Redigerer Betzy Kjelsberg (avsnitt)

== Karriere og politisk virksomhet ==
[[Fil:NKNs første styre 1904.jpg|thumb|left|Norske Kvinners Nasjonalråds første styre i 1904. Fra venstre: [[Karen Grude Koht]], [[Fredrikke Marie Qvam]], [[Gina Krog]], '''Betzy Kjelsberg''' og [[Katti Anker Møller]].]]

Høsten 1883 begynte Betzy Børresen på et privat kurs hos løytnant [[Michael Hald]] for å lese til examen artium. Hald var matematikklærer på [[Aars og Voss' skole]], og startet opp denne undervisningen etter at en ung kvinne ved navn [[Marie Holst]] hadde erfart at vanlige skoler ikke ville ta opp kvinnelige elever. Hald averterte etter flere studenter, og Betzy ble en av seks unge piker som utgjorde Halds privatskole i hans hjem i Damstredet.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Betzy. Fortellingen om en norsk foregangskvinne.|etternavn=Ingulstad|fornavn=Frid|utgiver=Cappelen Damm|år=2015|isbn=978-82-02-51526-3|utgivelsessted=Oslo|sider=12ff|kapittel=}}</ref> I [[1883]] var hun en av de seks stifterne av [[Diskusjonsforeningen Skuld|diskusjonsforeningen ''Skuld'']]; [[Cecilie Thoresen]], som i 1882 hadde blitt Norges første kvinnelige student, ble foreningens første president, og foreningen ble en forløper til [[Norsk Kvinnesaksforening]] som ble stiftet året etter.<ref name=":0" /><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2018 | tittel = Kvinnekamp: Foreningen Skuld – Norges første bøllekurs | isbn = 9788279653523 | forlag = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020042848007 | side = }}</ref>

[[File:Norwegian delegation to the 1919 International Labour Conference (Washington Conference).jpg|thumb|Den norske regjeringsdelegasjonen til Washingtonkonferansen i 1919; foran f.v. [[Jens Teigen]], [[Johan Castberg]], [[J.M. Lund]], [[George Wegner Paus]]; bak f.v. [[Jacob Vidnes]]; [[Wilhelm Morgenstierne]]; Betzy Kjelsberg; Christian Erlander]]
I 1885 flyttet hun til Drammen, og fikk sitt første barn i 1886. Hun begynte tidlig å engasjere seg for å skape endringer i byen. Hun dannet ''Kvinnelig Handelsstands forening'' ([[1894]]), ''Drammen Kvinnesaksforening'' ([[1896]]), dens husmorskole ([[1899]]), ''Drammens Sanitetsforening'' ([[1899]]) og ''Drammen Kvinneråd'' ([[1903]]). I [[1905]] ble hun innvalgt i kommunestyret for [[Avholdspartiet]]. Nasjonalt sett var hun sentral i etableringen av [[Norsk Kvindesagsforening]] ([[1884]]), [[Kvindestemmeretsforeningen]] ([[1885]]), og var med i [[Norske Kvinders Nasjonalråd]] ([[1904]]), også som leder. I [[1909]] ble hun en av de fem første kvinnene i Norge med tittelen fabrikkinspektør, med arbeidstittel ''inspektrise''. Fra 1926 satt hun dessuten som viseformann for [[International Council of Women]].

Kjelsberg var medlem i den norske regjeringsdelegasjonen til den internasjonale arbeidskonferansen (Washingtonkonferansen) i 1919, som etablerte [[Den internasjonale arbeidsorganisasjonen]] (ILO); hun var eneste kvinne blant delegatene på konferansen. Hun og NKF-medlemmet [[George Wegner Paus]] var knyttet til delegasjonen som rådgivere (''advisers''), men NKF engasjerte seg sterkt for at hun skulle bli stemmeberettiget utsending i stedet.<ref>''[[Nylænde]]'', årgang 33, nr. 19, s. 296</ref>

For [[Venstre]] var hun, som det første kvinnelige medlem, med i sentralstyret mellom [[1926]] og [[1938]]. Kjelsberg-biograf [[Magnhild Folkvord]] hevder mange hadde ventet at hun skulle bli sosialminister i [[Johan Ludwig Mowinckel]]s regjering i 1928. Kjelsberg kritiserte partilederen offentlig for å ikke inkludere kvinner i regjeringen.<ref>[http://www.dagsavisen.no/kultur/betzy-kjelsberg-feminist-og-fabrikkinspektor-1.690795 Dagsavisen: Betzy Kjelsberg – feminist og fabrikkinspektør] - 27. februar 2016]</ref>