Redigerer Bevegelsesligning (avsnitt)

==Klassisk versjon==
Ligningene over blir ofte skrevet på følgende måte:

:<math>v = u+at \,</math>

:<math>s = \frac {1} {2}(u+v) t </math>

:<math>s = ut + \frac {1} {2} a t^2 </math>

:<math>v^2 = u^2 + 2 a s \,</math>

:<math>s = vt - \frac {1} {2} a t^2 </math>

der

:''s'' = er forflyttelsen fra starttilstanden til sluttilstanden

:''u'' = farten i starttilstanden

:''v'' = farten i sluttilstanden

:''a'' = den konstante akselerasjonen

:''t'' = tiden forflyttelsen har tatt fra start- til sluttilstanden.

===Eksempel===
Mange eksempler i [[kinematikk]] involverer [[prosjektil]]er, f.eks. en ball som blir kastet opp i luften.

Med en fart i starttilstanden lik ''u'', kan man regne ut hvor høyt ballen vil gå før den begynner å falle ned igjen. Akselerasjonen er den normale tyngden ''g''. Her må man huske på at selv om disse størrelsene ser ut til å være [[skalar]]er, spiller retningen til forskyvingen, farten og akselerasjonen en rolle, og man kan se på disse som [[Vektor (matematikk)|vektorer]] i en spesifikk retning. Man må altså velge hvilken retning man skal måle størrelsene i for å kunne bruke ligningen over. Man kan velge å måle ''s'' opp fra bakken, akselerasjonen må faktisk være ''−g'' siden tyngdekraften virker nedover, og derfor også akselerasjonen til ballen.

På det høyeste punktet vil ballen være i ro, og derfor er ''v'' = 0. Ved å bruke den fjerde ligningen har vi:

:<math>s= \frac{v^2 - u^2}{-2g}</math>

Ved å sette inn og oppheve minustegnene får vi:

:<math>s = \frac{u^2}{2g}</math>

===Utvidelse===
Mer komplekse versjoner av disse ligningene kan inneholde en størrelse <math>\Delta</math>''s'' for forskyvingen (''s'' – ''s''<sub>0</sub>), ''s''<sub>0</sub> for startposisjonen til legemet, og ''v''<sub>0</sub> for ''u'' for å ha konsistens.

:<math>v = v_0 + at \,</math>
:<math>s = s_0 + \begin{matrix} \frac{1}{2} \end{matrix} (v_0 + v)t \,</math>
:<math>s = s_0 + v_0 t + \begin{matrix} \frac{1}{2} \end{matrix}{at^2} \,</math>
:<math>(v)^2 = (v_0)^2 + 2a \Delta s \,</math>
:<math>s = s_0 + v t - \begin{matrix} \frac{1}{2} \end{matrix}{at^2} \,</math>

Derimot, ved at man kan velge hvor man skal plassere den endimensjonale aksen som legemet flytter seg på, blir disse mer kompliserte versjonene unødvendige.