av 1589-oversettelsen Resen egentlig skulle ha foretatt (se under), og det var også han som stod for oversettelsen. Man gikk nå tilbake til en lettere språkføring.

'''Frederik IIIs Huus- og Rejse-Bibel''' var i et mindre og mer hendig format enn tidligere utgaver. Den kom ut i 1670, og bygger på Luthers oversettelse fra 1545 og på de danske oversettelsene fra 1589 og 1633. Oversettelsen ble populær og kom ut i stadig nye opplag, det siste i 1802.

=== Resens Bibel og utgaver basert på denne ===
[[Fil:Hans Poulsen Resen.jpg|thumb|Hans Poulsen Resen]]
En ny oversettelsefamilie som fikk en svært viktig posisjon i dansk-norsk bibeltradisjon, var den som har fått sitt navn etter teologiprofessor [[Hans Poulsen Resen]]. Han skulle i utgangspunktet bare revidere oversettelsen fra 1589, men endte i stedet opp med å oversette hele Bibelen fra grunnspråkene. Oversettelsen kom ut i 1607 og var svært nøyaktig, men hadde et stivt og vanskelig språk, da han la seg nært opp mot grunntekstene. Han satte for eksempel ord som ikke stod i grunnteksten, men som måtte til for å gi mening på dansk, i parentes. Utgaven hadde også, for første gang i Danmark-Norge, den senere tradisjonelle inndelingen i vers. Dette gjorde, sammen med alle parentesene, at det ble et svært rotete tekstbilde. Utgaven inneholdt også mange ordforklaringer og fortolkninger i margen.

Resen var mest interessert i grunnteksten, og språket i oversettelsen blir omtalt som «hebraisk-dansk» og «gresk-dansk».<ref>Dagfinn Rian, s. 14</ref> Oversettelsen er svært presis, men vanskelig å forstå. Til tross for, eller på grunn av dette, fikk oversettelsen svært mange lovord da den kom. I ettertid har den derimot blitt kritisert, og den danske bibeloversetteren Tomas Skat Rørdam har sagt om Resen «at der av alle Danmarks navnkundige Mænd aldrig har været nogen, der har skrevet saa barbarisk ''slet dansk'' som han»<ref>Sitatet gjengitt i Dagfinn Rian s. 15</ref>

[[Fil:Hans Svane 2.jpg|thumb|left|Hans Svane]][[Fil:Resen svaning 1647 3.jpg|thumb|Den resen-svaningske bibelen fra 1647. Til høyre: Forsiden til Det nye testamentet. Til venstre: Manasses bønn. {{Byline|Kolbjørn Andersen 2011}}]]
'''[[Den Resen-Svaningske Bibel]]''' kom ut i [[1647]] og er en revisjon av Resenbibelen fra 1607. Revisjonen ble gjort av [[Hans Svane]], og har fått navn etter begge oversetterne. Denne oversettelsen ble etterhvert den offisielle kirkebibelen i den dansk-norske kirken.

'''Den Resen-Svaningske Bibel i revidert utgave''' utkom i 1740. Denne utgaven ble brukt som grunnlag for senere opptrykk, og var den dominerende oversettelsen i Norge helt fram til de norske oversettelsene kom. Det Norske Bibelselskap utga reviderte utgaver av den i 1820 og 1830 og en utgave ble bearbeidet og utgitt av [[Olaus Nielsen]] i 1853.

=== Bibelselskapets norske bibler på dansk ===
[[Det Norske Bibelselskap]] ble stiftet i 1816 og så det som sin hovedoppgave å utgi bibler for det norske markedet. Man tenkte først og fremst på å revidere de danske utgaver som fantes. I 1820 kom deres første utgave, en revidert utgave av Det nye testamente. Denne ble kjent som «revisjonen av 1819» fordi det står «1819» på tittelbladet. Utgaven er bemerkelsesverdig, siden all tekst som antagelig ikke stod i grunnteksten ble markert med klammer. Man skiller seg også fra ''[[Textus Receptus]]'' på en del punkter, noe som var spesielt for samtiden.

Denne tradisjonen ble videreført i en utgave som kom ut i 1830, der enda flere avsnitt stod i klammer. Dette var svært uvanlig i forhold til andre kirkebibler, og ble etter hvert ansett som utålelig. I NT-utgaven som kom ut i 1848 var alle spor av tekstkritikk borte.

Det britiske bibelselskapet, som på denne tiden også opererte i Norge, gav ut to bibelutgaver for distribusjon i Norge på denne tiden. En i 1829 og en i 1834. Disse skilte seg fra de andre utgavene som ble brukt i Danmark og Norge ved at de hadde utelatt apokryfene. Lenge ble det solgt flere bibler fra det britiske enn det norske bibelselskapet i Norge.

'''''Bibelselskapets norske Bibel'''''. Det Norske Bibelselskap mente nå at de også måtte utgi en hel bibeloversettelse, og i 1854 kom deres norske bibel som tross navnet ikke var på norsk. Det var derimot den første norskproduserte utgaven av Bibelen. Det nye testamentet bygger på en versjonen av «den Resen-Svaningske», utgitt i 1830, mens Det gamle testamentet er etter en dansk versjon av «den Resen-Svaningske» fra 1740. Dette var den samme utgaven som det britiske bibelselskapet hadde brukt. Bibelen var, tross navnet, en dansk bibel, og fikk også stor popularitet i Danmark fram til det kom en ny dansk revisjon i 1871.

«'''Den skaarske revisjon'''» av Det nye testamentet utkom i 1873. Arbeidet er utført av presten [[Johannes Nilssøn Skaar]]. Versjonen er kjent for en sterk fornorsking av bibelspråket, og heller i en mer ''idiomatisk'' retning, altså mer fokus på betydningen av det som står i grunnteksten enn selve teksten. Man har også kuttet ut parentesene rundt ord som ikke stod i grunnteksten, men var nødvendige for å få fram meningen. <!--Oversettelsen var med i bibelutgavene fra den kom ut.-->

=== Andre utgaver ===
''Billed-Bibel for det norske folk, indeholdende Den hellige Skrifts kanoniske Bøger'' ble utgitt privat i [[Christiania]] i 1840. Bibelen var illustrert med 100 bilder, og var i hovedsak basert på den såkalte «Reformasjonsbibelen».