Redigerer Betty Williams (avsnitt)

==Fredsengasjement==
===Bakgrunn===
Hun vurderte på et tidspunkt å slutte seg til IRA på grunn av det hun mente var omfattende urett begått mot katolikkene. Williams gikk ikke inn i IRA, men bidro ved å skjule noen personer og smugle dem over grensen i bagasjerommet på bilen. Etter [[Blodige fredag|Bloody Friday-bombene]] i 1972 så hun hvordan kroppsdeler ble skuffet opp i plastposer og hun skiftet da til en helt ikke-voldelig linje. Hennes budskap var klart: Vold virker ikke. Williams bodde i et strøk med lojale IRA-menn.<ref name="Stiehm" /> Tidlig på 1970-tallet var hun engasjert i en anti-voldsbevegelse ledet av en protestantisk prest.<ref name="Williams1976" /> 

10. august 1976 ble Williams vitne til at tre små søsken ble påkjørte av en bil og drept på Finaghy Road North i [[Belfast]].<ref name="Williams1976" /> Sjåføren Danny Lennon var tilknyttet [[Det provisoriske IRA]] og bilen var forfulgt av britiske soldater. Bilen kom ut av kontroll etter at soldatene åpnet ild og skjøt Lennon. To av barna, en åtteåring og en seksåring døde momentant, mens det tredje, en toåring, døde av skadene dagen etter. En fjerde sønn syklet foran og ble ikke skadet. Moren Anne Maguire overlevde alvorlige skader; hun tok sitt eget liv noen år senere. Williams arbeidet i en respesjon i nærheten og var en de første på skadestedet. «The tragedy of the little Maguires was the moment when I felt we just could not take any more» (tragedien med de Maguire-barna var det øyeblikket jeg forsto at jeg ikke orket dette mer) uttalte hun. [[The Troubles]], den nordirske konflikten, hadde på denne tiden pågått i ni år.<ref name="Guardian2020">{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/uk-news/2020/mar/20/betty-williams-obituary|tittel=Betty Williams obituary|besøksdato=2023-01-04|dato=2020-03-20|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Williams fortalte senere at hun ikke var drevet av sinne men av et vilt raseri (engelsk: ''fury'').<ref name=":1" /> 
[[File:PeaceJam's 10th anniversary picture.jpg|thumb|10 års jubileum (2006) for «PeaceJam». Bak fra venstre: [[Desmond Tutu]], [[Tenzin Gyatso]] ([[Dalai Lama]]), Betty Williams. Foran fra venstre: [[Jody Williams]], [[Rigoberta Menchú]], [[Adolfo Pérez Esquivel]], [[Shirin Ebadi]], og [[Mairead Corrigan]].]]

===Fredsbevegelsen===
Williams publiserte sitt navn, telefonnummer og adresse i lokalavisen i Belfast med oppfordring til alle kvinner som ville ha slutt på volden om å ta kontakt. I løpet av 48 timer hadde hun samlet 6000 underskrifter på et opprop om stans i krigshandlingene.<ref name="kvinner">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1981 | tittel = Kvinne viser vei | isbn = 8203123090 | utgivelsessted = no# | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070901001 | side = }}</ref> Williams tok da til å samle inn underskrifter for fred i [[Nord-Irland]] og fikk raskt med seg tanten til de tre barna, Mairead Corrigan (gift Maguire i 1981, enkemannen etter søsteren).<ref name=":4" /><ref name="Williams1976" /> Williams presenterte underskriftsaksjonen på den lokale fjernsynskanalen. Williams og Corrigan planla en fredsmarsj dagen etter begravelsen for de tre barna. Informasjon om tid og sted for fredsmarsjen ble spredt uformelt og minst 10.000 møtte opp i [[Andersonstown]]. Det var hovedsakelig voksne og eldre kvinner samt noen barn og menn i marsjen som ble gjennomført i taushet. Marsjen markerte begynnelsen på bevegelsen «Peace People» i Nord-Irland og det ble gjennomført sympatimarsjer i andre land, inkludert England. Williams og Corrigan samlet kvinner fra protestantisk og katolsk side. Det ble gjennomført flere fredsmarsjer i Nord-Irland med titusenvis av deltakere til sammen og disse ble tildels angrepet av unge ekstremister fra begge sider i konflikten.<ref name="kvinner" /><ref name="faktum" /> I [[Londonderry]] møttes katolske og protestantiske fredsmarsjer på broen over elven som deler byen i protestantisk og katosk del.<ref name="Stiehm" /> 

Sammen med Ciaran McKeown (1943-2019)<ref>{{Kilde avis|tittel=Ciaran McKeown Dies at 76; Sought Peace in Northern Ireland|url=https://www.nytimes.com/2019/09/06/world/europe/ciaran-mckeown-dead.html|avis=The New York Times|dato=2019-09-06|besøksdato=2023-01-04|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Ed|etternavn=O’Loughlin}}</ref> etablerte de det de kalte den nordirske fredsbevegelsen, senere kjent som [[Community of Peace People]].<ref name="Williams1976" /> McKeowen hadde rollen som planlegger, mens Williams var den utadvendte med en direkte stil og hun trivdes i rampelyset.<ref name=":1" /> Bevegelsene dominerte nyhetene i flere uker i 1976.<ref name="Guardian2020" /> Bevegelsens motstandere brukte argumenter med anstrøk av diskriminerende nedvurdering av kvinner. Voldsnivået og antall drepte avtok etter 1976 noe som Peace People trolig medvirket til.<ref name="NYT2020">{{Kilde avis|tittel=Betty Williams, Peace Laureate From Northern Ireland, Dies at 76|url=https://www.nytimes.com/2020/03/21/world/europe/betty-williams-dead.html|avis=The New York Times|dato=2020-03-21|besøksdato=2023-01-04|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Ed|etternavn=O’Loughlin}}</ref><ref name=":1" /> Blant en del militante republikanere ble Corrigan og Williams ansett som overløpere og Williams fikk drapstrusler.<ref name=":2" /> IRA fremstilte fredsbevegelsen som britenes støttespillere og forsøkte å hindre fredsmarsjene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Tributes pour in as Nobel Prize winner and 'a true soldier of peace' Betty Williams dies at 76|url=https://www.belfasttelegraph.co.uk/news/northern-ireland/tributes-pour-in-as-nobel-prize-winner-and-a-true-soldier-of-peace-betty-williams-dies-at-76-39056607.html|avis=belfasttelegraph|besøksdato=2023-01-04|issn=0307-1235|språk=en-GB}}</ref> Williams engelsk svigerinne medvirket til å arrangere fredsmarsjer i England og Skottland, blant annet i Liverpool, Glasgow, Birmingham og London.<ref name="Stiehm" /> 
[[File:Betty Williams, Women's World Awards 2009 b.jpg|thumb|Williams i 2009]]

===Fredsprisen===
I 1976 ble Corrigan og Williams tildelt «Folkets fredspris» fra norske aviser og organisasjoner.<ref>{{Kilde www |url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,918532-1,00.html |tittel=Time, 13.12. 1976: NORTHERN IRELAND: A People's Peace Prize |besøksdato=2020-03-21 |arkiv-dato=2018-12-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181226042723/http://content.time.com/time/magazine/article/0,9171,918532-1,00.html%20 |url-status=død }}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Mairead Corrigan|url=http://snl.no/Mairead_Corrigan|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2022-10-31|besøksdato=2023-01-04|språk=no|fornavn=Anne Synnøve|etternavn=Simensen}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nøstdal, Kari | utgivelsesår = 2000 | tittel = Kvinner i strid for fred | isbn = 8299304555 | utgivelsessted = no# | forlag = Forl. Avvik | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022208102 | side = }}</ref> [[Nobels fredspris]] ble tildelt for 1976 og overrakt 10. desember 1977.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hennum, Sigurd B. | utgivelsesår = 1994 | tittel = De kampglade 70-årene | isbn = 8251615429 | forlag = Schibsted | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009091400026 | side = }}</ref><ref name="faktum">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Faktum leksikon | isbn = 8254000794 |  utgivelsessted = | forlag = Faktum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062606105 | side = }}</ref> Corrigan og Williams var til da de yngste mottakerne av fredsprisen. Corrigan donerte prispengene til fredsbevegelsen, mens Williams beholdt beløpet selv (noe hun ble kritisert for).<ref name="Guardian2020" /> McKeowen ble inkludert i fredsprisen, trolig fordi fredsbevegelsen ble oppfattet som en kvinnesak. I Belfast var det ingen offisiell feiring av fredsprisen da de to kom tilbake fra Oslo.<ref name="NYT2020" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Rally to Honor Nobel Winners Disappointing|url=https://www.nytimes.com/1977/12/18/archives/rally-to-honor-nobel-winners-disappointing.html|avis=The New York Times|dato=1977-12-18|besøksdato=2023-01-04|issn=0362-4331|språk=en-US|sitat=It was a bittersweet welcome home for the women whose work among Protestants and Catholics in Northern Ireland won them the 1976 prize, which they received last week in Oslo. For a while there were kisses and hugs as the two women walked Belfast's main street. But there was no civic reception organized for them}}</ref> Talen ved tildelingen var skrevet av McKeowen og fremført av Williams.<ref name=":4" />

===Senere virke===
Relasjonen mellom Corrigan og Williams surnet og Williams forlot i 1978 fredsbevegelsen hun etablerte. Corrigan, som er en from katolikk, fortsatte det lokale fredsarbeiode<ref name="Guardian2020" /> Fredsbevegelsen gikk i oppløsning rundt 1980 og Williams bosatte seg i [[Florida]] sammen med ny ektemann.<ref name="Guardian2020" /><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1990 | tittel = Damms store leksikon | isbn = 8251772583 | utgivelsessted = Norge | forlag = Damm | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012081338010 | side = }}</ref> Williams fortsatte som fredsaktivist internasjonalt (der hun arbeidet sammen med blant andre [[Sharon Stone]]) og medvirket som styremedlem i 15 internasjonale organisasjoner. I USA ble hun en godt kjent fredsaktivist.<ref name=":1" /><ref name="Guardian2020" /> Hun flyttet i 2004 tilbake til Nord-Irland og bodde der resten av livet. Hun ble forsonet med Corrigan og de stiftet Nobel Women's Initiative for å arbeide for fred og for kvinners rettigeter.<ref name="Guardian2020" /> Hun var en uttalt kritiker president [[George W. Bush]] særlig på grunn av [[invasjonen av Irak i 2003]].<ref name=":2" />

Dawn Gifford Engle laget i 2018 dokumentarfilmen ''Betty Williams: Contagious Courage.''<ref name=":3" />