Redigerer Betongplattform (avsnitt)

== Fasene==
=== Bygging ===
Byggingen påbegynnes i en [[dokk]], der sjøen holdes vekke ved en [[Spunt|spuntvegg]]. En bygger der skjørtene og de nederste delene av plattformen. Det er brukt både skjørt av stål og betong.

Vann sluses så inn i dokken, og den vannfylles. Betongplattformen flyter opp, og taues ut av dokkområdet. 

I flytende tilstand kan en gjøre glidestøp av skaftene, der forskalingen er laget slik at forskalingen er festet på armeringen og den flytter seg oppover. Glidehastigheten kan ikke være større enn at betongen rekker å få en akseptabel styrke, og tid nok til å legge inn ny armering. En forsøker å unngå å stoppe når en støper for å unngå støpeskjøter, men noen ganger er det nødvendig. Skjøtene blir senere steder der en kan få lekkasjer. Etter hvert som vektene øker, synker plattformen dypere ned i sjøen. For å støpe må det arrangeres med det en omfattende [[logistikk]] med materialhåndtering, også av personell for mannskapsskifter. Ut de store støpeoperasjonene går støpingen som en døgnkontinuerlig aktivitet.

Etter at støping er avsluttet, gjøres blant annet:
* Bygging av dekk inne i utstyrsskaftene
* Installering av utstyr.
* Trekking det inn stigerør.
* Lukking av transportåpninger.
* Testing av utstyr.

Det har vært en rekke arbeidsulykker under byggingen av betongplattformene. Noen av dem har hatt dødelig utgang som:
* 26. september 1975 falt en person til et lavere nivå under bygging. 
* 6. november 1983 falt en person ned på [[Statfjord]] C betongunderstell i [[Gandsfjorden]] ved [[Stavanger]]. 
* 4. november 1985 kantret betongblandeskipet «Concem» i Gandsfjorden, ti mennesker omkom.
* 1997-1998 fire døde under byggingen av [[Gullfaks]] C i Jåttavågen.<ref>Finn E. Våga: Gullfaks C er en farlig arbeidsplass, [[Stavanger Aftenblad]], 24. september 1988, side 8.</ref> <ref>Stavanger Aftenblad: Dødsulykke i Jåttavågen, 31. mars 1987, side 5.</ref>

=== Installering ===
Den blir testet ved byggestedet ved den senkes ned slik at toppen på søylene bare så vidt stikker opp fra sjøen. Den holdes i denne dypgangen en stund, og en sjekker at det ikke er lekkasjer noen steder. 23. august 1991 sank  Sleipner A-1 under en slik test i Gandsfjorden. Det var forårsaket av feil gjort i analyser. Celleveggene som var underdimensjonert sprakk opp, vannet strømmet inn og hele plattformen sank.<ref>Wackers, Ger. "Working Paper nr 32 Resonating Cultures:: Engineering Optimization in the Design and (1991) Loss of the Sleipner a GBS." Working paper http://urn{{Død lenke|dato=januar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}. nb. no/URN: NBN: no-3742 (2004).</ref> 

Plattformen slepes så inn i en dyp fjord. Der blir den blir senket ned til skaftene er like over overflaten slik at plattformdekket kan plasseres over skaftene og deretter heves plattformen med dekket til slepedypgang.

Forut for slepingen må det gjøres omfattende [[batymetri]]undersøkelser for å sjekke at det ikke stikker opp skjær eller vrak som plattformen kan kollidere med under tauingen.

Plattformen slepes ut til feltet ned hjelp av [[Taubåt|taubåter]]. Den senkes ned på havbunnen ved å fylle cellene for vann. Skjørtene penetrerer havbunnen ved at vann pumpes ut fra skjørterommene og det oppstår et undertrykk, eller et sug, som drar plattformen ned i havbunnen.

Etter at plattformen er plassert på havbunnen blir det gyset inn betongmasse (engelsk ''grout'') under bunnplata for å få en god lastoverføring til havbunnen.

=== Fjerning ===
Plattformene har mange separate oppdriftsceller, og det er nødvendig å sikre at hver enkelt av disse er tette for å hindre ustabilitet gjennom lekkasje til sjø. Alle åpninger må tettes slik at vannet kan pumpes ut for å gi oppdrift. [[Flytestabilitet|Flytestabiliteten]] må beregnes. Dette vil mellom annet avgjøre hvor mye av overbygningen som må fjernes før reflyting. Videre må vekten på innretningen beregnes, herunder vekten av sand og voksutfelling som er kommet til i bruksperioden. Vekten på betongen mellom innretningen og havbunnen må også beregnes. En hovedutfordring ved reflyting er at innretningen kan sitte fast til sedimentene. Frigjøringsprosessen vil være svært krevende å kontrollere, og det vil være fare for at innretningen kan skyte ukontrollert opp når den først frigjøres. Trykket under hvert celleskjørt må kontrolleres, og det må sikres kommunikasjon mellom dem slik at undertrykk unngås i enkeltceller. Det må etableres rørforbindelser til alle områder i fundamentet dersom det skal frigjøres fra bunnen. Frigjøring av plattformene fra havbunnen gjøres ved at den kan løsnes ved at det pumpes vann inn i skjørtekamrene. Nødvendig overtrykk vil være én til tre bar, avhengig av sedimenttype og skjørtekonfigurasjon. En forutsetning for at en slik frigjøringsoperasjon skal kunne lykkes, er at overtrykket ikke siver ut gjennom permeable kanaler/sprekker i sedimentene. Dette kan muligens kompenseres ved å ha stor pumpekapasitet. Når skjørtene kommer opp til havbunnsoverflaten, vil trykket forsvinne under det enkelte skjørtet. I denne fasen vil en måtte fortsette trykkoppbyggingen under gjenværende skjørt, mens en pumper ut ballastvann for å overvinne gjenværende friksjon. Dersom friksjonen er høy, vil en kunne få en kraftig bevegelse oppover når innretningen frigjøres helt. Dersom man ikke har god kontroll på deballasteringen kan det risikeres at understellet treffer havbunnen slik at det dannes brudd i skjørt- eller celle-kanter. Dersom sedimentmassen er av en slik beskaffenhet at den ikke kan gi nok jekketrykk, kan en tetningsmasse pumpes ned i skjørtekamrene. Denne vil danne en forsegling over den permeable grunnen, slik at jekketrykket kan økes.<ref>Olsen, Olav (2010): [https://www.npd.no/globalassets/1-npd/publikasjoner/rapporter/dr-techn-olav-olsen-as-disponering-av-betonginnretninger.pdf «Disponering av betonginnretninger»] {{Wayback|url=https://www.npd.no/globalassets/1-npd/publikasjoner/rapporter/dr-techn-olav-olsen-as-disponering-av-betonginnretninger.pdf |date=20200930101024 }} (PDF), npd.no</ref>

Dersom en lykkes med å frigjøre innretningen fra havbunnen, er neste utfordring at betongen eller sedimenter under innretningen kan følge med i starten og senere løsne. Dette vil kunne medføre at innretningen skyter ukontrollert opp eller mister stabiliteten. En vil også risikere at denne massen faller av under slepet, noe som kan føre til havari eller skade på andre innretninger, i første rekke rør. Tauing over bunnrammer og rørledninger bør i størst mulig grad unngås.<ref>Olsen (2010)</ref>

Plattformen taues så til land for opphogging eller gjenbruk.